Fra 1960-tallet ble institusjonspsykiatrien i mange land bygget ned. Pasienter med alvorlige mentale lidelser ble i stedet behandlet i poliklinikker, dagsentre eller i kommunale helsesentre (tradisjonell pleie). En kraftig øking i reinnleggelser førte til mistanke om at disse tiltakene var ineffektive. Tjenestene utenfor institusjon mistet kontakten med sine pasienter og klarte ikke møte deres komplekse psykiatriske og sosiale behov.