Skriv ut artikkel

Clinical Evidence på norsk

Posttraumatisk stresslidelse - Sammendrag

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er preget av invalidiserende symptomer der den som rammes gjenopplever en traumatisk hendelse, har unngåelsesatferd, og ekstrem årvåkenhet (f.eks, irritabilitet eller vaktsomhet), som varer i minst en måned.

20.09.2007 | Clinical Evidence

Detaljert informasjon om medikamenter og tiltak som omtales i sammendraget er tilgjengelig via lenken “Hovedpunkter” nederst på siden (red.anm.).

  • PTSD kan ramme 10 % av kvinner og 5 % av menn i løpet av livet, og symptomene kan vedvare i flere år.
  • Risikofaktorer omfatter vesentlige traumer, mangel på sosial støtte, peritraumatisk dissosiasjon, og tidligere psykiatriske eller personlighetsrelaterte faktorer.

Multippel-sesjon traumefokusert CBT (kognitiv atferdsterapi) kan være effektivt for å forhindre utvikling av PTSD hos mennesker med psykiske plager etter en traumatisk hendelse.

  • Imidlertid vet vi ikke om multippel-sesjon traumefokusert CBT er nyttig for personer som har opplevd en traumatisk hendelse, men som ikke har vært diagnostisert med psykiske plager etter hendelsen.

Vi vet ikke om antiepileptika,  /0} antihypertensiva, hydrokortison, multippel-sesjon kollaborativ traumestøtte , multippel-sesjon undervisning , enkelt-sesjon gruppedebriefing eller temazepam er nyttig for å forebygge PTSD.

Hos mennesker med PTSD bedrer traumefokusert CBT PTSD-symptomer, sammenliknet med ingen behandling eller med andre psykologiske tiltak, herunder stressmestring og nåtids-sentrert terapi. EMDR (Eye Movement Desensitisation and Reprocessing) virker like effektivt som traumefokusert CBT i behandling av kronisk PTSD.

Paroksetin kan bedre symptomer hos personer med PTSD. Imidlertid ser ikke, venlafaksin ut til å være effektivt for å bedre symptomene, og fordelene med fluoksetin er uklare.

Lenker til hele oversikten i Clinical Evidence:
Tiltak Hovedpunkter Om tilstanden Oppdateringer Retningslinjer Referanser Kommentarer

Oversikten er basert på litteratursøk i mars 2009 og publisert av Clinical Evidence i februar 2010. Oversatt til norsk av Arne Jan Hjemsæter, Runar Eggen og Øystein Eiring.

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk