Vestby kommune var en av de første kommunene i landet som opprettet kriseteam høsten 1988. Dette teamet hadde ligget nede noen år, men etter flere henvendelser våren 2002 kom diskusjonen om å gjenopprette kriseteamet. Det ble derfor tatt initiativ til opprettelse av et nytt team som skulle forankres tverrfaglig. Ansvaret ble formalisert og lagt til rehabiliteringstjenesten. Teamet ble sammensatt av frivillige personer som representerer helse- og barnevern, rehabilitering og prestekontoret.

Teamet hadde en fellessamling med SOSCON’s kurs i fagutvikling og oppdatering av kommunale kriseteam.

Teamet ble deretter konstituert formelt og operativt fra og med 1.1.2003. I den anledning ble aktuelle samarbeidspartnere gitt en skriftlig og muntlig orientering om teamets formål og sammensetning. Disse samarbeidspartnerne var/er: brann- og redningsvesen , politi/lensmannskontor og legevakt/sykehus. I tillegg ble det orientert om teamets funksjon overfor kommunens lederteam.

Drapet i Son den 15. mars som kriseteamet ble involvert i, har hatt noen dimensjoner som teamet hverken kunne forutse eller forberede seg på. Kriseteamet har hatt behov for å skriftliggjøre sine erfaringer i form av en rapport hvor man bl. a. oppsummerer slik:

”I forbindelse med drapet på en ung jente i Son 15. mars 2003 har kriseteamet i Vestby blitt involvert i en hendelse av svært spesiell karakter og omfang. Mange enkeltpersoner og et helt lokalsamfunn har blitt berørt av det som har skjedd. Kriseteamet har gjennom sitt arbeid fått kontakt med mange mennesker i sorg og krise. Teamet har også samarbeidet med kommunens ledelse og kommunalt ansatte i involverte instanser.

Erfaringer fra hendelsen:

• Kriseteamet må være sammensatt og skolert for å kunne takle alvorlige kriser
• Kriseteam kan koordinere arbeidet ved en slik hendelse på en slik måte at man unngår tilfeldige tiltak overfor de pårørende og de andre involverte
• Kriseteamet kan veilede det øvrige hjelpeapparatet
• Kriseteamet kan gi råd og veiledning til et helt lokalsamfunn.
• Kriseteamet fungerer som en del av kommunens katastrofeberedskap
• Saker med et slik omfang trenger støtte og aksept fra kommunens ledelse og mulighet for å legge andre daglige arbeidsoppgaver til side.
• Økonomisk godtgjøring for arbeidet i kriseteamet må være avklart
• Kriseteamet må ha en prosedyre som omhandler ledelse av teamet, kontakt med kommunens ledelse, med politiet og med pressen.
• Kriseteamet må ha veiledning underveis og debrifing under og etter en slik hendelse
• Andre sterkt berørte personer i det øvrige hjelpeapparatet kan også trenge debrifing, (dette bør ikke nødvendigvis kriseteamet ha ansvar for).
  
  Alle disse punktene, samt den erfaring at personer involvert i en slik krise trenger nærhet og mye praktisk hjelp, har vært sterke opplevelser for medlemmene i kriseteamet. En stor støtte har det vært, at teamet har fått mye ros og oppmuntring underveis i arbeidet. Kriseteamets medlemmer har også opplevd arbeidet som meget meningsfullt.
  
  Hendelsen i Son har gitt kriseteamet erfaring og lærdom som teamet ønsker å trekke med seg til nye saker og arbeidsoppgaver. Vi har forsøkt, etter beste evne, å samle noe av lærdommen i denne rapporten.”
  
  Rapporten er i sin helhet lagt ut i Helserådets saksarkiv på internett. Vestby kommune har håp om at andre kommuner og tjenester kanskje kan dra nytte av de erfaringer som er gjort i Vestby.
  
  Referansekode: HBE 2003 – 2
  
  Bernt Hovind, resultatområdeleder for helse- og barnevern i Vestby kommune. Rådhusgt. 1, 1540 Vestby. Tlf. 64 98 01 00