Skal du lage en retningslinje for deg selv eller for avdelingen din? Tenk på de store, nasjonale retningslinjene for klinisk praksis. Å snekre de sammen tar mer enn en kveld. Dersom de skal være evidensbaserte, må du først gjøre et systematisk litteratursøk, og deretter kvalitetsvurdere og summere all relevant forskning på feltet. Det tar fort et år, om vi skal tro erfaringene fra de som gjør jobben skikkelig, slik at resultatet tåler å publiseres.

En del jobb

Å summere og vurdere forskningen tar tid –og så begynner jobben med å lage selve retningslinjen. Om du vil gjøre det skikkelig, bør arbeidet være i tråd med Agree-kriteriene –verdens mest anerkjente kvalitetskriterier for retningslinjer. I så fall står du foran 24 krevende oppgaver -som å inkludere alle relevante faggrupper, og pasienter, prøve ut retningslinjen på målgruppen, og innhente ekstern ekspertvurdering av retningslinjen. Da snakker vi fort om mer enn et år eller mers arbeid. Og kanskje et sjusifret antall norske kroner.

Et alternativ

Lite realistisk? Motivert for en snarvei? Den fins –og består i å ta utgangspunkt i de aller beste, internasjonale retningslinjene, og tilpasse disse lokalt. Da trenger du ikke gjøre et nitidig kunnskapssøk –det er allerede gjort. Du trenger heller ikke møysommelig å bygge retningslinjen opp fra grunnen –det er også gjort. Det du trenger å gjøre, er å modifisere retningslinjen som er laget i et land utenfor Norge, slik at den kan brukes der du jobber.

Retningslinjen du vil bruke ble laget for én kulturell og organisatorisk kontekst –jobben din er å tilpasse den slik at den kan brukes i en annen kultur og en annen organisasjon. Kanskje må den også endres så den passer med andre verdier enn den ble laget for.

Fordelene

Gevinstene ved å tilpasse heller enn å gjøre alt selv er åpenbare, fordi du

unngår dobbeltarbeid, spesielt i forhold til litteratursøket

bruker mindre bruk av tid og ressurser enn om du skulle lage en helt ny

...og dermed har du også større mulighet for å få frem en retningslinje i det hele tatt

får økt innsikt i hvor viktig kontekst er i forhold til retningslinjer

Men for den som vil basere sin praksis på gode retningslinjer fins også et tredje valg, -i tillegg til å bygge retningslinjer opp fra grunnen, og å tilpasse de internasjonale til lokale forhold. Det tredje valget er å bruke nasjonale retningslinjer i blåkopi som retningslinje for egen praksis. Noen skjeler til Ullevål, andre samler på nasjonale retningslinjer i form av hefter fra direktoratet, og putter de i hylla.

Lokalt eierskap

Slike ukritiske vedtak om å bruke nasjonale retningslinjer kan være en uklok vei: Veiledere og retningslinjer trenger lokal tilpasning for å passe med lokale forhold. I tillegg er tilpasning og bred medvirkning viktig for at lokale klinikere skal kunne føle reelt eierskap. Og forskningen som er gjort på feltet viser tydelig at de som skal bruke retningslinjen må være med og utforme den, ellers blir den ikke brukt.

De norske retningslinjene er viktige, men Norge et lite språksamfunn, og kan derfor vanskelig dekke alle viktige områder med egenproduserte retningslinjer av internasjonalt kaliber. Og da skifter fokus igjen over til tilpasning av internasjonale retningslinjer av beste kvalitet.

Lager manual

Dersom du er enig så langt -hvordan går du fram? På en stor retningslinje-konferanse i Budapest i høst, la kanadiske, nederlandske, belgiske og franske forskere fram en systematisk fremgangsmåte. De tok utgangspunkt i en rekke praktiske utfordringer for alle som vil tilpasse retningslinjer:

• Hvordan finne retningslinjene?
• Hvordan vurdere om de er relevante?
• Hvordan vurdere kvalitet og anvendelighet?
• Hvordan sikre aksept og eierskap til den tilpassede retningslinjen?

Resultatet er en manual –en oppskrift for den som vil tilpasse en god, internasjonal retningslinje til lokale forhold. Arbeidet har forskerne delt i tre faser:

• Forberedelsesfase –der deltakerne bestemmer emne og arbeidsplan
• Tilpasningsfase –der en finner aktuelle retningslinjer, vurderer og tilpasser de
• Avslutningsfase –der en finpusser den tilpassede retningslinjen og innhenter tilbakemeldinger

Du kan være med

Om denne prosessen er mindre tidkrevende enn å bygge retningslinjen opp fra grunnen, gjenstår imidlertid å se. Manualen er klar på ettervinteren –dersom du er interessert i å være med og prøve den ut er du hjertelig invitert. Foredraget i Budapest endte med en oppfordring til alle interesserte i å være med og prøve ut og forbedre manualen. Mer informasjon finner du på www.adapte.org -eller send en e-post til artikkelforfatteren: oye@helsebiblioteket.no

Kilder

Implementation research: A synthesis of the literature. University of South Florida 2005.

Guideline adaptation: A New Approach to Guideline Development. http://www.g-i-n.net/document-store/g-i-n-conferences/symposium-october-2006/budapest/2._Burgers_Guideline_adaptation.pdf/at_download/file

BMJ 1999;318:942

Først publisert i InnSia – internavis for Sykehuset Innlandet