Clinical Evidence på norsk
Bulimia nervosa - Sammendrag
Opptil 1 % av unge kvinner kan ha bulimia nervosa. Lidelsen er preget av en intens opptatthet av kroppsvekt, episoder med ukontrollert overspising og bruk av ekstreme tiltak for å motvirke de fryktede effektene av overspising.
Detaljert informasjon om medikamenter og tiltak som omtales i sammendraget er tilgjengelig via lenkene nederst på siden(red.anm.).
- Personer med bulimi kan ha normal vekt, noe som gjør det vanskelig å diagnostisere tilstanden.
- Fedme er assosiert med både økt risiko for bulimi og en dårligere prognose. Det samme gjelder personlighetsforstyrrelser og rusmisbruk.
- Etter 10 år vil halvparten av personer med bulimia nervosa bli helt friske, en tredjedel vil bli delvis friske, og 10 % til 20 % vil fortsatt ha symptomer.
Kognitiv atferdsterapi for bulimia nervosa kan bedre kliniske problemer ved bulimia nervosa sammenlignet med ingen behandling, og kan være like effektivt i å redusere symptomer som interpersonlig psykoterapi etter 1 år, eller være like effektivt som andre psykologiske behandlinger, eller antidepressiva. Vi fant imidlertid ingen RCTer (randomiserte kontrollerte studier) av tilstrekkelig kvalitet til å sammenligne effekten av interpersonlig psykoterapi med ventelistekontroll.
- Vi vet ikke om andre psykologiske behandlinger som for eksempel kognitivt orientert terapi, hypnoatferdsterapi, dialektisk atferdsterapi eller motivasjonsforsterkende terapi er mer effektive enn ventelistekontroll i å bedre symptomene da vi kun fant noen få studier på disse temaene.
- Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne anbefale å styrke kognitiv atferdsterapi ved å legge til eksponering og responsprevensjon (ERP)
- Ren eller uguidet selvhjelpsorientert kognitiv atferdsterapi (CBT) er sannsynligvis ikke mer effektiv enn ventelistekontroll i å redusere overspising.
- Dokumentasjonen for veiledet selvhjelpsorientert CBT er utilstrekkelig på grunn av høyt frafall i studiene.
Noen antidepressiva ( fluoksetin, citalopram, desipramin og imipramin ) kan bedre symptomene hos personer med bulimia nervosa sammenliknet med placebo.
- Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) kan øke remisjonsrater sammenlignet med placebo, men kan kanskje ikke redusere bulimi-symptomer eller depresjonsskårer.
- Vi vet ikke om andre antidepressiva ( mirtazapin , reboksetin , eller venlafaksin ) kan bedre symptomer eller remisjon hos mennesker med bulimia nervosa.
Vi vet ikke om vedvarende antidepressiv behandling kan opprettholde en reduksjon i oppkastfrekvensen sammenlignet med avslutning av behandling hos mennesker i remisjon.
Vi vet ikke om å kombinere farmakoterapi med psykoterapi forbedrer utfallet. Studier som har antydet at kombinasjonsbehandling kan forsterke utfall, har vært begrenset i statistisk styrke.
Lenker til oversikt om Bulimia Nervosa i Clinical Evidence:
Tiltak Hovedpunkter
Om tilstanden
Oppdateringer
Retningslinjer
Referanser
Kommentarer
Oversikten er basert på litteratursøk i januar 2010 og publisert av Clinical Evidence i juli 2010. Oversatt til norsk av Arne Jan Hjemsæter, Runar Eggen og Øystein Eiring.


