Detaljert informasjon om medikamentene og tiltakene som omtales i sammendraget er tilgjengelig via lenkene nederst på siden(red.anm.).

• Unormal utvikling er tilstede før tre års alder. En firedel av rammede barn viser utviklingsmessig regresjon med tap av tidligere ervervede ferdigheter.
• En tredel av barn med autisme har epilepsi, og tre firedeler har psykisk utviklingshemming. Bare 15 prosent av voksne med autisme lever selvstendige liv.
• Tvilling- og familiestudier tyder på at de fleste tilfeller av autisme oppstår på grunn av en kombinasjon av genetiske faktorer. Autisme forårsakes ikke av faktorer under svangerskap eller av MMR-vaksinen.

Randomiserte kontrollerte studier som benytter standardiserte målingsverktøy korrelerer muligens ikke tilstrekkelig for individuell bedring i funksjonsnivå. Det kan derfor være vanskelig å anvende resultater fra slik forskning i praksis.

Noen tiltak administreres av (eller i samarbeid med) foreldre, og kan utføres i hjemmet. Betraktninger om de direkte økonomiske kostnadene, indirekte kostnader (gjennom mulig tap av arbeidsinntekt), og innvirkning på forhold innenfor familien (til søsken eller ektefelle) må vurderes opp mot sannsynlige og mulige funksjonsbedringer hos barnet.

Det mangler dokumentasjon av god kvalitet på effekten av tverrfaglige tidlige intervensjonprogrammer, og for andre behandlinger for barn med autisme.

• Det er konsensus, som støttes av en liten randomisert kontrollert studie, om at anvendt atferdsanalyse(ABA)sannsynligvis er gunstig for barn med autisme.
• Foreldreprogrammet More Than Words  kan forbedre kommunikasjon mellom foreldre og barn. Det samme gjelder for programmet Child`s Talk.
• Tross manglende forskningsdata er det også konsensus om at foreldreprogrammene APP og TEACCH kan ha positiv effekt.
• Det er ukjent om programmene Early Bird Programme, Portage scheme, Relationship development intervention, Social Stories eller Son-Rise er nyttig for barn med autisme.
• Metylfendiat kan redusere hyperaktivitet, men også øke sosial tilbaketrekking og irritabilitet hos barn med autisme. Overvåking av vekst og blodtrykk er påkrevd.

Risperidon kan bedre atferd hos barn med autisme, sammenlignet med placebo, men bruken begrenses på grunn av bivirkninger som vektøkning, søvninghet og skjelvinger.

Det er konsensus om at selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater) bedrer symptomer hos barn med autisme, selv om det ikke er funnet noen randomiserte kontrollerte studier. Bivirkninger fra SSRI-preparater inkludert mulig økt agitasjon, fiendtlighet og selvmordstanker er godt dokumentert.

Grunnet lite forskningsdata er det usikkert om auditativ integrasjonstrening, ”Chelation”, sensorisk integrasjonstrening, en gluten- og kaseinfri diett, fordøyelsesenzymer, omega 3 fiskeolje, sekretin, vitamin A, vitamin B med tillegg av magnesium, eller vitamin C er gunstig for å behandle barn med autisme.

Lenker til hele oversikten i Clinical Evidence:
Tiltak | Hovedpunkter | Om tilstanden | Oppdateringer | Retningslinjer | Referanser | Kommentarer

Basert på litteratursøk i mai 2006. Publisert hos Clinical Evidence i juni 2007. Oversatt til norsk av Arne Jan Hjemsæter, Ragnar Nesvåg og Trond Bjørnerud.