Nye handlingsprogrammer for kreft lansert

Handlingsprogrammene er en del av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006 – 2009.

Samhandling

– Dette vil gi god og likeverdig kreftbehandling over hele landet uavhengig av hvem du er, økonomisk situasjon eller utdanning, sa helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad under lanseringen torsdag 20. desember.

Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Sosial- og helsedirektoratet sa at antall krefttilfeller har økt de siste årene og forventes fortsatt å øke.

– For å sikre et likeverdig tilbud over hele landet må sykehus som behandler kreft ha tilstrekkelig erfaring og kompetanse. I fremtiden vil enda flere pasienter ha behov for lindrende behandling. Samhandling på tvers av nivåene i helsetjenesten vil være viktig, sa Aarseth.

– Tre ønsker

Avdelingssjef Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen la vekt på tre viktige ønsker og behov.

– Oversettelse til pasientvennlige utgaver, slik at også pasientene kan holde seg orientert om egen behandling, er mitt første ønske, sa Opdalshei.

– Forskning og utvikling av nye metoder for behandling går raskt. Det andre ønsket er derfor at handlingsprogrammene oppdateres ofte. Det tredje er at det er det faglige grunnlaget og ikke økonomi som bør ligge til grunn for handlingsprogrammene. Vi i Norge bør derfor være forpliktet til å gi den beste behandlingen.

Oppdateringer

Stein Kaasa er prosjektleder for handlingsprogrammene. Han presiserte at de nye handlingsprogrammene skal oppdateres raskt.

– Ny dokumentasjon om behandling skal vurderes raskt og komme til nytte for pasienten, sa Kaasa, som også la vekt på at handlingsprogrammene er en videreføring av arbeidet spesialistene har gjort i mange år. Kost-nytte-effekten er også lagt til grunn i retningslinjene.

Erik Wist, leder for arbeidet med brystkreftretningslinjene, opplyste at 85 prosent av kvinner som får brystkreft nå er i live etter fem år. Dette er en halvert risiko sammenlignet med 1950-tallet.

– Før var det rundt 50 sykehus som opererte brystkreft og nå er det omtrent 20. Store forandringer har altså allerede skjedd i behandlingen av brystkreft og handlingsprogrammene er viktig for fortsatt god behandling og forbedringer, sa Wist.

Jon Håvard Loge har ledet arbeidet med palliasjonsretningslinjene.

– Norske studier viser at god palliasjon og omsorg både for pasienter og pårørende er viktig selv i mange år etter at pasienten er død. Selv om handlingsprogrammene er for fagfolk, ønsker jeg også at en veileder for pårørende og pasienter skal være klar i løpet av et år, sa Loge.

– For å være sikker på at retningslinjene implementeres på en tilfredsstillende måte, er det viktig med oppfølging gjennom kliniske kvalitetsregistre, sa Loge videre.

Kompetansebygging

Kjell Magne Tveit snakket på vegne av Norsk Gastrointestinal Cancergruppe (NGICG). Mage-tarm-kreft står for ¼ av alle krefttilfeller og tilsvarer ca. 5 000 tilfeller i året. Nå er tre handlingsprogrammer ferdige og 4-5 gjenstår. Imidlertid er mye av grunnlaget for disse siste nå ferdig.

– Øvelse gjør mester, og derfor er det viktig å bygge opp god kompetanse rundt operasjoner. Før var det rundt 65 sykehus som opererte endetarmskreft, nå er det om lag 25. Det har skjedd store forandringer og det vil fortsatt skje forbedringer som disse nye handlingsprogrammene vil være med på å sikre, sa Tveit.

Direktør John-Arne Røttingen i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har satt stor pris på det gode samarbeidet Kunnskapssenteret har hatt med Sosial- og helsedirektoratet og fagmiljøene.

– Handlingsprogrammene bygger på et solid fagmiljø og mange års arbeid. Samarbeidet med Kunnskapssenteret har forhåpentligvis gitt den merverdien at kunnskapsgrunnlaget er tydelig og har gitt fagmiljøene god støtte i forhold til å definere hva som er god kunnskap, sa Røttingen.

Handlingsprogrammene er publisert blant annet på Helsebiblioteket.no og er dermed tilgjengelig for alle fagfolk fra første dag.