Skriv ut artikkel

Clinical Evidence på norsk

Bulimia nervosa - Sammendrag

Opptil 1 % av unge kvinner kan ha bulimia nervosa. Lidelsen er preget av en intens opptatthet av kroppsvekt, episoder med ukontrollert overspising og bruk av ekstreme tiltak for å motvirke de fryktede effektene av overspising.

20.09.2007 | Clinical Evidence

Detaljert informasjon om medikamenter og tiltak som omtales i sammendraget er tilgjengelig via lenkene nederst på siden(red.anm.).

  • Personer med bulimi kan ha normal vekt, noe som gjør det vanskelig å diagnostisere tilstanden.
  • Fedme er assosiert med både økt risiko for bulimi og en dårligere prognose. Det samme gjelder personlighetsforstyrrelser og rusmisbruk.
  • Etter 10 år vil halvparten av personer med bulimia nervosa bli helt friske, en tredjedel vil bli delvis friske, og 10 % til 20 % vil fortsatt ha symptomer.

Kognitiv atferdsterapi for bulimia nervosa kan bedre kliniske problemer ved bulimia nervosa sammenlignet med ingen behandling, og kan være like effektivt i å redusere symptomer som interpersonlig psykoterapi   etter 1 år, eller være like effektivt som andre psykologiske behandlinger, eller antidepressiva. Vi fant imidlertid ingen RCTer (randomiserte kontrollerte studier) av tilstrekkelig kvalitet til å sammenligne effekten av interpersonlig psykoterapi med ventelistekontroll.

Noen antidepressiva ( fluoksetin, citalopram,   desipramin og imipramin ) kan bedre symptomene hos personer med bulimia nervosa sammenliknet med placebo.

Vi vet ikke om vedvarende antidepressiv behandling kan opprettholde en reduksjon i oppkastfrekvensen sammenlignet med avslutning av behandling hos mennesker i remisjon.

Vi vet ikke om å kombinere farmakoterapi med psykoterapi   forbedrer utfallet. Studier som har antydet at kombinasjonsbehandling kan forsterke utfall, har vært begrenset i statistisk styrke.

Lenker til oversikt om Bulimia Nervosa i Clinical Evidence:
Tiltak Hovedpunkter Om tilstanden Oppdateringer Retningslinjer Referanser Kommentarer

Oversikten er basert på litteratursøk i januar 2010 og publisert av Clinical Evidence i juli 2010. Oversatt til norsk av Arne Jan Hjemsæter, Runar Eggen og Øystein Eiring.

Del saken|

Helsebiblioteket.no | Ansv. redaktør: Prof. dr.med. Magne Nylenna | Om oss
Tlf.: 464 00 486 | E-post: redaksjonen@helsebiblioteket.no | Vilkår for bruk