Detaljert informasjon om medikamenter og tiltak som omtales i sammendraget er tilgjengelig via lenken “Hovedpunkter” nederst på siden(red.anm.)

Det fins tre tilnærminger til behandling av opiatavhengighet.

• Stabilisering skjer vanligvis ved substitusjonsbehandlinger for opiater, og har som mål å sikre at medikamentbruken blir uavhengig av pasientens psykiske tilstand (for eksempel "sug" (craving) og humør) og uavhengig av omstendigheter (som økonomi og fysisk oppholdssted).
• Den neste fasen er å nedtrappe eller avgifte fra opiater.
• Det endelige målet er å forebygge tilbakefall.

Metadon og buprenorfin bidrar til å stabilisere opiatbruk ved at de reduserer bruk av heroin og bidrar til å holde mennesker i behandlingsprogrammer.

• Metadon og buprenorfin synes like effektive for å stabilisere bruk av opiater.

Metadon, buprenorfin og alfa 2 adrenoceptor-agonister (lofexidin, klonidin) kan alle hjelpe mennesker ved nedtrapping av illegalt opiatbruk.

• Lofexidin og klonidin kan være mindre effektive enn metadon og buprenorfin ved nedtrapping, selv om dokumentasjonen for dette er svak.

Ultra-rask nedtrapping kan hjelpe ved avrusning, men det foreligger betydelig sikkerhetsrisiko ved å holde mennesker tungt sedert eller under narkose i en dag, og resultatene er ikke bedre.

Naltrekson kan bidra til å forhindre tilbakefall av heroinbruk hvis den kombineres med psykososial behandling.

Oversikten er basert på litteratursøk i mai 2008 og publisert av Clinical Evidence i juli 2009. Oversatt til norsk av Arne Jan Hjemsæter, Runar Eggen og Øystein Eiring.