I artikkelen i den tidligere MFAL-rapport nr. 1/94 omtalte vi virkemidler i miljørettet helsevern. Et av virkemidlene er omtalt ovenfor, kfr. artikkelen om helsediplomati. Et annet virkemiddel er også viktig, og det innebærer henvisning til annen lovgivning.

Heldigvis er det jo slik at kommunehelsetjenesten ikke er den eneste instans som forvalter lover og forskrifter som regulerer forhold av helsemessig betydning for folk. Kommunehelsetjenesten bør derfor kjenne til det lovverket som andre etater forvalter, det være seg etater på statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt nivå. Kommunehelsetjenesten må se det som sin oppgave å ta opp med disse andre instansene hvilket lovverk som med fordel kan benyttes i en konkret sak. Eksempler på slik henvisning til annen lovgivning kan være bruk av Veiloven og Veitrafikkloven, Arbeidsmiljøloven, Granneloven og ikke minst Forurensningsloven. Mye god helse sikres også gjennom Plan- og bygningslovens bestemmelser.

Slik henvisning eller medvirkning fra helsetjenestens side er fra myndighetenes side ansett som så viktig at dette, som kjent, har fått sin egen plass i kommunehelsetjenesteloven (kommunehelsetjenestelovens § 1 – 4 , 3. ledd):

Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Slik medvirkning skal skje blant annet gjenom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer som blir opprettet. Helsetjenesten skal av eget tiltak gi informasjon om de forhold som er nevnt i annen ledd, første punktum til de offentlige organer som har ansvar for iverksetting av tiltak som kan virke inn på helsen. Dersom helsetjenesten blir kjent med forhold som vedrører arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven, forurensningsloven og genteknologiloven, skal helsetjenesten underrette de berørte myndigheter slik at disse kan fatte vedtak... (Redaktørens understrekning)

I denne sammenheng var det at daværende kommunelege Leiv Hov i Lesja (nå ass. fylkeslege i Oppland) og Øystein Solevåg i Statens helsetilsyn i 1998 utarbeidet en lovsamling som på en svært oversiktlig og god måte ga referanser til alle andre samfunnssektorers lovverk som har noe med miljø og helse og gjøre. Dessverre ble lovsamlingen aldri autorisert, men mange som kjenner til lovsamlingen, har brukt den i årene etterpå og med stor nytte.

Fra forordet gjengis følgende:

Formålet... med å gje ut denne lovsamlinga er å gje eit oversyn over gjeldande lover, forskrifter og rundskriv som gjeld fagfeltet miljøretta helsevern. Dette er eit steg i sikring av kvaliteten i arbeidet vi gjer, og kan bidra til betre kontroll og dokumentasjon av tilstanden i kommunal og statleg forvaltning på området. Sentrale prinsipp i arbeidet er omgrepa kvalitetssikring, internkontroll og systemrevisjon.

Miljøretta helsevern er definert i kommunehelsetenestelova § 4a-1, 1. ledd: ”Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer”.

Grunnlaget for miljøretta helsevern–arbeidet ligg primært i kommunehelsetenestelova, men er òg nedfelt i ei rekke andre lover og forskrifter, slik at arbeidsfeltet er sektorovergripande. Alle norske kommunar har etter kommunehelsetenestelova § 1 – 4 plikt til ei organisering av helsetenesta si: ”Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen” .

Denne regelverksamlinga kan virke omfangsrik, men det er av di ho er delt opp etter 21 ulike tema innan miljøretta helsevern, i tillegg til eit meir generelt kapittel om forvaltning, saksbehandling og administrasjon. Under kvart tema har ein teke opp relevant regelverk, slik at mykje regelverk går igjen for fleire tema, t.d. kommunehelsetenestelova. Dette er ikkje meint som eit verk ein les frå perm til perm, men som eit oppslagsverk ein kan bruke når ein får ei konkret sak som må løysast.

I ei tid med aukande krav til god ressursbruk, er det viktig at kvaliteten på arbeidet som blir gjort, blir betra, ikkje minst når det gjeld dokumentasjon. Samlinga vil vere tilgjengelig på internettet, slik at kvar sakshandsamar sjølv kan bruke dette som reiskap til å henta relevante utsnitt frå lovverk og anna, til direkte bruk ved skriving av saker på eigen arbeidsplass. Vi freistar gjera dette til ei handbok som også skal gjera oss fortrulege i bruken av reiskapen som internettet er.

Regelverkssamlinga er i utgangspunktet meint som støtte for miljøretta helsevern – styresmaktene i kommunen, altså den eller dei som har fått delegert mynde etter kommunehelsetenestelova sitt kapittel 4a, men vil truleg også vere til hjelp for statlege miljøretta helsevern-styresmakter (fylkeslegane og Statens helsetilsyn).

Referansekode: MHV 2002-9

Stikkord: Lovsamling Medvirkning. Henvisning. Hov Leiv, Solevåg Øystein.

Leiv Hov, ass. fylkeslege i Oppland. Serviceboks 2626 Lillehammer. Tlf. 61 26 61 02