Retningslinjer for anestesi og smertelindring

Metodeboken beskriver rutiner og prosedyrer for det anestesiologiske arbeidet ved Anestesi Vest og omhandler bl.a. følgende:

• Pasientutvelgelse og vurderinger preoperativt
• Anestesimetoder
• Behandling og oppfølging etter gjennomført anestesi
• Medikamenthåndtering
• Melderutiner ved avvik

Dette er reviderte retningslinjer for smertebehandling i Norge. Tidligere utgave var fra 2004.  Retningslinjene omhandler utredning, generell behandling, ulike typer smerte, organisering av smertebehandlingen og kompetanse i tillegg til behandling av følgende:

• Smerter hos gravide og ammende
• Smerter ved inflammatorisk revmatisk sykdom og artrose
• Andre kroniske muskel- og skjelettsmerter
• Smerter ved langtkommet uhelbredelig sykdom
• Nevropatisk smerte
• Søvn og smerte
• Barn og smerte
• Smerte hos eldre
• Smerte hos rusmiddelmisbrukere

Hensikten med denne standarden er å sikre tilfredsstillende anestesiologisk praksis. Den omhandler følgende:

• Organisering og ansvarsforhold
• Kontroll og bruk av medisinsk teknisk utstyr
• Preoperativ vurdering, tilsyn og informasjon
• Gjennomføring av anestesiologisk arbeid
• Overvåkning og monitorering under anestesi og overvåking etter anestesi
• Dokumentasjon
• Spesielle krav ved hjemsendelse samme dag

Som vedlegg finnes ASA-klassifikasjon og sedasjonsgrader.

Denne standarden er for tiden under revisjon, Nye Standard for anestesi-revisjon 01.09.09

Denne retningslinjen er et terapikapitel som bl.a. omhandler forberedelser til anestesi, anestesimetoder og postoperativ fase.

Rundskriv til landets helseforetak og landets somatiske sykehus. Denne er nå erstattet av Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende.

Boken er revidert versjon per høsten 2009 og inneholder nå 80 metoder/rutiner. 

I tillegg til klinikk, diagnostikk og behandling av en lang rekke akuttmedisinske tilstander er det beskrevet praktiske rutiner for bl.a. informasjon til pasient og pårørende, dokumentasjon og registrering og melding av skade, uhell og dødsfall. Metodeboken inneholder også rutiner for vakthavende leger og intensiven i tillegg til en katastrofe- og beredskapsplan.

Kvalitetsvurderingen over tilhører versjonen som ble oppdatert og revidert i mai 2007.

Standarden omhandler følgende: Organisering og ledelse. Leder av intensivavsnitt - kvalifikasjonskrav og oppgaver. Anbefalte kriterier for utstyr og for utforming og bemanning av intensivavsnitt. Krav til service og sykehusinfrastruktur. Inn- og utskrivningskriterier. Krav til dokumentasjon. Videre- og etterutdanning.

Formålet med arbeidet bak denne retningslinjen var bl.a. å diskutere om og hvordan lindrende sedering til døende kan gis på en medisinsk faglig, juridisk og etisk akseptabel måte. Den omhandler:

• Bruk av lindrende sedering
• Sentrale rettsregler og verdier
• Indikasjoner for lindrende sedering og diagnostiske problemer
• Forutsetninger for at lindrende sedering til døende skal kunne anvendes
• Beslutningsprosessen
• Gjennomføring av behandlingen
• Retningslinjer for lindrende sedering til døende

Veilederen omhandler bl.a. når begrensning av livsforlengende behandling bør vurderes, beslutningsprosessen, håndtering ved uenighet om beslutning, gjennomføring når livsforlengende behandling begrenses og krav om dokumentasjon i tillegg til etiske perspektiv og juridiske forhold. Den har et kort sammendrag innledningsvis og et praktisk flyskjema som vedlegg.

Erstatter tidligere rundskriv ”Hjerte- /lunge-redning - Forhåndsvurdering ved unnlatelse av å gi hjerte- /lunge-redning og journalføring av disse”.

Terapianbefalingene er resultat av en workshop arrangert av det svenske Läkemedelsverket i april 2007. Bakgrunnsdokumentasjon. Den omhandler bl.a. klassifikasjon, epidemilogi, patofysiologi, diagnostisering og behandling av neuropatisk smerte.

Veiledningen er en omarbeidet og oppdatert versjon av terapianbefalingen utgitt i 2002. Veiledningen er publisert på Statens legemiddelverks nettsider og omhandler bl.a.:

• Opioidbehandling for smerter
• Informasjon om opioider og egnede opioidregimer
• Bivirkninger
• Seleksjon av pasienter for langvarig døgnkontinuerlig opioidbehandling
• Refusjonsordninger.

Som vedlegg finnes et praktisk forslag til eventuell avtale mellom lege og pasient om behandling med smertestillende midler.

Nyfødt Intensiv ved St. Olavs Hospital i Trondheim har utformet vedlagte folder til hjelp i det daglige smertelindringsarbeidet.

Publisert på sidene til Seksjon lindrende behandling .

Dette er en oppdatert og utvidet utgave av Håndbok i lindrende behandling fra 2004. Første del av håndboken er medisinskfaglig og omhandler symptomer og behandlingen av disse i tillegg til trygde- og støtteordninger. Det finnes en rekke praktiske skjematiske fremstillinger. Andre del omhandler sorg og sorgprosesser, kommunikasjon, åndelig/eksistensiell omsorg og samhandling mellom sykehuset og den lokale helsetjenesten. Den har også et kapittel om alternativ medisin og pasientens selvbestemmelsesrett.

Seksjon lindrende behandling - St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim.

Disse retningslinjene er hovedsakelig skrevet med tanke på kreftpasienter, men vil også kunne anvendes for pasienter med annen langtkommen, uhelbredelig sykdom. I tillegg til generell behandling omhandles anbefalinger for følgende symptomer: Smerter, dyspné, kvalme, obstipasjon og delirium.

Dette dokumentet definerer standard for palliasjon og organisering av palliasjon i Norge. Det omhandler grunnleggende palliasjon, organisering av palliative tjenester, aktuelle organisatoriske enheter, kompetanse, forskning og fagutvikling.

Terapikapitlet gir retningslinjer for valg av legemidler og behandlingsråd for å lindre smerter og andre plager hos alvorlig syke og døende.

Retningslinjene er ment som hjelp i den vanskelige avveiningen mellom fordeler med ryggbedøvelse og risiko for alvorlige komplikasjoner. Den omhandler bl.a. når sentrale blokader kan vurderes, hvilke pasienter som har økt blødningsrisiko, blødningsrisiko ved nyere antikoagulantia og tromboseprofylaktiske midler i tillegg til oppfølging og behandling.

En terapianbefaling som tar for seg behandling av pasienter med alvorlig sepsis/septisk sjokk. Følgende punkter drøftes:

• Patofysiologi
• Klinisk bilde
• Antibiotikabehandling
• Væskebehandling
• Behandling med vasoaktive og inotrope legemidler
• Steroid behandling
• Behandling med plasmaferese/hemofiltrasjon
• Behandling med polyklonalt immungloblin
• Behandling av septisk koaguloapati

Terapikapitlet omhandler ulike typer av akutte og kroniske smerter og medikamentell behandling med ikke-opioide analgetika, opioidanalgetika og co-analgetika.

Prioriteringsveilederen skal bidra til at ”like” pasienter blir vurdert likt, uansett hvor i landet de bor og uavhengig av hvilket sykehus de henvises til. Den skal være et praktisk hjelpemiddel når spesialisthelsetjenesten skal ta stilling til om en pasient som er henvist, skal ha ”nødvendig” (prioritert) helsehjelp. Prioriteringsveilederens generelle del informerer om innholdet i prioriteringsforskriften. For prioriterte pasienter gir veiledertabellen en veiledende frist for når helsehjelpen senest skal starte.