Pas. - person eller objekt? Fagspråk kan bli til maktspråk. Ill.foto: bttoro, iStockphoto

I det siste har jeg forundret meg over språket som brukes i henvendelser og epikriser som kommer fra psykisk helsevern for voksne. Og jeg får litt vondt i magen når jeg leser setninger som, ”Det vurderes at pasienten ikke er egnet for innsiktsorientert psykoterapi, og henvises derfor til støttesamtaler i kommunen”.

Og så er det denne bruken av ”pas.”. Tar det for lang tid å skrive pasienten? Og hvorfor bruker man ikke bare navnet til personen? Et annet sted leste jeg ”Pasientens tilstand synes tydelig stabilisert”. Blir ikke personen det gjelder veldig objektivisert av et slikt språk? Er dette egentlig gunstig når man tenker på hvilket felt vi jobber innenfor?

Les hele debattinnlegget her

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om diagnostikk og utredning og psykisk helsearbeid, eller gå til siste nummer av PsykNytt.