Bokn kommune i Rogaland har for en tid siden gjort henvendelse til Helsetilsynet i Rogaland med henblikk på mulig dispensasjon fra bestemmelsen i kommunehelsetjenestelovens § 3-5 som sier at enhver kommune skal ha ansatt sin egen kommunelege. Bokn kommune ønsket å ha felles kommunelege med Tysvær kommune og at denne kommunelegen kunne ha sitt ansettelsesforhold bare i Tysvær. I brevet fra Bokn kommune som ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet, fremgår det at det allerede er inngått samarbeidsavtale om allmennlege- og legevakttjeneste mellom Bokn kommune og Tysvær kommune.

Helse- og omsorgsdepartementet har svart Bokn kommune slik:

”Etter kommunehelsetjenesteloven § 3-5 har alle kommuner plikt til å ansette en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunelegen skal også være medisinsk-faglig rådgiver for helsetjenesten. Bestemmelsen begrenser kommunens frihet til å organisere kommunelegefunksjonen og det medisinsk-faglige ansvaret for helsetjenesten. Departementet vil presisere at det ikke er adgang til å fravike kravet til at hver enkelt kommune må ha ansatt kommunelege. Kommunehelsetjenesteloven inneholder heller ingen adgang for departementet til å gjøre unntak fra lovens bestemmelser.

Regjeringen har i flere sammenhenger oppfordret kommunene til interkommunalt samarbeid der dette kan bidra til bedre rekruttering av fagpersonell og bedre tjenester til befolkningen. Kommunelegens oppgaver innen miljørettet helsevern og smittevern kan delegeres til en lege som er ansatt i et interkommunalt organ, eller til kommunelegen i en annen kommune. Den enkelte kommunes plikt til å ha kommunelege og kommunelegens øvrige oppgaver berøres ikke av disse endringene.

Kommuner som etablerer og delegerer myndighet til et interkommunalt organ med samfunnsmedisinsk kompetanse, må derfor fortsatt ha en ordinær kommunelege som skal ivareta de øvrige oppgavene. Kommunene står imidlertid fritt når det gjelder organiseringen av allmennlege- og legevakttjeneste.

Bokn kommune skriver i sitt brev at innbyggertallet i kommunen ikke tilsier lege i hel stilling. Videre fremgår det at samarbeid med Tysvær kommune om en hel stilling har økt sjansene for å rekruttere leger til stillingen. Departementet vil på denne bakgrunn peke på muligheten for at hver av kommunene ansetter en kommunelege i delt stilling, slik at vedkommende til sammen arbeider i full stilling. Forutsetningen er at kommunene gjennom en slik ordning er i stand til å ivareta sitt lovpålagte ansvar for medisinsk-faglig rådgivningstjeneste og andre kommunelegefunksjoner når det gjelder helsemessig beredskap, smittevern mv. Alle forhold knyttet til kommunelegens funksjonsutøvelse bør nedfelles i samarbeidsavtalen mellom kommunene”.

Brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet er undertegnet av avdelingsdirektør Kjell Røynesdal og rådgiver Hege Louise Østlyngen.

Red. kommentar: Jeg slutter meg helt til det som departementet her kommer frem med. Som leder for det utvalget som i sin tid (2001-2002) utredet forholdet mellom et statliggjort næringsmiddeltilsyn (Mattilsynet) og interkommunale enheter for miljørettet helsevern og smittevern, vil jeg minne om at utvalget hele tiden holdt fast ved at hver enkelt kommune fortsatt skulle ha sin egen kommunelege i henhold til kommunehelsetjenestelovens og smittevernlovens bestemmelser. Og dette uansett graden av delegering av myndighet innenfor disse områdene til et interkommunalt organ eller til en (annen) vertskommune.

Det som her er sagt, forhindrer selvsagt ikke at to eller flere kommuner hver for seg velger å ansette én og samme lege som kommunelege i deltidsstilling. Dette har skjedd flere steder i landet, f. eks. i Ål og Hol (Øystein Lappegard) og Nes og Eidsvoll (Pål Kippenes). Men disse og flere andre steder er det slik at kommunelegen har flere ansettelsesforhold: ett for hver kommune.

For tiden planlegger kommunene Lier og Røyken i Buskerud et lignende samarbeid. I et utkast til avtale disse kommunene i mellom om samarbeid innenfor miljørettet helsevern og smittevern heter det blant annet:

Bakgrunn

Både Lier og Røyken har strevd med å rekruttere kommunelege. For å styrke arbeidet med miljørettet helsevern og smittevern, ser Lier og Røyken det som hensiktsmessig å etablere et samarbeid innenfor dette tjenesteområdet.

Hensikten med avtalen

Samarbeidsavtalen tar utgangspunkt i de oppgavene Lier og Røyken er pålagt etter

- Lov om kommunehelsetjenesten § 1-4 og kap. 4 a.

- Lov om vern mot tobakkskader

- Lov om vern mot smittsomme sykdommer (de deler av loven som grenser til miljørettet helsevern).

Innholdet av avtalen

Samarbeidsavtalen omfatter følgende oppgaver:

Medisinsk faglig rådgivning: Lov om kommunehelsetjenesten § 3-5 og § 1-4

Lokal helseovervåking: Lov om kommunehelsetjenesten § 1-4

Forebyggende arbeid: Lov om kommunehelsetjenesten § 1-2

Helseopplysning: Lov om kommunehelsetjenesten § 1-2 og § 1-3

Miljørettet helsevern: Lov om kommunehelsetjenesten kap. 4a og § 1-3

Smittevernarbeid: Lov om vern mot smittsomme sykdommer, kap. 4, § 7-1, § 7-2

Helsemessig beredskap: Lov om kommunehelsetjenesten § 1-3Lov om helsemessig og sosial beredskap

Kvalitetssikring: Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten § 4a-2

Nåværende kommunelegestillinger, 60 % stilling i Lier og 40 % stilling i Røyken, omgjøres til stilling som kommuneoverlege i tilsvarende størrelse, i hver av kommunene.

Stillingene er i hver av kommunene tillagt ansvaret som medisinsk faglig rådgiver, jfr. lov om kommunehelsetjenesten § 3-5, og ansvaret som smittevernlege, jfr. lov om vern mot smittsomme sykdommer, § 7-2, 1. ledd.

Tilsetting og arbeidsvilkår, inklusiv hvem kommuneoverlegen skal rapportere til, samordnes mellom Lier og Røyken.

Stillingsressurser, utover kommuneoverlegestillingen som benyttes i Lier og Røyken til miljørettet helsevern, inngår i et samarbeidsforum ledet av kommuneoverlegen. Samarbeidsforum utarbeider for rådmannen forslag til en årlig handlingsplan for miljørettet helsevern i Lier og Røyken.

Økonomiske forhold

Lier og Røyken dekker hhv. 60 % og 40% av lønns- og driftskostnadene til kommuneoverlegestillingen. Øvrige driftskostnader dekker Lier og Røyken innenfor sine respektive budsjetter for miljørettet helsevern og miljøvern.

Lønns- og driftskostnadene til den/de stilling(er) som utover kommuneoverlegestillingen benyttes til miljørettet helsevern, og som inngår i samarbeidsforum for miljørettet helsevern, dekkes av den kommunen de er ansatt i.

Referansekode: OLE 2005-19