Premenstruelt syndrom - Sammendrag
En kvinne har premenstruelt syndrom (PMS) dersom hun klager over tilbakevendende psykiske og/eller fysiske symptomer som oppstår under lutealfasen av menstruasjonssyklusen. Symptomene forsvinner ofte av seg selv mot slutten av menstruasjonen. Symptomenes alvorlighetsgrad kan variere mellom kvinner.
Detaljert informasjon om medikamenter og tiltak som omtales i sammendraget er tilgjengelig via lenken “Hovedpunkter” nederst på siden(red.anm.).
- Premenstruelle symptomer forekommer hos 95 % av alle kvinner i fruktbar alder. Alvorlige, invalidiserende symptomer (PMS) forekommer hos om lag 5 % av disse kvinnene.
- Det er ingen enighet om hvordan symptomenes alvorlighetsgrad skal vurderes, noe som har ført til en rekke forskjellige symptomskalaer. Denne situasjonen gjør det vanskelig å sammenlikne data om behandlingseffekt for tilstanden.Den sykliske naturen til tilstanden gjør det også vanskelig å gjennomføre randomiserte kontrollerte studier.
- Det fins lite god dokumentasjon for de behandlingene som er tilgjengelige, og valg av behandling er i hovedsak styrt av personlige valg. Behandleren spiller en sentral rolle i å tilrettelegge dette valget, og i å berolige kvinner med PMS, uten samtidige gynekologiske problemer, om at det ikke er noe alvorlig galt.
Medikamentelle behandlinger kan være effektive for å redusere premenstruelle symptomer, men noen av disse er forbundet med betydelige bivirkninger.
- Det fins god dokumentasjon for at spironolakton forbedrer stemningsleiet og somatiske symptomer hos kvinner med PMS.
- Alprazolam (i lutealfasen), metolazon og NSAIDs (for eksempel mefenaminsyre og naproksen natrium) kan også være effektive i behandling av de viktigste fysiske og psykologiske symptomene ved PMS.
- Buspiron (i lutealfasen eller kontinuerlig) og gonadorelin-analoger ser ut til å forbedre generelle, selvrapporterte symptomer. Gonadorelin er effektivt i å forbedre symptomer, men er forbundet med alvorlig risiko for osteoporose når det brukes i mer enn 6 måneder.
- Andre medikamentelle behandlinger som klomipramin, danazol, og SSRIer kan redusere psykologiske symptomer, men er forbundet med alvorlige bivirkninger.
Vi vet ikke om progesteron er effektivt i å redusere symptomer på PMS. Det finnes dokumentasjon på at progesteron-liknende medikamenter reduserer premenstruelle symptomer, men både progesteron og progesteron-liknende medikamenter er assosiert med flere bivirkninger.
- Vi vet ikke om andre hormonelle behandlinger som østrogen og tibolon er effektive i å redusere symptomer på PMS.
- Orale antikonseptiva som inneholder drospirenon (24 / 4 skjema [24 av 28 dager]), er sannsynligvis effektive for å redusere symptomer på PMS.
Det fins ikke nok dokumentasjon til at vi kan vurdere effekten av kognitiv atferdsterapi for behandling av psykiske symptomer ved PMS.
Vi vet ikke hvor effektivt fysiske terapiteknikker ( lysterapi , kiropraktisk manipulasjon , fysisk trening , refleksologi , avslapning og akupunktur) er for å lindre symptomer på PMS.
Vi fant dokumentasjon for at pyridoksin (vitamin B6) reduserer de samlede symptomene på PMS. Kalsiumtilskudd kan også være effektivt.
- Vi vet ikke om andre tilskudd, for eksempel nattlysolje eller magnesium, er nyttige i behandling for PMS.
Kirurgi er indisert bare hvis det eksisterer samtidige gynekologiske problemer.
- Det er enighet om at hysterektomi med bilateral ooforektomi eller laparoskopisk bilateral ooforektomi nesten fullstendig fjerner symptomer på PMS, men vi fant ingen randomiserte kontrollerte studier som undersøker dette.
- Vi vet ikke om endometrial ablasjon har samme effekt.
Tiltak Hovedpunkter Om tilstanden Oppdateringer Retningslinjer Referanser Kommentarer
Oversikten er basert på litteratursøk i juli 2009 og publisert av Clinical Evidence i desember 2009. Oversatt til norsk av Arne Jan Hjemsæter, Runar Eggen og Øystein Eiring.


