Underveisrapportene viser at Partnerskap for folkehelse og utprøvingsprosjektet Helse i Plan oppfattes som sentrale og nyttige virkemidler i folkehelsearbeidet. Tiltakene spenner over ulike forvaltningsnivåer samt ulike lag og organisasjoner på lokalsamfunnsnivå. Virkemidlene bidrar til forankring, økt kontinuitet med vekt på tverrfaglige og - sektorielle løsninger og tiltak i folkehelse­arbeidet. Både utprøvings­prosjektet Helse i Plan og Partnerskaps­ordningen er forankret i St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge med oppfølging i St. meld nr. 20 (2006-2007 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Meldingene framhever samfunnsplanlegging som sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet og som verktøy for å motvirke sosiale ulikheter i helse.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har hatt ansvar for den kvantitative delen av underveisrapporteringen, dvs breddeundersøkelse via spørreskjema, til samtlige kommuner og fylker i landet. Møreforsking  har ansvar for den kvalitative delen av undersøkelsen, gjennom dybdeintervjuer, i utvalgte kommuner og fylker.

Våren 2008 gjennomførte NIBR breddeundersøkelse i form av en survey til alle landets kommuner. Av landets 430 kommuner har 301 folkehelsekoordinatorer (eller andre folkehelseansvarlige) og 322 kommuneplanleggere besvart undersøkelsen.

Rapporten fra Møreforsking bygger på dybdestudier i åtte fylker, fire av disse deltar i Helse i Plan, og 16 kommuner. Det er gjennomført 60 intervju, med til sammen 84 informanter, 32 fra regionalt nivå og 52 fra kommunalt nivå.

Sammendrag underveisrapportering Helse i Plan

Målsettingene med Helse i Plan - arbeidet går ut på å forankre og planfeste folke­helse­tiltak i ordinære plan- og styringsdokumenter og å bygge opp plan- og prosess­kompetanse innen helsesektoren.

Noen resultater fra breddeundersøkelsen:

• i Helse i Plan kommunene har det tverrsektorielle arbeidet i større grad aktivisert den politiske og administrative ledelsen enn i resten av kommunene. Politikere og rådmenn deltar i større grad i tverrsektorielle grupper
• det er et tettere samarbeid mellom ansvarlige for folkehelse og planleggere i Helse i Plan -kommunene Ansvarlige for folkehelse involveres spesielt i utformingen av kommuneplanens samfunnsdel
• 2/3 av de folkehelseansvarlige i Helse i Plan har deltatt i kompetanseoppbygging i forhold til plan og prosess
• en større andel Helse i Plan kommuner har fokus på folkehelsetema; fysisk aktivitet, kultur og helse, skade- og ulykkesforebygging, trygghet - og kriminalitets­forebygging
• grønt - og friluftsområder er inne i 96 % av Helse i Plan - kommunene, mot 67 % i kommuner generelt.
• tilsvarende tall for universell utforming er 65 % mot 38%
• 60% av helse i Plan kommunene har kommunedelplaner for fysisk aktivitet, mental helse og rusforebygging. Tilsvarende tall for kommuner generelt er om lag 40- 45 % som har slike planer

  Noen resultater fra dybdeintervjuene:

• dybdeintervjuene viser at folkehelse har fått en mer sentral rolle i planarbeidet generelt
• helseaspektet er kommet inn i kommuneplanen, både i arealdel og i samfunnsdel
• fagfolk på helsesiden etterlyser helhetlig tankegang, og har i større grad enn før ønske om å delta i denne type arbeid
• informantene på fylkesnivå opplever større interesse fra helsepersonell på bruk av samfunnsplanlegging som verktøy og at Helse i Plan har ført til læring både for planleggere og folkehelsekoordinatorer i kommunene
• konkretisering av helseaspektet på arealnivå har gitt kommunen anledning til å gi tydelige signal og forventninger overfor entreprenører
• i areal- og transportplanlegging har helsekompetanse bidratt bl.a. til å øke tallet på elever som går og sykler til skolen
• planleggere opplever økt forståelse for planlegging blant helsepersonell, mens helsepersonell opplever at helsekompetansen har økt hos planleggere

Noen utfordringer som kommer fram i dybdeintervjuene:

• informanter fra fylkene mener fylket burde ha bidratt med mer hjelp til kommunene, men kjenner samtidig presset i egen organisasjon med å holde presset oppe uten å ha fått tilført ekstra ressurser. Enkelte fylker arbeider hardt for å forankre folkehelse i egen organisasjon
• fylkene prøver å medvirke i det lokale prosessarbeidet, prosessledelse, seminar med mer. Funksjonen som nettverksbygger mellom kommunene er framhevet som verdifullt
• kommunene savner i stor grad tiltak og "kurspakker" på prosessarbeid, føler de ikke får nok drahjelp og opplever fylket som usynlig. Noen kommuner har gått direkte til Helsedirektoratet for faglig innspill på prosessarbeid
• informanter fra kommunene opplever personalsituasjonen som ustabil, blant annet opplever folkehelsekoordinator at kommunens totale virksomhet ikke blir sett i sammenheng. Folkehelseperspektivet er ukjent for mange i kommunene
• det er fortsatt en stor utfordring å øke plankompetansen hos helsepersonell og helsekompetansen hos planleggere. Dette handler om kulturendring
• informanter fra kommuner peker også på utfordringer å operasjonalisere overordnede folkehelseperspektiv og siktemål til praktisk handling. Flere kommuner savner gode kriterium for helsefaglige vurderinger i planarbeidet.
• mange kommuner hevder at de tverrfaglige gruppene er vanskelig å få til å fungere i praksis. Det er behov for å tydeliggjøre forventninger og ønsker mellom sektorer og å gjøre deltakerne tryggere på eget ståsted
• det registreres en usikkerhet i kommunene hvor langt en kan gå, med hjemmel i plan - og bygningsloven, utover forankring av folkehelse i samfunnsdelen og i arealdelen
• kommunelegen ser ut til å være lite involvert i folkehelsearbeidet. I kommuner der kommunelegen deltar, bl.a. i det faste planutvalget, har dette en positiv effekt for det tverrfaglige folkehelsearbeidet

Helsedirektoratets rolle-

Fylkesmannen og Helsedirektoratet får positiv tilbakemelding for sitt arbeid med Helse i Plan. Kommuner og fylker mener det er forbedringspotensialer på flere felt:

• Helsedirektoratet må bli bedre på tverrfaglighet, spesielt pekes det på avd Fysisk aktivitet og avd Miljø og helse
• råd fra Helsedirektoratet må være konkrete med tanke på hvordan samarbeidet mellom helsesektoren og plansektoren skal kunne fungere
• direktoratet bør medvirke til større handlingsrom for fylke og kommuner framover, gjennom ekstra tilføring av midler

Sammendrag underveisrapportering Partnerskap for folkehelse

Partnerskaps for folkehelse tar sikte på å bygge opp under fylkeskommunen som regional utviklingsaktør bl.a. ved å bidra til et systematisk og forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen og andre aktører på fylkesnivå, mellom fylkeskommunen og kommunene og mellom kommunen og andre aktører lokalt. Modellen innebærer en skriftlig og forpliktende avtale mellom parene. Statlige stimuleringsmidler er tildelt siden 2004.

Noen resultater fra breddeundersøkelsen: 

• 134 kommuner i utvalget har partnerskap med fylkeskommunen
• i hovedsak er avtalene politisk forankret i kommunene
• kommuner som har partnerskap med fylkeskommunen synes å ha et aktivt forhold til fylkeskommunen
• gjennom partnerskapet får kommunene tilgang på veiledning, rådgivning og samlinger i større grad enn andre kommuner
• fysisk aktivitet er det mest vanlige tema i partnerskapene, i over 70 % av avtalene.
• ernæring, tobakk og rusforebygging fokuseres i over halvparten av partnerskapene, mens mental helse er en del av partnerskapsarbeidet i over 1/3 av kommunene
• en stor del av kommunene i utvalget har etablert lokale partnerskap med ikke- kommunale aktører. Fysisk aktivitet, bl.a. gjennom idrettslag, er suverent hyppigst tema, mens ernæring, mental helse og rusforebygging er tema for om lag 40 % av de lokale partnerskapene. I underkant av 30% av dem har tobakk og kultur og helse på agendaen.
• folkehelsetiltakene er i hovedsak rettet mot helse befolkningen og/eller mot barn og unge spesielt.
• tema ernæring, rusforebygging, tobakk, og fysisk aktivitet er de mest vanlige tiltakene for barn og unge
• miljørettet helsevern, grønt/friluftsområder, universell utforming og smittevern er tema som i liten grad har bestemte målgrupper

Noen utfordringer som kommer fram i dybdeintervjuene:

• mange folkehelsekoordinatorer/rådgivere opplever "å være alene" om å oppfylle rollen som koordinator og pådriver av partnerskapet, det å tilhøre et team er en styrke for arbeidet
• fylkeskommunen har for det meste et godt samarbeid med fylkesmannen om partnerskapsarbeidet. I noen fylker er det etablert et sekretariat for folkehelse
• manglende koordinering mellom fylkeskommunen og fylkesmann fører i enkelte tilfeller til dobbeltarbeid, spesielt som et resultat av de formelle rapporterings­systemene
• de mest vanlige aktørene i regionale partnerskap er fylkesmannen, kommuner, idrettsorganisasjoner. Enkelte regionale partnerskap omfatter helseforetak, høgskoler, KS, LO og NHO. Formaliseringsgraden varier mellom ulike aktører
• NAV og helseforetak er generelt vanskelig å mobilisere inn i de regionale partnerskap. Tilbakemeldinger påpeker at Partnerskap med NAV vil kunne styrke folkehelsearbeidet i kommunene
• behov for at Helsedirektoratet stiller midler til disposisjon proporsjonalt med antall kommuner i partnerskapene. En slik ordning vil kunne fungere motiverende for å få flere med i partnerskap
• informanter fra kommuner er usikre på å formalisere partnerskap, skrevne avtaler, med frivillige lag og organisasjoner. I hvor stor grad kan frivillige "presses" til samarbeid innenfor formaliserte avtaler. Det etterlyses maler for slikt samarbeid
• Helsedirektoratet og fylkene bør gi tydeligere signal om frihet i valg av folkehelse­tema og målgruppe i partnerskapsarbeidet
• fylkene har behov for Helsedirektoratet for å "holde tykket oppe". Folkehelse­arbeid er i ferd med å få en posisjon, men temaet må være mer synlig i samfunns­debatten
• fylkene har behov for mer prosesskompetanse, noe som helsedirektoratet vekt­legger etter hvert

Det er tydelig signal om at satsingen på folkehelsearbeid har styrket det forebyggende arbeidet. Det er grunn til å tro at Partnerskap for folkehelse og Helse i Plan er to virkemidler som har påvirket dette bildet, avslutter Møreforsking sin underveisrapport.

Nærmere info v/ seniorrådgiver Asle Moltumyr, Helsedirektoratet, tlf.: 24163169