Hva har sosioøkonomiske forhold å si for psykisk helse?
Personer med lav utdanning, fattige, de utenfor arbeidsliv og studier, enslige og skilte, samt trygde- og sosialhjelpsmottakere har betydelig dårligere psykisk helse enn resten av befolkningen. Det kommer fram i en ny rapport som Folkehelseinstituttet har utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– De som er i en vanskelig livssituasjon fra før, er også mer utsatt for psykiske plager og lidelser. Dette kalles gjerne sosial ulikhet i helse. Vi arbeider med tiltak som kan bidra til å utjevne disse forskjellene, sier Ellinor F. Major, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Rapporten «Utsatte grupper og psykisk helse» er basert på data fra levekårsundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2005. Resultatene viser at personer i utsatte grupper*, også kalt risikogrupper, dobbelt så hyppig opplever store psykiske plager sammenliknet med øvrig befolkning.
De som tilhører flere utsatte grupper samtidig er særlig utsatt. Spesielt har personer uten jobb, og som også lever alene, en høy risiko for å få psykiske plager.
Undersøkelsen fant også en klar sammenheng mellom usunn livsstil og psykisk lidelse. Blant annet er røyking, bruk av rusmidler og innaktivitet mer utbredt i utsatte grupper enn i befolkningen ellers. Forøvrig viser rapporten at det er:
- Mest narkotikabruk blant fattige og mottakere av sosialhjelp.
- Flest alkoholavhengige blant skilte/separerte og mottakere av sosialhjelp.
- Flest overvektige, røykere og innaktive blant de med lav utdanning, arbeidsløse og trygdede.
– En god psykisk helse er viktig for å mestre utfordringer vi alle møter i livet. Helsedirektoratet satser derfor mye på å gi råd om hvordan ta vare på egen psykisk helse og hvordan hjelpe andre, avslutter Major.
Les rapporten:
- Utsatte grupper og psykisk helse (PDF). Folkehelseinstituttet 2008.
*Grupper i samfunnet som grunnet livssituasjon er mer utsatt for belastninger enn andre.


Følg oss på Facebook
Følg oss på Twitter