Retningslinjer for anestesi og smertelindring

Metodeboken beskriver rutiner og prosedyrer for det anestesiologiske arbeidet ved Anestesi Vest og omhandler bl.a. følgende:

• Pasientutvelgelse og vurderinger preoperativt
• Anestesimetoder
• Behandling og oppfølging etter gjennomført anestesi
• Medikamenthåndtering
• Melderutiner ved avvik

Retningslinjene omhandler utredning, behandling, ulike typer smerte og behandling av smerte hos ulike pasienttyper som;

• Smerte ved inflammatorisk revmatisk sykdom og artrose
• Smerter ved langtkommet uhelbredelig sykdom
• Nevropatisk smerte
• Søvn og smerte
• Barn og smerte
• Smerte hos eldre
• Smerte hos rusmiddelmisbrukere

Hensikten med denne standarden er å sikre tilfredsstillende anestesiologisk praksis. Den omhandler følgende:

• Organisering og ansvarsforhold
• Kontroll og bruk av medisinsk teknisk utstyr
• Preoperativ vurdering, tilsyn og informasjon
• Gjennomføring av anestesiologisk arbeid
• Overvåkning og monitorering under anestesi og overvåking etter anestesi
• Dokumentasjon
• Spesielle krav ved hjemsendelse samme dag

Som vedlegg finnes ASA-klassifikasjon og sedasjonsgrader.

Denne standarden er for tiden under revisjon, Nye Standard for anestesi-revisjon 01.09.09

Denne retningslinjen er et terapikapitel som bl.a. omhandler forberedelser til anestesi, anestesimetoder og postoperativ fase.

Rundskriv til landets helseforetak og landets somatiske sykehus. Denne er nå erstattet av Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende.

Boken er revidert versjon per høsten 2009 og inneholder nå 80 metoder/rutiner. 

I tillegg til klinikk, diagnostikk og behandling av en lang rekke akuttmedisinske tilstander er det beskrevet praktiske rutiner for bl.a. informasjon til pasient og pårørende, dokumentasjon og registrering og melding av skade, uhell og dødsfall. Metodeboken inneholder også rutiner for vakthavende leger og intensiven i tillegg til en katastrofe- og beredskapsplan.

Kvalitetsvurderingen over tilhører versjonen som ble oppdatert og revidert i mai 2007.

Standarden omhandler følgende: Organisering og ledelse. Leder av intensivavsnitt - kvalifikasjonskrav og oppgaver. Anbefalte kriterier for utstyr og for utforming og bemanning av intensivavsnitt. Krav til service og sykehusinfrastruktur. Inn- og utskrivningskriterier. Krav til dokumentasjon. Videre- og etterutdanning.

Formålet med arbeidet bak denne retningslinjen var bl.a. å diskutere om og hvordan lindrende sedering til døende kan gis på en medisinsk faglig, juridisk og etisk akseptabel måte. Den omhandler:

• Bruk av lindrende sedering
• Sentrale rettsregler og verdier
• Indikasjoner for lindrende sedering og diagnostiske problemer
• Forutsetninger for at lindrende sedering til døende skal kunne anvendes
• Beslutningsprosessen
• Gjennomføring av behandlingen
• Retningslinjer for lindrende sedering til døende

Veilederen omhandler bl.a. når begrensning av livsforlengende behandling bør vurderes, beslutningsprosessen, håndtering ved uenighet om beslutning, gjennomføring når livsforlengende behandling begrenses og krav om dokumentasjon i tillegg til etiske perspektiv og juridiske forhold. Den har et kort sammendrag innledningsvis og et praktisk flyskjema som vedlegg.

Erstatter tidligere rundskriv ”Hjerte- /lunge-redning - Forhåndsvurdering ved unnlatelse av å gi hjerte- /lunge-redning og journalføring av disse”.

Målsettingen med handlingsprogrammet er å ha klare retningslinjer som vil medføre en bedret pasientbehandling. Publisert på sidene til Seksjon lindrende behandling .

Terapianbefalingene er resultat av en workshop arrangert av det svenske Läkemedelsverket i april 2007. Bakgrunnsdokumentasjon. Den omhandler bl.a. klassifikasjon, epidemilogi, patofysiologi, diagnostisering og behandling av neuropatisk smerte.

Veiledningen er etter initiativ fra professor Harald Breivik en omarbeidet og oppdatert versjon av terapianbefalingen utgitt i 2002. Terapianbefalingene er publisert på Statens legemiddelverks nettsider.

Nyfødt Intensiv ved St. Olavs Hospital i Trondheim har utformet vedlagte folder til hjelp i det daglige smertelindringsarbeidet.

Publisert på sidene til Seksjon lindrende behandling .

Håndboken er laget av Lindring i Nord - Kompetansesentret for lindrende behandling, Kreftavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge HF.  Utfyllende informasjon finner du på nettsidene til Lindring i Nord.

Denne er en oppdatert og forbedret versjon av den forrige Håndbok i lindrende behandling fra 2004.

Seksjon lindrende behandling - St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim.

Retningslinjene gir anbefalinger for følgende symptomer: Smerter, dyspné, kvalme, obstipasjon og delirium.

Arbeidsgruppen bak veilederen understreker at en standard ikke vil kunne gi detaljanvisninger for alle lokale utforminger. Publisert på sidene til Norsk forening for pallativ medisin.

Terapikapitlet gir retningslinjer for valg av legemidler og behandlingsråd for å lindre smerter og andre plager hos alvorlig syke og døende.

Retningslinjene er ment som hjelp i den vanskelige avveiningen mellom fordeler med ryggbedøvelse og risiko for alvorlige komplikasjoner.

En terapianbefaling som tar for seg behandling av pasienter med alvorlig sepsis/septisk sjokk. Følgende punkter drøftes:

• Patofysiologi
• Klinisk bilde
• Antibiotikabehandling
• Væskebehandling
• Behandling med vasoaktive og inotrope legemidler
• Steroid behandling
• Behandling med plasmaferese/hemofiltrasjon
• Behandling med polyklonalt immungloblin
• Behandling av septisk koaguloapati

Terapikapitlet omhandler blant annet ulike typer av smerte og forskjellige legemiddeltyper.

Prioriteringsveilederen er utviklet i prosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten. I prosjektet har Helsedirektoratet samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHFene), fastleger og brukerrepresentanter om å utvikle veiledere for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 30 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Den norske legeforening har deltatt i prosjektets nasjonale prosjektgruppe og som observatør i styringsgruppen for prosjektet.