Det henvises til tidligere artikler nylig om dette emnet: se "Helserådet" nr. 9/01 og nr. 10/01.

Ved fylkeslegekontoret i Akershus har vi vært opptatt av hvilket tilsynsansvar fylkeslegene har overfor offentlig godkjent helsepersonell som utfører alternativ virksomhet. Vi skrev til Statens helsetilsyn om dette og har fått følgende svar:

I forbindelse med ikrafttredelsen av helsepersonelloven ble kvaksalverlovens virkeområde begrenset til kun å gjelde personell som ikke faller inn under helsepersonelloven. Helsepersonells alternative virksomhet skal nå vurderes etter helsepersonellovens bestemmelser. Det rettslige utganspunkt er ifølge merknadene til helsepersonelloven § 4 at det generelle forsvarlighetskravet innebærer plikt for alt helsepersonell til å holde seg innenfor sitt fagområde, og ikke overskride sine faglige kvalifikasjoner. Hensikten med dette kravet er å sikre pasienten et forsvarlig tjenestetilbud der den som presumptivt har de beste faglige kvalifikasjoner, har det endelige ord når flere personellgrupper virker sammen.

Statens helsetilsyn har tidligere, i utøvelsen av sitt tilsyn med helsepersonells virksomhet, stilt krav om at helsepersonell som utøver alternativ medisin, må klargjøre det overfor pasienten dersom den aktuelle virksomhet drives uten status som offentlig godkjent helsepersonell. Det kan stilles spørsmål ved om disse kravene er overensstemmende med de forutsetninger den nye lovgivningen legger til grunn.

Departementet har vurdert forsvarlighetskravet i forhold til utøvelse av alternative behandlingsformer i helsepersonellovens forarbeider. Fra side 40 i Ot. Prp. Nr. 13 (1998-99) siteres:

"4.2.6.7 Utøvelse av alternative behandlingsformer

Departementet vil bemerke at forsvarlighetskravet også vil gjelde helsepersonells utøvelse av alternative behandlingsformer, som for eksempel akupunktur. Det forutsettes bl a at helsepersonellet har tilstrekkelig kompetanse til bruk av disse metoder. Videre kan det være et spørsmål om visse metoder kan benyttes fordi de i seg selv ikke kan ansees forsvarlige, uavhengig av den enkelte kompetanse. Hvis autorisert helsepersonell ved bruk av sin tittel har rekruttert pasienter og tilbyr en ikke-dokumentert behandling innenfor sin alminnelige praksis, kan dette være en sammenblanding som ansees uforenlig med de formål som begrunner autorisasjon. Det kan likevel ikke gjelde alle ikke-dokumenterte metoder, men må vurderes konkret".

Som det fremgår av merknadene til helsepersonelloven § 4 skal all helsehjelp i utgangspunktet være begrunnet i hensynet til pasientens beste. Informasjon, samtykke og medvirkning er derfor sentrale stikkord når helsepersonell utøver sin virksomheet. Informert samtykke utgjør det rettslige grunnlaget for å yte helsehjelp.

Tilsynsmyndigheten må etter dette ta stilling til hvorvidt alternativ medisin utøves forsvarlig. Følgende momenter er sentrale i vurderingen:

• Om helsepersonellet har tilstrekkelig kompetanse til bruk av aktuelle metode
• Om behandlingsformen i seg selv kan anses forsvarlig, bl. a. om den har vitenskapelig dokumentert effekt
• Om helsepersonellet ved bruk av sin tittel har rekruttert pasienter og tilbudt ikke-dokumentert behandling innenfor sin alminnelige praksis
• Om behandlingen er iverksatt på grunnlag av pasientens informerte samtykke

I tillegg må behandlingen vurderes opp mot sparsommelighetskravet i helsepersonelloven § 6.

Referansekode: HTJ 2001-22

Stikkord: Alternativ virksomhet. Kvaksalverloven. Autorisert helsepersonell.

Kristin Cordt-Hansen, underdirektør og Jannicke Knudtzon, rådgiver. Statens helsetilsyn, postboks 8128 Dep., 0032 Oslo. Tlf. 22 24 88 88.