Ja, kommer dette til å bli et nytt uttrykk i norsk medisinsk terminologi? I hvert fall er det denne høsten blir klarere at de regionale helseforetakene (og helseforetakene for øvrig) representerer store utfordringer og muligheter for samfunnsmedisinere. Det vil være helt i tråd med Magne Nylennas korte og fyndige definisjon på hva samfunnsmedisin er, nemlig at det dreier seg om grupperettet legearbeid. Eller for å bruke min egen definisjon slik jeg omtalte den i Helserådet nr. 13/02:

Samfunnsmedisin er den legefaglige eller legeledede del av vitenskapen om og deltagelse i samfunnets organiserte anstrengelser for å sikre at samfunnets ressurser gir størst mulig trivsel og helsegevinst for flest mulig mennesker.

Som man ser av disse definisjonene, er de like brukbare på så vel helsefremmende og forebyggende arbeid som på organisering, drift og evaluering av kurative tjenester.

Jeg tror det kommer til å skje veldig interessante ting i forholdet mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten i årene som kommer. For det første vil det gjelde samarbeid, dernest vil det gjelde etablering av virksomheter (helt konkret) felles for de to nivåene. Vi har allerede i løpet av de siste årene fått etablert helt nye virksomheter som er eksempler på at skillet mellom de to forvaltningsnivåene er i ferd med å viskes ut. Jeg tenker her på DPS’ene (distriktspsykiatriske sentra) og DMS’ene (distriktsmedisinske sentra).

Når det gjelder samarbeid, er det verdt å merke seg hvordan spesialisthelsetjenesteloven som vi fikk for noen år siden, åpner for samarbeid og forutsetter samarbeid. De to aktuelle paragrafene her er disse:

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1. Lovens formål
Lovens formål er særlig å:
1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning,
2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet,
3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud,
4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig,
5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og
6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.

Kapittel 6. Taushetsplikt, opplysningsplikt og veiledningsplikt

§ 6-3. Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten
Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

Vi kan ganske sikkert slå fast at det har vært drevet mye samfunnsmedisin i norske sykehus gjennom generasjoner, selv om de som har utøvet denne gjerningen sikkert mer har sett på seg som kretsmestere innen kirurgi, indremedisin o.s.v. Opp igjennom årene har det også vært leger som utvilsomt har hatt en klarere samfunnsmedisinsk identitet som har funnet det hensiktsmessig og riktig å arbeide innenfor sykehusvesenet. Jeg tenker på Dagfinn Thorsvik som for nokså mange år siden allerede ble ansatt som sjefslege ved Innherred sykehus i Levanger. Og nylig har det skjedd flere ting som bekrefter det som her er omtalt.

Einar Braaten, kommunelege 1 i Øvre Eiker skriver begeistret om dette på eyr:
I det siste har jeg skrevet høringssvar på to utredninger om samfunnsmedisin og forholdt meg til masse fine ord, gode planer og intensjoner. Jeg sitter spent igjen og lurer på OM og HVA som vil bli gjort etterhvert...

Så kommer det et kjempespennende innspill skliende inn i kommunehverdagen sånn helt overraskende! Helse Sør har ansatt Vegard Høgli, tidligere leder av GRUK (Gruppe for kvalitetsutviklingsprosjekter) med massevis av samfunnsmedisinsk kompetanse, til å jobbe med utvikling av bla samarbeidet med kommunene! Samtidig har jeg fått med meg at også flere av de andre helseforetakene har gjort det samme. Helse Midt Norge har sågar ansatt to nestorer; Daniel Haga og Einar Vandvik. Helse Øst har ansatt Folke Sundelin, så her ligger det an til et samfunnsmedisinsk miljø på foretaksnivå!! Jeg håper dere finner sammen og utvikler ideer og tiltak i samarbeid!

Dette er folk som har kjempekompetanse på primærhelsetjenesten, masse erfaring fra forvaltning og allmennmedisin, og nå sitter jeg igjen og lurer på hva vi i kommunene skal gjøre med dette?? Eller dvs hva gjør andre kommuner med dette. I vår kommune hoppet vi rett opp og kastet oss på telefonen for å starte et samarbeid for å være så tett som mulig på det som skjer. Hva skjer i andre kommuner? Det er jo helt fortvilet at vi ikke har et forum hvor vi kan samle erfaringer og meninger. Her kommer fort mange konkrete tiltak opp. Praksiskonsulenter, praksisplasser er alt på vei hos oss!

Jeg synes dette lukter av mulighet for nye samarbeidsfora, innpass i nye miljøer, mulighet til å delta i prosesser som både skjer innen Helseforetak og ute i kommuner. Ute i kommunene vil det jo kunne virke inn på alt fra hjemmesykepleiens arbeid til fastlegens arbeid.

Hva syns dere?

Referansekode: OLE 2004 – 18