Egil Bovim, Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom), Haukelandsbakken 9, 5009 Bergen:

”Utredning om forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten i Norge” har høringsfrist 1.oktober 2004. I utredningen anbefales at 112 bør innføres som eneste nødnummer i Norge, samt at antallet nødmeldesentraler bør reduseres vesentlig. Det foreslås videre at sentralene skal ha styring over ressurser fra alle tre nødetatene.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap har tilbudt seg å koordinere høringer fra kommunene, da spesielt med tanke på brannvesenene. Det foreligger ikke et tilsvarende tilbud på helsesiden, og kommunene er heller ikke angitt som høringsinstanser. Legeforeningen er imidlertid inne på listen, det samme er Kommunenes sentralforbund..

Sosial- og helsedirektoratet sammen med Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) arrangerte 23.august en konferanse om utredningen, med omtrent 100 deltakere. Foredragene er lagt ut på KoKoms hjemmeside (www.kokom.no)

Den sentralisering forslaget legger opp til, vil ha betydning også for legevaktsentralenes virksomhet, men dette er lite omtalt i utredningen.

KoKom har et pågående prosjekt som går på å fremskaffe nøytralt faktagrunnlag i forhold til de vurderinger og postulater som fremkommer i utredningen. Vi håper å ha dette klart til 10.september. Hensikten med prosjektet er å bistå høringsinstansene innen helse, da dokumentasjon og referanser i stor grad er fraværende i utkastet slik det foreligger.

Vi registrerer at det ikke synes å være lagt opp til at primærhelsetjenesten i nevneverdig grad skal være deltaker i denne prosessen. Hensikten med denne mailen er da å oppfordre primærleger, og ikke minst leger i samfunnsmedisinske stillinger, til å se nærmere på dokumentene og å delta i høringsprosessen.

Pernille Nylehn, Kommunelege 2 i Hjelmeland, Rogaland, medlem av Aplfs fagutvalg: Til informasjon har både Aplf og NSAM behandlet utkastet, og er begge relativt kritiske. NSAMs høirngsuttalelse lyder slik:

Justisdepartementet har sendt ut på høring en utredning om forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten hvor det bes om at høringsinstansene vurderer fire anbefalinger som framkommer i utredningens kap 13. Allmennleger på vakt er en del av den akuttmedisinske kjeden og har således betydelig erfaring med hvordan nødmeldetjenesten fungerer i Norge.

"Forrige fredag ettermiddag smalt det igjen på Riksvei 7, like nedenfor Flå i Hallingdal. Hele 4 biler hadde kollidert etter en møteulykke. Det var til sammen 10 skadde, en av dem med alvorlige skader. Hallingdal var full av turister på vinterferie og dalen var tom for ambulanser. NLA på Lørenskog og Ål ble varslet, men på Ål sto helikopteret på bakken på grunn av tekniske problemer. Redningsteamet der satte seg derfor i legebilen og kjørte de 10 milene til ulykkesstedet. Allmennpraktikeren i Nes og Flå legevaktdistrikt fikk først høre om ulykken av en pasient som hadde møtt NLA-bilen og hørt om ulykken på NRK. AMK hadde ikke tenkt på å varsle legevaktslegen som var drøyt 5 mil unna – "fordi ambulansen ikke var på basen".

Denne og lignende nødhendelser understreker at dersom nødstilte skal motta riktig bistand raskest mulig, er følgende prinsipper for nødmeldetjenesten viktig:

1) God tilgjengelighet til nødmeldetjenesten for publikum

2) God medisinsk fagkunnskap og lokalkunnskap hos de som mottar og formidler nødanrop på nødmeldetjenesten

3) Klare samarbeidslinjer og organisering av tjenestene.

Vår vurdering av utredningens fire anbefalinger blir derfor:

1) 112 bør innføres som eneste nødnummer i Norge?

Det vil kreve relativt stor informasjonsinnsats å avlære publikum at de ikke skal ringe 113 ved medisinske nødhendelser. Tilgjengeligheten vil også bli dårligere dersom de ikke treffer personell med medisinske fagkunnskap på ett felles nummer. En eventuell videreformidling av nødanropet til medisinsk fagpersonell vil ytterligere forsinke eventuell bistand og dermed gjøre tilgjengeligheten dårligere. Vi kan derfor ikke støtte denne anbefalingen.

2) Hele eller deler av nødmeldetjenesten bør organiseres som en felles tjeneste for alle tre etatene?

Det største antall hendelser som nødmeldetjenestene i dag håndterer er hverdagshendelser som små og store skader og ulykker. Få av disse involverer alle tre nødetatene. Denne utredningen fokuserer etter vår mening i alt for stor grad på de store katastrofene som tross alt er sjeldne.I planleggingen av morgendagens nødmeldetjenester er det viktig å legge vekt på at dagligdagse nødsituasjoner og enkelthendelser må få gode løsninger. Medisinske tilstander som enkeltulykker, hjertestans, store blødninger, krampeanfall, bevisstløshet og lignende bør håndteres av medisinsk fagpersonell.Behovet for medisinskfaglig kompetanse hos personell som mottar nødanrop, må ikke nedvurderes og vi stiller oss derfor kritisk til en organisering som ikke vektlegger dette.

3) Nødmeldetjenesten bør ha ett organisatorisk tilknytningspunkt?

Ved en sammenslåing av nødetatene til en felles tjenesten med ett felles organisatorisk tilknytningspunkt vil det oppstå store problemer for tjenesten og publikum med å definere grensesnittet for hvilke oppgaver denne fellestjenesten skal ta seg av og etatenes øvrige oppgaver og ansvarsområder. Vi kan ikke se at dette er tilstrekkelig utredet og kan derfor ikke støtte anbefalingen.

4) Antall nødmeldesentraler bør reduseres betydelig fra dagens antall?

Ved å redusere antall nødmeldesentraler til 10 i et langstrakt land som Norge hvor geografi, organisering og tilgjengelighet på tjenester og transportmuligheter er såpass ulike, vil nødvendigvis lokalkunnskapen bli svært dårlig. Vi kan derfor ikke anbefale et slik stort kutt i antall nødmeldesentraler.

Trondheim 180804

Gisle Roksund Marte Walstad (sign)

Leder i NSAM Styremedlem (sign)

Egil Bovim: Takk for det! Jeg tillater meg videre å minne dem som er kommuneleger, om at kommunene er blitt bedt om å gi en uttalelse til Direktoratet for sivilt beredskap om denne saken. Det er grunn til å tro at de fleste kommunene vil overlate dette til brannvesenet. Ikke noe stygt om brannvesenet, men de har en ganske så annerledes situasjon enn helsevesenet i denne saken. Mens det helt store antallet utkallelser for brann er kombinert med at det kalles ut andre etater (for eksempel ambulanse ved alle tilfeller av husbrann) viser det seg at AMK bare i under 10% av tilfellene har behov for å videremelde til politi eller brann. Det er derfor en vesentlig meningsforskjell mellom de to etatene, og ikke alltid den helt store evnen til å se hverandres problemer.

Pernille Nylehn: Dette er et viktig poeng. Slik jeg leser forslaget, kan det være bra når det gjeldet katastrofer, store ulykker etc., men ikke så godt for det som er litt mer dagligdagse røde responser: Akutt hjertesykdom, astmaanfall, mindre skader (hvor det bare trengs helsepersonell, ikke brann/politi) etc. Forslaget går blant annet ut på at det er en politimann som skal besvare telefonene, og så sette over til AMK hvis det viser seg å "bare" være et helseproblem. Da kan man miste verdifull tid. Man kan også risikere at den som mottar anropet, ikke forstår (tidsnok) at det haster. Ikke noe galt sagt om politimenn, men de kan nødvendigvis mindre om akutt sykdom enn f eks spesialtrente sykepleiere som i dag bemanner AMK-sentralene.

Man risikerer også å miste verdifull lokalkunnskap, både over geografi og lokale ressurser, hvis man reduserer antallet sentraler så radikalt som det er foreslått. Og ja, de har elektroniske kart og alt det der, men jeg tror de fleste som bor litt utenfor allfarvei har opplevd at selv den lokale AMK-sentralen likevel kan bomme på geografien, og vet for lite om hva vi kan stille opp med av lokale ressurser. Jeg kan ikke begripe at det skulle bli et mindre problem hvis sentralen flyttes enda lengre bort.

Referansekode: HTJ 2004 - 12

Stikkord: Nødmeldetjenesten. KoKom. Bovim Egil. Nylehn Pernille. NSAM. Norsk Selskap for Allmennmedisin.