Det henvises til artikkelen ovenfor og tidligere artikler om dette emnet. Den 7. mars i år skrev Sosial- og helsedepartementet (SHD) til Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet med anmodning om å vurdere ulike rettslige spørsmål i tilknytning til etablering av omsorgsboliger og sykehjem i utlandet.

Justisdepartementets svar foreligger nå i form av et brev av 28.7.2000. Hele brevet (8 sider) er lagt ut på Helserådets saksarkiv på internett. I svaret refereres det til SHD"s første spørsmål: om norsk helse- og sosiallovgivning kan påberopes av norske statsborgere under opphold i utlandet. I svaret skjelnes det mellom de som bor eller oppholder seg i utlandet på eget initiativ og de som blir sendt dit etter avtale med norske myndigheter.

Det neste spørsmålet som reises, er om Husbanken kan gi kommuner og fylkeskommuner tilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger i Spania. Svaret her vil bero på en tolkning av Stortingets bevigningsvedtak.

Hvis man forutsetter at bevilgningsvedtaket eller rundskrivet ikke er til hinder for investeringen, oppstår spørsmålet om kommunene og fylkeskommunene fritt kan slutte avtaler med norske eller utenlandske entreprenører om oppføring av omsorgsboliger og sykehjem i Spania. Dette spørsmålet er kanskje av mindre interesse for den faglige delen av kommunehelsetjenesten.

Av større interesse vil trolig være den avtale som, ifølge Sosial- og helsedepartementet, alltid må ligge til grunn mellom en kommune og den enkelte som mottar et tilbud. Her skjelnes det mellom de situasjoner der den private part har krav på ytelser etter kommunehelsetjenesteloven og/eller sosialtjenesteloven og de situasjoner der kommunene vil gi et tilbud til personer uten et rettslig krav.

Om man forutsetter at de ulike avtaletypene ovenfor kan inngås, oppstår det i flere sammenhenger spørsmål om hvilke forvaltningsrettslige regler som gjelder i avtaleforholdet mellom det offentlige og den private part. Et praktisk viktig spørsmål vil være om avtaler av denne type er gjenstand for klage etter reglene i sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven.

Det er flere forhold som kan tale for at man heller bør treffe vedtak enn å inngå avtaler i de situasjoner som her er omtalt. I svaret fra justisdepartementet sies det at uansett hvilken form man velger, så vil det bero på den enkelte tjenestemottaker om vedkommende ønsker å motta et tilbud utenfor landets grenser. For at en slik aksept skal bli mest mulig informert -- og for å unngå senere problemer av både rettlig og faktisk art -- bør kommuene gi en detaljert beskrivelse av sitt utenlandske tilbud.

Det siste spørsmålet som reises, knytter seg til reglene om tilsyn. Spørsmålet er om forskjellige former for kontroll kan foretas når sykehjemmet eller omsorgsboligen ligger i utlandet. SHD bygger på at det ikke vil være mulig og at eventuelle kontroller derfor må skje på frivillig basis. Særlig hvis det oppstår spørsmål om tvang, f. eks. beslagleggelse av dokumenter eller ved å bryte stengsler under et kontrollbesøk, mener justisdepartementet at det etter folkeretten vil være en suverenitetskrenkelse å foreta slike inngrep fra norsk side i Spania.

Referansekode: HTJ 2000-21

Stikkord: Eldreomsorg. Sykehjem. Omsorgsboliger. Husbanken. Kommunehelstjenesteloven. Sosialtjenesteloven. Utlandet