Detaljert informasjon om medikamenter og tiltak som omtales i sammendraget er tilgjengelig via lenken “Hovedpunkter” nederst på siden(red.anm.).

• Opp til 5 prosent av befolkningen lider av GAD. De fleste som rammes har også andre helseproblemer. Mindre enn halvparten av individene med GAD er symptomfrie i løpet av 5 år.
• GAD kan ha en genetisk komponent, og har også blitt forbundet med tidligere psykiske traumer eller andre typer traumer.

GAD hos voksne:
CBT, kognitiv atferdsterapi (inkludert eksponering, avslapping og kognitiv restrukturering), reduserer angst og depresjon sammenlignet med ingen eller vanlig behandling (”treatment as usual”). Det er uklart om CBT er mer effektivt enn støtteterapi.

Forskjellige medikamentelle behandlinger, slik som benzodiazepiner, buspiron, hydroxysin, antidepressiver og pregabalin kan alle redusere angstsymptomer hos pasienter med GAD, men de kan ha ubehagelige bivirkninger, og de fleste studiene som er gjennomført, har vært kortvarige.

• Benzodiazepiner øker risikoen for avhengighet, sedasjon, ulykker og kan ha skadelig effekt på barnet dersom preparatene benyttes under svangerskapet.
• Buspiron kan ha mindre nytteverdi hos personer som nylig har brukt benzodiazepiner.
• Antidepressiva (imipramin, paroxetin, sertralin, escitalopram, venlafaxin og opipramol) har vist seg å redusere symptomer sammenlignet med placebo, men antidepressiva kan forårsake en rekke bivirkninger, inkludert tretthet, svimmelhet, økt falltendens, kvalme og seksuell dysfunksjon.
• Generelt har sammenligninger mellom forskjellige antidepressiva vist lik effekt i forhold til å redusere angst, men en studie fant noe støtte for at escitalopram virker bedre enn paroxetin.

Antipsykotiske medikamenter kan redusere angst hos individer som ikke har effekt av annen behandling, men medikamentene kan gi kraftige bivirkninger som for eksempel tretthet og bevegelsesforstyrrelser. Det er usikkert om abecarnil hjelper mot angst.

GAD hos barn og ungdom:
CTB reduserer symptomene ved GAD sammenlignet med ingen behandling.

De fleste studiene på effekt av CTB hos barn og ungdom omfatter også deltakere med andre angstlidelser. Clinical Evidence fant ingen studier som inkluderte barn under 6 år, eller barn og ungdom med diagnosen GAD alene.

Det er begrenset kunnskap om nytteverdien av antidepressiva hos barn og ungdom med GAD. SSRI preparater(sertralin, fluvoksamin, fluoksetin)har vist noe positiv effekt, men foruten kjente bivirkninger gir antidepressiver ofte magesmerter og kvalme hos pasientgruppen.

Det er ikke funnet bevis for nytte av benzodiazepiner, buspiron, hydroksyzin, abecarnil, pregabalin, antipsykotika eller anvendt avslapping( ”applied relaxation”) hos barn og unge med GAD.

Lenker til hele oversikten i Clinical Evidence:
Tiltak Hovedpunkter Om tilstanden Oppdateringer Retningslinjer Referanser Kommentarer

Oversikten er basert på litteratursøk i mars 2007og publisert av Clinical Evidence i november 2007. Oversatt til norsk av Rolf Wynn, Arne Jan Hjemsæter og Trond Bjørnerud.