Alle norske retningslinjer
Nasjonale retningslinjer for
behandling og rehabilitering ved hjerneslag
Kortversjon (pdf)
Fullversjon (pdf)
Alle anbefalinger
Metode
Organisering
Prehospitalt
Sykehus
TIA
Slagsentra
Rehabilitering
Kontroll
Oppfølging & samhandling
Akuttfasen
Prehospitalt
Mottak av pasient
Diagnostiske undersøkelser
Hjerneinfarkt og TIA
Hjerneblødning
Fysiologisk homøostase
Komplikasjon
Tverrfaglige behandlingstiltak
Andre tilstander
Slagenheter
Livsforlengende behandling
Spesialiserte slagsentra
Telemedisinsk nettverk
Sekundærforebygging
Utredning
Antitrombotisk
Blodtrykkssenkende
Lipidsenkende
Diabetes mellitus
Karotisstenose
Levevaner
Graviditet og amming
Forebygging ved hjerneblødning
Oppfølging
Rehabilitering
Organisering slagrehabilitering
Prosesser i slagrehabilitering
Funksjon og aktivitet
Aktivitet og deltakelse
Miljøfaktorer
Verktøy & vedlegg
Organisering, struktur, og bemanning i slagenheter
Tester og skåringsverktøy
Kriterier for trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt
Sjekkliste ved utskrivning
Tiltak under transport
Forkortelser
Forord og innledning
Forkortelser
1 Metode og kunnskapsgrunnlag
1.1 Hva er nasjonale faglige retningslinjer?
1.2 Oppdraget
1.3 Hvem har utarbeidet retningslinjen?
1.4 Hvordan har gruppene arbeidet?
1.5 Kunnskapsgrunnlaget
1.5.1 Helseøkonomiske analyser
1.6 Gradering av kunnskap og anbefalinger
1.7 Høring
1.8 Oppdatering av retningslinjen
2 Organisering
2.1 Innledning
2.2 Organisering av prehospitale tjenester
2.3 Organisering av behandlingen i sykehus
2.4 Organisering av tilbudet ved transitoriske iskemisk anfall (TIA)
2.5 Organisering av spesialiserte slagsentra
2.6 Organisering av tilbudet etter akuttbehandling
2.7 Poliklinisk kontroll i spesialisthelsetjenesten
2.8 Organisering av langtidsoppfølging og samhandling
2.9 Samhandling
3 Akuttfasen-undersøkelse og behandling
3.1 Innledning
3.2 Prehospital behandling
3.3 Mottak av pasient i sykehuset
3.3.1 Diagnostikk/utredning i akuttmottaket
3.3.2 Diagnostikk/ utredning i slagenheten
3.4 Supplerende diagnostiske undersøkelser
3.4.1 Radiologisk bildediagnostikk
3.4.1.1 Bildediagnostikk av patologi i hjernen
3.4.1.2 Diagnostikk av karsystemet
3.4.1.3 Perfusjons-diagnostikk
3.4.2 Ultralyddiagnostikk
3.4.2.1 Diagnostikk av karsystemet
3.4.2.2 Emboli-diagnostikk
3.5 Akutt behandling av hjerneinfarkt og TIA
3.5.1 Reperfusjonsbehandling
3.5.1.1 Intravenøs trombolytisk behandling
3.5.1.2 Intra-arteriell behandling
3.5.2 Nevroprotektiv behandling
3.5.3 Kirurgisk behandling
3.5.3.1 Støttebehandling
3.5.3.2 Kirurgi
3.5.4 Antitrombotisk behandling
3.5.4.1 Platehemmende behandling
3.5.4.2 Antikoagulasjonsbehandling
3.5.5 Transitorisk iskemisk anfall (TIA)
3.5.6 Ustabilt hjerneinfarkt
3.6 Akutt behandling av hjerneblødning
3.6.1 Medikamentell behandling
3.6.2 Kirurgisk behandling
3.7 Overvåkning og kontroll av fysiologisk homøostase
3.7.1 Respirasjon
3.7.2 Sirkulasjon
3.7.2.1 Blodtrykk
3.7.2.2 Hjertefunksjon
3.7.2.3 Væskebalanse
3.7.3 Temperatur
3.7.4 Blodsukker
3.8 Komplikasjoner - forebygging og behandling
3.8.1 Nevrologiske
3.8.1.1 Epileptiske anfall
3.8.1.2 Økt intrakranialt trykk
3.8.2 Infeksjoner
3.8.2.1 Lungeinfeksjon
3.8.2.2 Urinveisinfeksjon
3.8.3 Venøs tromboembolisme
3.8.4 Kardiale
3.8.5 Fallrisiko
3.8.6 Smerter
3.8.6.1 Skuldersmerter
3.8.7 Psykiske reaksjoner
3.8.7.1 Agitasjon/delir
3.8.8 Stress-ulcus
3.8.9 Svelgevansker i akuttfasen
3.9 Tverrfaglige behandlingstiltak
3.9.1 Tidlig mobilisering og trening
3.10 Behandling av andre tilstander
3.10.1 Disseksjoner
3.10.2 Sinusvenetrombose
3.10.3 Migrenøse hjerneinfarkter
3.11 Behandling i slagenheter
3.11.1 Dimensjonering
3.11.2 Bemanning
3.11.3 Annet spesialisert personell
3.11.4 Tverrfaglig samarbeid
3.11.5 Tidlig tverrfaglig rehabilitering
3.11.6 Fysiologisk og nevrologisk overvåkning
3.11.7 Tidlig planlegging av utskrivning
3.12 Livsforlengende behandling av alvorlig syke
3.13 Spesialiserte slagsentra
3.14 Telemedisinsk nettverk
4 Sekundærforebygging-undersøkelse og behandling
4.1 Innledning
4.2 Utredning for sekundærforebygging
4.2.1 Hjerneinfarkt og TIA
4.2.2 Hjerneblødning
4.3 Antitrombotisk behandling
4.3.1 Platehemmere
4.3.2 Antikoagulasjon
4.3.3 Antitrombotisk behandling ved kardial embolikilde
4.3.3.1 Atrieflimmer
4.3.3.2 Primærforebygging ved atrieflimmer
4.3.3.3 Sekundærforebygging ved atrieflimmer
4.3.3.4 Akutt hjerteinfarkt
4.3.3.5 Hjertesvikt
4.3.3.6 Mitalklaffefeil
4.3.3.7 Aortaklaffefeil
4.3.3.8 Mekaniske og biologiske klaffeproteser
4.3.3.9 Mitralprolaps
4.3.3.10 Patent foramen ovale
4.4 Blodtrykkssenkende behandling
4.4.1 Blodtrykksgrenser og blodtrykksreduksjon
4.4.2 Individuell risikovurdering
4.4.3 Spesielle blodtrykkskrav
4.4.4 Valg av blodtrykksenkende preparater
4.4.5 Spesielle forhold hos eldre
4.5 Lipidsenkende behandling
4.6 Behandling ved diabetes mellitus
4.7 Behandling ved karotisstenose
4.7.1 Primærforebygging
4.7.2 Sekundærforebygging
4.8 Levevaner
4.8.1 Fysisk aktivitet
4.8.2 Kost
4.8.3 Alkohol
4.8.4 Røyking
4.8.5 Overvekt
4.9 Sekundærforebygging ved graviditet og amming
4.9.1 Platehemmere
4.9.2 Antikoagulasjon
4.9.3 Statiner
4.10 Sekundærforebygging ved hjerneblødning
4.11 Oppfølging av sekundærforebygging
4.11.1 Oppfølging i spesialisthelsetjenesten
4.11.2 Oppfølging i kommunehelsetjenesten
5 Rehabilitering og rehabiliteringsbehov
5.1 Innledning
5.2 Organisering av slagrehabilitering
5.2.1 Spesialisthelsetjenesten
5.2.1.1 Slagenheter
5.2.1.2 Rehabiliteringsavdeling i sykehus
5.2.1.3 Private rehabiliteringsinstitusjoner og Helsesportsentra
5.2.1.4 Tidlig støttet utskrivning (ESD)
5.2.2 Kommunehelsestjenesten
5.2.2.1 Rehabilitering i hjemmet
5.2.2.2 Kommunal rehabiliteringsinstitusjon
5.2.2.3 Sykehjem
5.2.3 Andre etater
5.2.3.1 Opplæringsetaten
5.2.3.2 NAV /Hjelpemiddelsentral
5.2.4 Samhandling spesialisthelsetjeneste og kommune
5.2.4.1 Rammebetingelser – overordnede samhandlingsavtaler
5.2.4.2 Informasjonsutveksling rundt enkeltpasienter
5.2.4.3 Overføring til neste nivå i behandlingskjeden
5.2.4.4 Samhandling mellom aktørene i kommunen
5.3 Prosesser i slagrehabilitering
5.3.1 Kartlegging og funksjonsvurdering
5.3.2 Målsetting – rehabiliteringsplan
5.3.3 Møter med bruker og pårørende
5.3.4 Individuell plan
5.3.5 Evaluering – effekt av tiltak
5.3.6 Rehabiliteringstilbud i senfasen
5.4 Funksjon og aktivitet
5.4.1 Sensorimotoriske forstyrrelser
5.4.1.1 Motorisk funksjon
5.4.1.2 Sittebalanse
5.4.1.3 Forflytning
5.4.1.4 Ståfunksjon
5.4.1.5 Gange
5.4.1.6 Armfunksjon
5.4.1.7 Forebygging av fall
5.4.1.8 Sensibilitet
5.4.1.9 Spastisitet
5.4.1.10 Kontrakturer
5.4.1.11 Ankelinstabilitet/dropfot
5.4.1.12 Smerteproblemer
5.4.1.13 Ødemer i ekstremiteter
5.4.1.14 Balanse
5.4.1.15 Kondisjon/utholdenhet
5.4.2 Kognitive vansker
5.4.2.1 Oppmerksomhet og konsentrasjon
5.4.2.2 Hukommelse
5.4.2.3 Eksekutive funksjoner
5.4.2.4 Neglekt
5.4.2.5 Apraksi
5.4.2.6 Agnosi
5.4.2.7 Rom-retningsvansker
5.4.3 Syn og hørselsvansker
5.4.4 Kommunikasjonsvansker
5.4.4.1 Afasi og taleapraksi
5.4.4.2 Dysartri
5.4.4.3 Andre kommunikasjonsvansker
5.4.5 Svelgevansker etter akuttfasen
5.4.6 Ernæringsvansker
5.4.7 Depresjon og emosjonell labilitet
5.4.8 Eliminasjon
5.4.8.1 Blærefunksjon
5.4.8.2 Tarmfunksjon
5.5 Aktivitet og deltagelse
5.5.1 Fysisk aktivitet
5.5.2 Daglige aktiviteter
5.5.2.1 Personlig ADL
5.5.2.2 Instrumentell ADL
5.5.3 Deltagelse i samfunnet
5.5.3.1 Empowerment/mestring/motivasjon
5.5.3.2 Bo og leve i eget hjem
5.5.3.3 Arbeid og aktivitet
5.5.3.4 Bilkjøring
5.5.3.5 Fritidsaktiviteter og sosialt nettverk
5.5.3.6 Samliv og familierelasjoner
5.5.3.7 Seksualitet
5.6 Miljøfaktorer
5.6.1 Universell utforming
5.6.2 Brukerorganisasjoner og likemannsarbeid
5.6.3 Pårørendeoppfølging
5.6.4 Lærings- og mestringssentra
Vedlegg
Organisering, struktur og bemanning i slagenheter
Risikoskår TIA - ABCD2 skår
Risikoskar atrieflimmer
Kriterier for trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt
Sjekkliste ved utskrivning
FAST-TEST
Tiltak under transport til sykehuset
Test svelgefunksjon
Litteraturliste
