Anoreksi: Hvordan være til hjelp når noen du kjenner rammes?

Hva er anoreksi?

Mennesker med anoreksi tror at de er tykke selv når de er svært tynne og undervektige. De går ofte gjennom mye for å unngå å legge på seg. De hopper gjerne over måltider for å slippe å spise. De kan også fremkalle brekninger, ta avføringsmidler eller trene i timevis.

Anoreksipasienter har ikke alltid innsikt i hvorfor de oppfører seg som de gjør. De kan føle skam og ha dårlig samvittighet, men forteller seg selv at de stadig må bli tynnere. Anoreksi er en svært skadelig for helsen, og det er mulig å dø av over lang tid å sulte seg.

Hvordan kan jeg vite om noen har anoreksi?

Mennesker som har spiseforstyrrelser prøver ofte hardt å holde det hemmelig. Her er noen tegn som kan tyde på at den du kjenner har anoreksi eller en annen spiseforstyrrelse:

• Spiser små porsjoner mat og hopper over måltider, selv om de ikke har spist på en stund
• Unngår visse matvarer, som kjøtt og sukkerholdig mat. I stedet fyller hun eller han tallerkenen med kalorifattig mat, som grønnsaker. Noen insisterer også på å spise disse matvarene i bestemte mengder (for eksempel ti grønne bønner eller en spiseskje ketchup)
• Oppfører seg underlig ved måltider. De kan skjære maten i små biter, smuldre den opp og flytte den rundt på tallerkenen, så det ser ut som om de spiser. De kan hamstre mat eller samle mengdevis av oppskrifter
• Ønsker ikke å spise sammen med andre
• Snakker stadig om mat
• Sier de føler seg veldig fete, mens de er veldig tynne
• Sier de er tykkere enn andre når det åpenbart ikke stemmer
• Kontrollerer stadig vekten, og hvordan de ser ut i speilet.
• Klager over at de er tunge eller at de hater deler av kroppen sin
• Tilbereder store måltider for familie og venner, men spiser ikke selv, eller spiser bare en liten porsjon med kalorifattig mat
• Er irritabel og stresset, særlig rundt måltidene
• Føler seg mette etter å ha spist bare en liten porsjon mat
• Forlater bordet under eller like etter et måltid, ofte for å gå på toalettet
• Lyver om mat og er hemmelighetsfulle. Forteller gjerne at de har spist for å unngå et måltid
• Trener nesten hele tiden
• Er så tynne at de er ”skrapa”, benenes konturer synes gjennom klærne
• Har fine, dunete hår i ansiktet
• Fryser alltid og bruker masse klær for å holde seg varm (og for å skjule avmagring)
• Drikker mye vann eller kullsyreholdig, kalorifattig drikke (som fjerner sultfølelse)
• Høyt skole- eller jobbfravær

Hvis du er forelder, så husk at mange barn og tenåringer er kresne med mat til tider. Kresenheten er ikke nødvendigvis et tegn på spiseforstyrrelse. Dersom barnet ditt har problemer med mat, så husk at de ikke alltid kan noe for det. Barnet ditt kan være redd eller skamme seg, og trenger din støtte.

Å snakke med noen om at de har en spiseforstyrrelse kan være vanskelig. De det gjelder vil kanskje ikke innrømme å ha et problem, de kan bli sinte og kan si at de ikke ønsker hjelp. Mennesker som har anoreksi har gjerne forestillinger om at andre prøver å få dem til å gå opp i vekt. Situasjonen kan ende med at du føler deg handlingslammet og rådløs. Det viktigste er å oppmuntre din venn eller slektning til å oppsøke lege. Du kan tilby å være med til legen dersom den det gjelder føler at det vil være en hjelp. Men selv om din venn eller slektning ikke er klar for å gå til legen, kan du fortsatt være der for henne eller ham, og tilby din støtte.

Du kan også ha nytte av å snakke med noen om dine bekymringer. Legen din kan sette deg i kontakt med en lokal støttegruppe for mennesker med anoreksi og deres familier. I slike grupper kan du få råd om hvordan mestre det å være nær pårørende til noen med spiseforstyrrelse.

Hvilke behandlinger virker?

For å bli bedre må anoreksipasienter gjøre tre viktige ting: begynne å spise mer, legge på seg, og endre hvordan de tenker om seg selv og mat.

Dessverre fins det lite god forskning om hvordan behandle anoreksi, så det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan en kan få til bedring. En ting forskning likevel viser er at det å få tidlig behandling kan gjøre det lettere å bli frisk. Men også når noen har hatt anoreksi lenge, er det viktig at de søker hjelp. Jo lengre noen sulter seg, desto mer fysisk skadelig er det.

Fagfolk kan hjelpe anoreksipasienter til å legge på seg. Spesialister kan gi råd om hva pasienten bør spise og følge opp nøye. De kan også gi råd om hvorvidt vitamin-og mineraltilskudd er nødvendig. Studier har vist at folk som får profesjonell anoreksibehandling foretrekker en mer avslappet tilnærming til det å øke vekten, fremfor en autoritær og streng tilnærming. Vektøkning er like sannsynlig med en avslappet tilnærming. En avslappet tilnærming innebærer at pasientene ikke blir nektet å gjøre ting de liker (som for eksempel å shoppe sammen med venner) hvis de ikke legger på seg som avtalt hver uke.

Samtalebehandling (psykoterapi) synes ofte å hjelpe personer med anoreksi, men mer forskning er nødvendig å kunne si dette sikkert. Familieterapi, der andre familiemedlemmer deltar i terapitimer med pasienten, har vist seg å kunne hjelpe pasienten med å gå opp i vekt. Kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi har også vist seg nyttig. Disse behandlingsformene fokuserer på hvordan symptomer og atferd som forårsakes av anoreksi, kan påvirke andre mennesker så vel som den som har anoreksi.

Behandling på sykehus er avgjørende viktig for noen mennesker med anoreksi. De fleste klarer seg likevel like bra om de bor hjemme og går til samtaler på en poliklinikk. Det fins ingen gode undersøkelser som viser at behandling med antidepressiva eller andre medisiner hjelper mennesker med anoreksi.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Hvis du bekymrer deg for at noen du kjenner har anoreksi kan du få mer informasjon fra IKS, interessegruppe for spiseforstyrrelser, på http://www.iks.no/iks/spiseforst/

Foreningen kan også sette deg i kontakt med lokallag for mennesker med spiseforstyrrelser og deres pårørende. IKS har også en egen informasjons- og krisetelefon på nr. 22 42 22 22 (man-tors. 9.30-14.30.tors.18-21). Å snakke med
andre i samme situasjon kan gi deg støtte og hjelp.