Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Det er to hovedkategorier av polypper i tykktarmen – hyperplastiske polypper og adenomer.

Hyperplastiske polypper er ikke-neoplastiske og har ikke malignitetspotensiale. Unntaket er hyperplastisk polypposesyndrom (HPS), hvor det er økt risiko for kreftutvikling i tykktarm (40) (evidensgrad C).

Adenomene er neoplastiske med et potensiale for utvikling til kreft.
De fleste tilfeller av kolorektalcancer (CRC) utvikles fra adenomer, men de færreste adenomer (<10%) blir til cancer. 2/3 av adenomene viser tegn til regresjon i løpet av 2-3 år (41-43). Inntil 25% av 50-årige og halvparten av 70-årige nordmenn har adenomer (44). Potensialet for forebygging av CRC ved polyppektomi er større i venstre enn i høyre colonhalvdel (45). Risikoen for CRC er avhengig av lesjonens størrelse, arkitektur og dysplasigrad (46). Komplett fjerning av et adenom er derfor viktigere jo større adenomet er (47;48).

Morfologi
Adenomer inndeles etter arkitektur i tubulære, tubulovilløse, villøse og ”serrated adenoma”, og graderes etter grad av atypi/dysplasi. ”Serrated polyps” er karakterisert ved sagtann-lignende slimhinneoverflate og omfatter et spekter av polypper fra ordinære hyperplastiske polypper til ”serrated” adenomer. Det er foreløpig mye uavklart med hensyn til ”serrated polyps” og kreftrisiko (49).

Tabell I: Klassifisering av lesjoner:

Ad. C: Sjelden tilstand, behandles som B. Diagnosen kan ikke stilles på biopsier. Disse oppfattes som premaligne fordi det per definisjon ikke forekommer lymfeknutemetastaser siden det ikke er lymfekar i lamina propria.