| Retningslinjer | Kunnskapsgrunnlagets evidensnivå |
|
Diagnose: Ved duodenalcancer stilles vanligvis diagnosen ved gastro-duodenoskopi med biopsi. Ved cancer i jejunum og ileum kan CT-undersøkelse gi diagnosen, og regnes som noe bedre enn rtg tynntarm med kontrast. |
D |
|
Behandling: Behandlingen er kirurgisk, med kurativ reseksjon, hvis mulig. a) Duodenum . Tumores i 1. og 2. del av duodenum opereres vanligvis med Whipple’s operasjon8 (evidensnivå 3). Tumores lokalisert til 3. og 4. del av duodenum kan behandles med segmental duodenalreseksjon15,16 (evidensnivå 3). |
C |
|
Endoskopisk reseksjon av tidligcancer har vært beskrevet, men langtidsresultatene er uvisse11 (evidensnivå 4). |
D |
|
Symptomgivende stenose fra en inoperabel duodenalcancer kan behandles med stent17 (evidensnivå 4), alternativt en bypass-prosedyre. |
D |
| b) Jejunum og ileum . Tumor reseceres en bloc med tilhørende lymfeknuteområder, analogt til coloncancer11 (evidensnivå 4). Tumor må fjernes slik at reseksjonsranden er mikroskopisk fri, men hvor langt fra tumor en skal gå, finnes det ikke tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon på. | D |
|
Anbefaling kjemoterapi: NGICG anbefaler de samme retningslinjer for kjemoterapi som for coloncancer. Dette gjelder både adjuvant ved lymfeknutemetastaser og som palliativ behandling (styringsgruppemøte i NGICG 22.11.2006). |
D |
