Dette er overskriften på en debattrunde på eyr tidligere i 2001:

Otto Stensrud, rtg. avd., RiT: Kjære kolleger, her følger mitt syn på slikt som ”Elmedistrål”. Det eneste som kan knuse kvaksalverne, er oss leger. Kvaksalverloven er politisk og juridisk død. Dette kan vi gjøre gjennom selv å avholde oss fra å bedrive kvaksalveri i form av diverse lukrative "alternative behandlingsformer".

Vi plikter i tillegg å informere pasienter om at diverse " alternative behandlere" kun er igler som suger syke mennesker, i en desperat situasjon, tom for penger og håp, samt i flere egenopplevde tilfeller: Livet.

Et eksempel er Elmedistrål. Elmedistrål blir solgt som en forretningsidé med utstyr og bruksanvisning for å opprette klinikk. Så renner pengene inn fra en befolkning som stadig gjennom ukeblader, dagspresse, TV-program som Helserefleks og Frokost-TV blir lurt til å tro på "alternativ behandling". Dette samtidig som de leser i avisene om "Narkoleger", "Legetabbe", "Dødsdømt av lege" o.s.v. Jeg oversetter "alternativ behandling" med landeveisrøveri og gjør dette klart for pasientene.

Berit Tveit, allmennpraktiker, Bergen: Lettere sagt enn gjort, kjære kollega. Aktiv lytting, med-følelse og ymse håndspåleggelse har bra placebo-effekt. Uansett hva slags tekniske finurligheter utøverne måtte dekke seg bak, inklusiv EBM (evidence based medicine). Sånnhar det nok alltid vært, jamfør den ca. 2000 år gamle tradisjon med ”teriak” (ormekjøtt pluss diverse).

Jeg likte godt at fylkesleger har sagt fra: offentlig godkjente titler kan ikke brukes. Men når vi vil ha frihet, må vi nok akseptere en del bivirkninger.

Øivind Hundal: Vi gjør så godt vi kan, vi farmasøyter også. Men la oss nå ikke fortape oss i troen på at vår opphøyde naturvitenskapelige medisin er det eneste som har evnen til å være saliggjørende og friskgjørende. Hovmod står for fall. Da jeg fikk en kraftig musesyke tidligere i år, fikk jeg av min lege resept på Orudis gel. Jeg kjenner NSAIDs ut og inn og visste godt at det ville være liten hjelp å få der (utover en kortvarig symptomatisk lindring). Etter anbefaling tok jeg akupunktur med elektrisk stimulering, og effekten kan jeg gå god for. Hvordan effekten ble utøvet, vet jeg ikke, men i dag er jeg helt fin.

Otto Stensrud til Øivind Hundal: Mitt innlegg har nok hatt en vel krass karakter, men jeg mener ikke å høres sint ut, det er bare noen tanker.

1) Hvordan kan en ved en enkeltstående observasjon konkludere med at ”akupunktur hjalp” eller ”Orudis gel hjalp ikke”?

2) Hva er ”musesyke”? Jeg oppfatter det som en slags blanding av epicondylitt og fingerextensortendinitt. Hva er årsaken til de to ovennevnte tilstander? Jeg vet ikke. Er ”musesyke” en somatiseringslidelse? Hvorfor rammer den kun noen og ikke undertegnede som har en ergonomisk elendig dataarbeidsplass og har håndtert datamus daglig fra 1988?

3) Jeg holder ikke ”skolemedisin” som opphøyet, men er interessert i bevisbasert medisin (universitetsmedisin) og en vitenskapelig tilnærming til patofysiologi og behandling i relasjon til en slik sykdomsforståelse.

4) Jeg vet at universitetsmedisin ikke er ”saliggjørende” og tilstreber heller ikke å gjøre noen mennesker salige.

5) Det er gledelig at farmasøyter arbeider mot kvaksalveri. Det er da et paradoks at apotek, som er de eneste godkjente salgssteder for legemidler, også selger homeopatiske preparater, lakris og reseptfri hostesaft uten annet enn god smak til høy literpris, samt andre ”magiske” midler mot sykdom?

Tor Wold, Øyrane legekontor, Bergen: Som vanlig opprøres vi av at noen ved falske midler flår folk for penger og gir en ikke-dokumentert behandling for en sykdom. Mange skjuler seg bak begrepet ”Alternativ behandling” som i dag virker som en beskyttelse mot anklager om å føre folk bak lyset. Blant alternative behandlere finnes i hvert fall 2 kategorier:

1) Ærlige og velmenende mennesker som tilhører et ”trossystem” der en behandling har en ideologisk, kulturell eller tradisjonell forankring. Dette er ofte empatiske behandlere som bruker tid og omtanke på sine pasienter og som utvilsomt mobiliserer placebo-mekanismer. (Det er ikke alltid dette er tilfelle med skolemedisinere med vitenskapelig legning). Slike behandlere har i utgangspunktet gode hensikter og kan oppnå gode resultater. En forutsetning må være at lidelsen de behandler, lar seg påvirke ved placebometoder og at annen og mer virksom behandling, ikke forlises p.g.a. behandlingen.

2) Kvaksalver i ordets egentlige betydning: dette er ”behandlere” som forsøker å ”klistre” seg inntil medisinen ved å låne begreper og metoder derfra. De gir inntrykk av å være noe annet enn det de er. Jeg oppfatter Elmedistrålklinikken som en slik type svindlere. Det ville være interessant om noen med forskerkompetanse blant oss ville se nærmere på ”dokumentasjonen” de påberoper seg fra utenlandske forskersentra. De bruker et språk som gir ikke-kyndige personer assosiasjoner til medisinsk stråling. De benytter folk med medisinske yrkestitler. Systemet skal angivelig være utviklet av en dansk lege. Sykepleiere forestår behandlingen. Arteriosklerose i beina er ikke en psykosomatisk sykdom og ikke særlig egnet for placebobehandling. Mange pasienter er skuffet etter dyr behandling som ikke har gitt resultater.

Hvis man skal få gjort noe med denne formen for kvaksalveri, må lovmakerne på banen. Her bør Sosial- og helsedepartementet inn og forsøke å skille svindlere fra andre alternative behandlere. Ingen lett jobb. Men hadde noen prøvd å selge en vaskemaskin som ikke virket, ville de raskt blitt stoppet av rette myndighet. Skal ikke samfunnet på samme viset beskytte enkeltindividet mot falsk reklame innen helsefaget?

Peter Dvergsdal, allmennpraktiker, Bærum: Jeg tror ikke det går an å knuse kvaksalveriet. Det er en del av det nye samfunnet: Det er ok å svindle svake og syke mennesker. Rettsvernet er til for å beskytte de sterke, for eksempel meglere og andre storsnyltere. Å verne om de svake, er kristne fortidslevninger som ikke har særlig aktualitet lenger. Vi må nok leve med kvaksalveriet.

Det jeg håper, er at vi ikke selv blir altfor smittet av den nye moralen. Jeg håper at vi holder vår sti ren. Det er allerede mange leger som har latt seg smitte, og disse er, etter mitt syn, enda verre enn elmedistrål etc. Gi disse kunne få seg en dolk i ryggen. Når disse har nådd kritisk masse, er det vel ingen vei tilbake. Er det mulig i det minste å snu vår egen utvikling til å bli like snuskete som samfunnet omkring oss? Hvis dette er mulig, ser det lyst ut også for samfunnet. Vi leger snakker med alle mennesker i Norge flere ganger i året. I romanlitteraturen finner man ofte legen i et sykt samfunn. Han har ofte fått æren av å være den eneste som stadig har sin forstand i behold. Det siste gjelder ikke Tyskland.

Referansekode: HTJ 2001-23

Stikkord: Alternativ virksomhet. Kvaksalver. Stensrud Otto. Tveit Berit. Hundal Øivind. Wold Tor. Dvergsdal Peter