Hva er effekten av selvhjelpsgrupper?
Opptrappingsplanen for psykisk helse vektlegger betydningen av selvhjelpsarbeid for pasienter med psykiske lidelser. Samtidig understreker myndighetene behovet for økt kunnskap om blant annet virkningsmekanismer i selvhjelpsgrupper. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har derfor oppsummert tilgjengelig kunnskap om effekten av selvhjelpsgrupper for mennesker med angst eller depresjon.
Selvhjelp er et begrep som brukes i mange sammenhenger og på ulike måter. Nasjonal plan for selvhjelp definerer selvhjelp
på følgende måte:
«Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den
retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv».
Kunnskapssenteret foretok litteratursøk etter systematiske oversiktsartikler og randomiserte kontrollerte studier som omfattet pasienter med angst eller depresjon som primærdiagnose. Intervensjonen var selvhjelpsgrupper, og sentrale utfallsmål var endring i livskvalitet, sykdomstilstand og funksjonsnivå.
Tross omfattende søk identifiserte forskerne kun én primærstudie som tilfredsstilte inklusjonskriteriene for oppsummeringen. Denne studien viser at selvhjelpsgrupper reduserte depressive symptomer hos kvinner og menn mellom 18 og 60 år.
Dokumentasjonsgrunnlaget er imidlertid meget svakt og viser kun at det er behov for mer forskning på feltet. Slik forskning bør ikke bare fokusere på virkningen av selvhjelpsarbeid, men også undersøke mekanismene og prosessene ved selvhjelpsgrupper. Målet er mer å forstå fenomenet enn å evaluere det ved å undersøke effektene av tiltaket.
En slik forståelse kan i følge Kunnskapssenteret kun oppnås ved å benytte andre metodiske tilnærminger enn kontrollerte studier. For eksempel vil intervju og observasjon av pasientgruppene kunne gi god kunnskap om selvhjelpsgrupper.
Les rapporten:
Effekt av selvhjelpsgrupper ved angst og depresjon. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2006.
