Ambulante tjenester kan være forebyggende eller behandlende. Tanken bak ambulante team er å spare pasienten for belastninger med innleggelse, støtte pasientens håndtering av problemer i dagliglivet og å spare penger for helsevesenet. De ambulante teamene har gjerne helt spesifikke målgrupper.

På engelsk brukes gjerne uttrykket “assertive community team” istedenfor “ambulant team”. Forskning er gjennomført på bestemte typer ambulante team, som psykoseteam, rehabiliteringsteam, tidlig intervensjons-team, rusteam eller habiliteringsteam, ifølge et foredrag holdt av professor Torleif Ruud ved Ahus/UiO.

Stiftelsen GRUK gav i 2004 ut rapporten Ambulante team i rusomsorg og psykisk helsevern. Rapporten  diskuterer om – og i tilfelle hvordan – ambulant virksomhet kan organiseres og utføres. Forfatterne konkluderer med en ganske positiv anbefaling. I rapporten finner du en beskrivelse av organisering, samarbeid, sammensetning av team og praktisk utførelse av arbeidet.

Ifølge Cochrane Library har pasienter med alvorlige psykiske lidelser større aksept for bruk av ”Community mental health teams” enn for standard behandling uten team.

Flere steder i Norge har man erstattet ACT-team med lokalt samarbeid. Kunnskapssenteret gav i 2010 ut en rapport “Effekter av tverrfaglige ambulante tjenester for pasienter med kroniske sykdommer“.

Aktuelle lenker:

Ambulante team i rusomsorg og psykisk helsevern Rapport fra GRUK. 2004.

Erstatter ACT-team med lokalt samarbeid Bjørn Kvaal, Dobbeltdiagnose. 6. desember 2011.

Ambulante team Michael de Vibe, artikkel på Helsebiblioteket. No 8. desember 2009.

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les mer om barn og ungdom, psykisk helsearbeid, rus og avhengighet og schizofreni og psykose, eller gå til siste nummer av PsykNytt.