Det henvises til artikkelen i her av Helserådet. Nedenstående er dels basert på dokumenter som redaksjonen har mottatt direkte og dels på innlegg på eyr.

Øyvind Kjelsvik, kommuneoverlege Ringerike: Vi har også hatt bussen i Hønefoss. Vi spurte oss for sentralt, og Helsetilsynet meinte at ambulerande firma skulle innhente godkjenning frå sin primærkommune (her: Molde) og forelegge denne for dei andre. Så kan jo den einskilde kommune avgjere om dette er godt nok eller om det trengst ny søknad.

For øvrig: Eg tykkjer det er naturstridig at helsetenesta skal godkjenne slikt. Akkurat som med "sol"-studio. Licence to harm. Det rimar ikkje.

Espen Finholt, medisinsk faglig rådgivende lege/smittevernlege i Eide: Det jeg naturligvis reagerer mest på, er den ekstremt urasjonelle og lite tidsmessige måten det miljørettede helsevernet drives på i store deler av landet. Både sentralt og lokalt må det arbeides for interkommunale løsninger, helst med vedtaksmyndighet på litt sikt.

Jeg har tenkt å benytte anledningen ved innføringen av Fastlegeordningen til å stille klare betingelser for eventuelt videre ansvar for dette saksfeltet. Stikkord: saksbehandler-hjelp, teknisk-hygienisk personell, fagmiljø o.s.v. Det er ingen andre måter å få dette noenlunde i tråd med gjeldende lovverk og allmenne kvalitetskrav!

I kommunene Sørum, Aurskog-Høland og Fet har man gått sammen og etablert interkommunalt samarbeid om miljørettet helsevern. Halvard Lamark er den felles helse- og miljøkonsulenten for disse tre kommunene. I brev til firmaet No-Limit TATTOO som svar på dets søknad om godkjenning i kommunene, tar han opp problemet med en buss som lokale for omreisende tatoveringsvirksomhet. Han finner det vanskelig å kunne behandle en generell søknad om "etablerings-dispensasjon" for et mobilt lokale som man i utgangspunktet ikke vil kunne vite når eller hvor måtte befinne seg. Dette til tross for Sosial- og helsedepartementets og Folkehelsas antagelser om at denne virksomheten bør kunne tillates forutsatt godkjenning i de aktuelle kommuner. Lamark foreslår at virksomheten i utgangspunktet søker om godkjenning og underlegges faste tilsynsrutiner i hjemkommunen (Molde). Godkjenningsdokument og tilsynsrapporter herfra kan da forelegges godkjenningsmyndighetene (kommuneoverlegen) i de aktuelle kommunene som grunnlag for en tidsavgrenset dispensasjonssøknad i forkant av en planlagt turné. En slik søknad bør foreligge i god tid og spesifisere tidsrom og hvor i kommunen bussen vil være plassert. Dette blant annet for å muliggjøre avtale om befaring. Han minner i denne sammenheng om at oppholdsarealet må være egnet og godkjent til formålet (trafikale hensyn m.v.) og at de privatrettslige betingelsene er klarert (grunneieravtale etc.).

Hans-Johan Breidablikk, lege, Sula: Firmaet kjenner fortsatt ingen grenser. Ser at debatten går i kommuner i Sogn og Fjordane og der politikere ikke ønsker virksomheten, men tror de er "nødt" til å godkjenne den.

Ennå har undertegna ikke sett noe vektig argument framkomme som skulle tilsi nødvendigheten av å dispensere fra gjeldende regelverk for firmaet.

Som oppfølging på tidligere debatt kan eg opplyse om at helse- og sosialutvalget i Sula enstemmig gikk mot å godkjenne virksomheten i vår kommune.

Referansekode: MHV 2000-20
Stikkord: Tatovering. Omreisende virksomhet. Hygienekrav. Kjelsvik Øyvind. Finholt Espen. Lamark Halvard. Breidablikk Hans-Johan. Ringerike. Eide. Sørum. Aurskog-Høland. Fet. Sula