Alle som blir berørt av endringene bør involveres. Dette gjelder både ledere, medarbeidere, brukere og andre parter, for eksempel politikere. Graden av involvering må stå i forhold til hvor mye man blir berørt av endringene forbedringsarbeidet medfører.

Jo flere som blir involvert i en forbedringsprosess, desto bredere vil arbeidet favne, og desto bedre vil det bli forankret i organisasjonen. Sjansen for at kulturen i organisasjonen endrer seg i tråd med endret praksis øker proporsjonalt med sjansen for at forbedringene vil vedvare.

En god måte å skape involvering er å ha med partene helt fra forbedringsarbeidet starter, og at de deltar i alle faser av prosjektet. Dette kan gjøres på mange ulike måter:

• alle parter er representert i prosjektgruppen, eller underliggende arbeidsgrupper
• alle forslag sendes til alle berørte parter til uttalelse før de vedtas
• prosjektet blir fast post på eksisterende faste møter hos alle berørte parter, og disse melder tilbake til prosjektgruppen

Det er stor forskjell på kun å informere i forhold til å aktivt involvere berørte parter. Passiv informasjon genererer sjeldent egenaktivitet utenom protester. Involvering skaper derimot engasjement og ansvarlighet.

 

Referanser

Mahler, Gustavson og Evans: Sustainability. NSH; 2007.
Oversatt til dansk: En guide til fastholdelse af praksis – veiledning og måleredskap
www.centerforkvalitetsudvikling.rm.dk

 

Kartlegging av kulturelle mønstre i organisasjonen: Utforsking av de underliggende faktorer som øker eller hindrer transformasjon av systemer av Paul Plsek og Sarah Garrett, Orlando IHI forum 2005. Oversatt av Trulte Konsmo og Michael de Vibe, GRUK Lenke:
http://www.ogbedreskaldetbli.no/metoder_verktoy/Andre_metoder/Kulturforbedring