Retningslinjer og veiledere for veterinærmedisin

Veilederen omhandler tiltak ved mistanke og utbrudd av lavpatogen og høypatogen aviær influensa i et dyrehold. Tiltak ved høypatogen aviær influensa i slakterier, på grensekontrollstasjoner og i transportmidler er også beskrevet i veilederen.

Dette er en kort orientering om brannsikring i husdyrrom.

Veilederen for vedtak ved rovdyrskade på beitedyr har hjemmel i dyrevernloven og i forskrift om velferd for småfe. Veilederen er utarbeidet i samråd med miljøvernmyndighetene og inkluderer system for samhandling og informasjonsutveksling med disse. Den omhandler bl.a. risikovurdering/risikosituasjon, vurdering av skadesituasjon, dyrevernfaglig grunnlag, tiltaksområder, vedtak, klage, oppfølging og tvangsmulkt. Dyreeier har ansvar for forsvarlig dyrevelferd og for at dyrene ikke kommer i fare for lidelse. 

Kravene i retningslinjene skal fortrinnsvis oppfylles for nybygg, er veiledende for bestående staller. Retningslinjene omhandler bl.a. definisjon av registreringspliktig hestehold, krav til kompetanse, hestepass og helsekort, tilsyn, bygningsmessige forhold, for, vann og mosjon. Som vedlegg finnes ”Helsekort for hest.”

Retningslinjene skal bidra til harmonisering av dyrevernnemndenes skjønn når utendørs hundehold skal vurderes etter dyrevernloven.

Retningslinjene er et vedlegg til Landbruks- og matdepartementets forskrift 22. april 2004 om hold av storfe og erstatter ”Retningslinjer for hold av storfe og svin” fra 1996. Retningslinjene er Mattilsynets fortolkning av forskriften og omtaler de paragrafer i forskriften som i utgangpunktet trenger nærmere presisering, bl.a. kompetanse, bygningsmessige forhold, langtidsvirkende smertebehandling, fiksering, opphold ute, stell og for.

Denne veilederen omhandler veterinærpreparatrestforskriftens bestemmelser og forordningen som ligger til grunn. I tillegg finnes tre vedlegg hvor aktive stoffer til bruk på matproduserende dyr er listet opp og et fjerde vedlegg som omhandler forbudte stoffer. 

Terapianbefalingen omhandler generelle forhold ved bruk av antibakterielle midler i tillegg til bruk ved infeksjoner i munnhulen, infeksiøse tarmsykdommer, sykdommer i respirasjonsorganene, hudsykdommer og sykdommer i urinveiene og kjønnsorganene. Den omhandler også perioperativ bruk av antibakterielle midler.

Denne terapianbefalingen omtaler generelle forhold vedrørende fjørfeproduksjon og profylakse i tillegg til behandling av koksidioser, bakterielle infeksjoner, parasitter og virussykdommer. Innledningsvis finnes en kortfattet oppsummering av hovedbudskapet.

Behandlingsanbefalingen omtaler bruk av prednisolon tabletter og behandling med antiserum som Zagreb og Viper Tab. Det følger også med informasjon om bivirkninger og melding av disse via bivirkningsskjema.

Terapianbefalingen omhandler følgene:

• Parasittologi og antiparasittære midler
• Utstedelse av markedsføringstillatelse, distribusjon, forskrivningsregler og forbruk
• Resistens og bivirkninger
• Behandling av endo- og ektoparasitter hos hest, hund og katt
• Zoonotiske aspekter ved parasittforekomst hos hund, katt og hest

I denne terapianbefalingen avgrenses produksjonsdyr til storfe, småfe og gris. Den omhandler:

• Parasittologi antiparasittære midler
• Maksimale restkonsentrasjoner (MRL) og tilbakeholdelsestider
• Utstedelse av markedsføringstillatelse, distribusjon og rekvireringsregler og forbruk
• Resistens og bivirkninger
• Medikamentell behandling og profylakse av parasittære infeksjoner hos gris, storfe, sau og geit

Terapianbefalingen omfatter bekjempelse av lakselusangrep i enkeltanlegg hos fisk < 500 g og > 500 g i tillegg til strategisk bekjempelse av lakselusangrep i Norge.

Dette informasjonsskrivet beskriver bl.a. bakgrunnen for legemiddelverkets ønske om melding fra veterinærer ved mistenkt eller påvist redusert og manglende effekt av ektoparasittmidler til hund og katt.

Terapianbefalingen omhandler smerter hos hund og katt – smertefysiologi, smertetilstander og behandling. Terapianbefalingen er laget ut fra et samarbeid mellom Statens legemiddelverk (SLV) og det svenske Läkemedelsverket. Det oppfordres på det sterkeste til at anbefalingen leses parallelt med vedlagte manus.

Mattilsynet har utarbeidet et delegasjonsbrev og oversikt som viser på hvilket forvaltningsnivå (distriktskontor, regionkontor, hovedkontor) enkeltvedtak skal fattes.