Hva er den kliniske effekten av tvangsbruk overfor barn og ungdom i psykisk helsevern?
Ifølge Helsedirektoratets tiltaksplan for redusert bruk av tvang i psykisk helsevern finnes det lite kunnskap om hvilke effekt tvangsinnleggelser, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler har på behandlingsresultatet for barn og unge.
Tiltaksplanen skal bidra til mindre bruk av tvang i psykisk helsevern og er utarbeidet av Helsedirektoratet i nært samarbeid med brukerorganisasjoner og fagfeltet. Hovedmålene er økt frivillighet, kvalitetssikret bruk av tvang, økt kunnskap og bedre dokumentasjon av tvangsbruk overfor mennesker med psykiske lidelser.
I kapittel 4 beskrives tiltak, mål og overordnede verdier ved tvangsbruk overfor barn og ungdom.
Direktoratet mener det er grunn til å tro at konsekvensene av å bruke tvang overfor barn og ungdom vil være forskjellig avhengig av barnets/ungdommens psykiske status, evne og mulighet til selvkontroll og autonomi, samt tidligere erfaringer når det gjelder opplevde krenkelser eller traumer. Måten tvangstiltakene iverksettes på vil også kunne være av betydning.
Situasjoner der bruk av tvang anses som nødvendig vil ofte ha et akutt preg. Godt implementerte rutiner hos de ansvarlige er avgjørende for å skape mest mulig forutsigbarhet i en i utgangspunktet uforutsigbar situasjon. Eventuelle skadevirkninger av tvangsbruk kan også søkes redusert ved at personalet hjelper barnet eller ungdommen til å bearbeide opplevelsen i etterkant.
Se hele tiltaksplanen
(lenke oppdatert 16.01.2012)
Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern. Sosial- og helsedirektoratet, 2006.
Dokumentet er også tilgjengelig under emneområdet "akuttpsykiatri" i venstremenyen.
