Helsearbeidere bør drive beste praksis – i tråd med all gyldig og tilgjengelig forskning. Men å finne og kvalitetsvurdere all relevant forskning selv er en massiv oppgave, og heldigvis unødvendig. Det fins en snarvei til beste praksis – kjennskap og bruk av gode, forskningsbaserte retningslinjer. Slike retningslinjer lover mye:

• de støtter og fremmer klinisk praksis
• de gjør pasientbehandlingen mer effektiv
• de sørger for bedre resultater av behandlingen

Hjelp for den perplekse

Men kanskje er du like langt – for på samme måte som med forskningsartikler varierer også kvaliteten på kliniske retningslinjer sterkt. Noen er av dårlig kvalitet, og mange inneholde motstridende anbefalinger. Hvordan kan du vite om en retningslinje er så god at du trygt kan bruke den på pasientene? Svaret er Agree.

Agree-verktøyet gir verdens mest anerkjente hjelp – når oppgaven er å vurdere kvaliteten på en retningslinje. Verktøyet er et produkt av nittitallet, da det gradvis ble klart at dersom retningslinjer skal gi bedre pasientbehandling bør de fylle visse, minimums kvalitetskriterier.

Seks par Argusøyne

Agree gjør det mulig å vurdere kvaliteten av retningslinjen fra seks vinkler:

• Hvor klar er retningslinjens omfang og formål? Er det tydelig hvilke spørsmål retningslinjen forsøker å svare på? For hvilken pasientgruppe den gjelder? Hvilket overordnet mål den har?
• I hvilket omfang har forfatterne har involvert viktige medspillere? Ble helsearbeiderne som skal bruke retningslinjene tatt med på råd? Ble pasientenes stemme hørt?
• Hvor systematisk og grundig har forfatterne samlet inn dokumentasjonen? Hvordan har forfatterne samlet inn og satt sammen dokumentasjonen? Hvilke metoder ble brukt da de formulerte anbefalingene -og for å oppdatere de? Er anbefalingene lenket direkte til den understøttende dokumentasjonen? Ble retningslinjen vurdert av noen som ikke var med og laget den –før den publisert?
• Hvor klar er presentasjonen? Er den enkel og lett å forstå? Lett å bruke i forhold til enkelpasienter? Brukervennlig? En god retningslinje gir både klar informasjon om ulike valg, og om de sannsynlige konsekvensene.
• Hvor anvendelig er retningslinjen? Hvilke konsekvenser har det for organisasjonen å bruke retningslinjen –ikke minst hva gjelder kostnader? Kan den i det hele tatt brukes innenfor dagens organisering? Er den forenlig med rutinemessig praksis?
• Hvor uavhengig har redaksjonen vært? Hvor uavhengige er anbefalingene, og er mulige interesseekonflikter erkjent? Står det svart på hvitt at de som har finansiert retningslinjen ikke har hatt inflytelse på den endelige anbefalingene?

Også i Norge

Agree fins i norsk oversettelse – og brukes nå av det offentlige nettstedet Helsebiblioteket.no. Psykisk helse-delen av nettsidene har begynt å kvalitetsvurdere norske retningslinjer på psykisk helse-feltet ved Agree – se www.helsebiblioteket.no/psykiskhelse . Først ute er en kvalitetsvurdering av en fersk, nasjonal retningslinje om ambulante akutt-tjenester ved distriktspsykiatriske sentra, utført av psykolog Arne Jan Hjemsæter i Sykehuset Innlandet.

Det norske verktøyet finner du her.

Fakta om Agree

• Står for ”Appraisal of Guidelines Research and Evaluation”.
• Startet som et EU-prosjekt som gikk over fire år frem til 1998. Hovedpoenget var å utvikle et verktøy for å evaluere retningslinjer. I tillegg var målet å harmonisere utviklingen av retningslinjer i Europa, for å unngå dobbeltarbeid.
• Bygger på et internasjonalt samarbeide av forskere og beslutningstakere som arbeider for å forbedre kvalitet og effektivitet av kliniske retningslinjer. Er en del av et felles rammeverk for utvikling, rapportering og evaluering av retningslinjer.
• Utviklet av en gruppe forskere fra tretten land.
• Første utgave ble publisert i 2001.
• Oversatt til tretten språk, inkludert norsk.
• Gjelder ikke det faglige innholdet i retningslinjen men metoden som er benyttet for å lage den. Forskning viser at når kvaliteten vurdert ved Agree-verktøyet er god, er det sannsynlig at også innholdet er godt.
• Kan bli avløst av en ny versjon i løpet av få år – Agree II.

Kilde: www.agreecollaboration.org

Først publisert i InnSia, internavis for Sykehuset Innlandet.