Dette spørsmålet er blitt reist siste høst i forbindelse med en sak i Møre og Romsdal. Det dreier seg om enken etter en avdød prest på Sunnmøre som hadde tatt sitt eget liv. Enken fikk avslag da hun klaget helsepersonell ved ektemannens bedriftshelsetjeneste inn for Helsetilsynet i fylket. Årsaken til avslaget var at helsepersonellet hadde opptrådt som bedriftsrådgivere og ikke som helsepersonell. Dermed var de utenfor helsetilsynets ansvarsområde.

Enken hadde i utgangspunktet klaget på det hun mente var lovstridig adferd fra helsepersonell ved en bedriftslegeordning i Ålesund før og etter ektemannens død. Hun ville vite om det forelå pliktbrudd i forhold til helsepersonelloven, om helsepersonellet hadde utvist manglende aktsomhet og om avviket hadde vært til fare for hennes manns liv og helse. Mer konkret skal pliktbruddet ha dreid seg om at en fysioterapeut i bedriftshelseordningen etter mannens død uttalte seg til ansatte i bedriften om bakgrunnen for og årsaken til mannens død. Enken på sin side hevder at når fysioterapeuter i bedriftshelsetjenesten for eksempel ser på ergonomiske forhold, er de pr. definisjon helsepersonell og kommer inn under tilsynet til Statens helsetilsyn. Når samme helsepersonell i neste øyeblikk tar for seg psykososiale problemer, er de pr. definisjon bedriftsrådgivere. Som bedriftsrådgivere har de fått en ny rolle der de spiller på lag med arbeidsgiver. Dermed er de også utenfor helsetilsynets tilsynsområde.

Det går ikke an at helsepersonell i en bedriftshelsetjeneste i det ene øyeblikket opptrer som helsepersonell og i neste som bedriftsrådgivere, mener både enken og Arbeidstilsynet i Ålesund. Ass. fylkeslege Dag Brekke fastslår at bedriftshelsetjeneste ikke er det samme som helsetjeneste. Han mener imidlertid at den uavklarede rollen innebærer en risiko for pasientene.

Direktoratet for Arbeidstilsynet definerer saken utenfor sitt ansvarsområde. Det bekrefter leder for juridisk seksjon, Trygve Dahl. Han erkjenner at Arbeidstilsynet har en rolle i forbindelse med verne- og helsepersonell. Men Dahl sier at Arbeidstilsynet oppfatter at denne saken først og fremst handler om taushetsplikten til de ansatte i bedriftshelsetjenesten. Han peker på at det er utenfor Arbeidstilsynets bord og reguleres av Pasientrettighetsloven og de rettigheter som de ansatte har. – Helsepersonell i bedriftshelsetjenesten har taushetsplikt som helsepersonell uavhengig av hvilken rolle de har. Taushetsplikten kan de ikke fraskrive seg. Hvor langt de går i forhold til arbeidsgiver, er utenfor vårt arbeidsområde. Dette burde Helsetilsynet ha kontroll på, mener Dahl. Han viser til at Arbeidsmiljølovens paragraf 30 stiller krav om at bedriftshelsetjenesten skal ha vernepersonell, men at loven ikke setter kriterier for hva bedriftshelsetjenesten skal inneholde.

Ass. fylkeslege Dag Brekke ble den 21. oktober 2004 intervjuet av Sunnmørsposten i sakens anledning:

- I de fleste tilfeller er bedriftshelsetjenesten ikke en helsetjeneste. Men det vet som regel verken arbeidsgivere eller arbeidstakere. Den uoversiktlige rollen kan gå på pasientsikkerheten løs, sier Dag Brekke som også er spesialist i arbeidsmedisin.

Han peker på at bedriftshelsetjenesten i dag befinner seg i et uavklart felt uten klare lover og regler. - Bedriftshelsetjeneste er ingen beskyttet betegnelse. Det finnes mange kreative eksempel på virksomheter som kaller seg for bedriftshelsetjeneste. Det er etterspørselen fra næringslivet som avgjør om en bedriftshelsetjeneste er liv laga. Spørsmålet om det skal stilles kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten, i form av krav til utdanning og bemanning, har vært diskutert, men så langt har myndighetene sagt nei fordi ordning med autorisasjonskrav og tilsyn koster for mye økonomisk, påpeker Brekke. – Er folk flest klar over at situasjonen er slik? - Nei, bedriftene er det ikke. Bedriftene får opplyst hva slags tjenester bedriftshelsetjenesten leverer. Den aktuelle bedriftshelseordningen i Ålesund har for eksempel i motsetning til mange andre et godt spekter fagpersonell. Men det finnes bedriftshelsetjenester der det ikke er ansatt lege og begrenset med helsepersonell. Disse har rene rådgiverfunksjoner. Bedriftene driver veldig mye personalutvikling gjennom bedriftsrådgivere, konstaterer Brekke. Når bedriftshelsetjenesten ofte har personell med begrenset utdanning som ergoterapeuter, fysioterapeuter og yrkeshygienikere, mener han den begrensede kompetansen kan representere en risiko når de konfronteres med arbeidsrelatert sykdom eller skade. – Personellet er ikke klarert til å vurdere slikt, og oppdragsgiverne skiller ikke mellom hvem som er hva, og dermed kan en overse tilfeller som handler om rent medisinske forhold, forklarer Brekke.

- Betyr det at Helsetilsynet ikke definerer bedriftshelsetjenesten som sitt tilsynsområde? - Vi definerer oss ikke ut. Saken bestemmer hvilken funksjon vi har. Helseundersøkelser av ansatte og medisinsk rådgivning av arbeidsmiljøbelastninger vil falle inn under helsetilsynets tilsyn, mens rådgivning om personalhåndtering eller organisatoriske forhold som regel vil falle utenom. Jeg har sjøl jobbet i bedriftshelsetjenesten og er ikke glad for den uoversiktlige statusen som antagelig kan gå på pasientsikkerheten løs, sier ass. fylkeslege Dag Brekke.

- Det går ikke an å starte en prosess i regi av bedriftshelsetjenesten og under vegs skifte rolle som bedriftsrådgivere. Det er den umiddelbare reaksjonen til rådgiver Torkel Norheim ved Arbeidstilsynet i Ålesund. Han har problemer med å forstå at Helsetilsynet i Møre og Romsdal definerer de to fysioterapeutenes rolle utenfor det som defineres som helsetjeneste. I brevet til helsetilsynet skriver enken at det ikke var klart for alle som var involvert i konflikten, at representantene fra den aktuelle bedriftshelseordningen i Ålesund opptrådte som bedriftsrådgivere, og ikke som bedriftshelsetjeneste. Hun viser til at to av de ansatte ikke var kjent med at fysioterapeutene opptrådte som noe annet enn bedriftshelsetjeneste. – ”De hadde heller ikke mulighet til å oppfatte situasjonen annerledes, hevder enken, - da de to fysioterapeutene ved ett og samme besøk på kontoret vurderte de ergonomiske forhold, arbeidsmiljø og lignende (som både for meg selv og andre ansatte ved kontoret framstår som klare bedriftshelsetjenesteoppgaver) samtidig som de også gjennomførte samtaler med de ansatte om den aktuelle konfliktsituasjonen. Det undrer meg sterkt at helsepersonell kan skifte funksjon med minutters mellomrom”, skriver enken. Hun skriver videre at hun snakket med biskop Odd Bondevik om dette som også stilte seg sterkt undrende til dette, og at de to fysioterapeutene var hyret inn som bedriftshelsetjeneste og ikke noe annet.

Med to forskjellige hatter

Leder for sekretariatet for bedriftshelsetjeneste ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), overlege Arve Lie, bekrefter overfor Sunnmørsposten 22. oktober at bedriftshelsetjenesten kan ha flere hatter på samtidig. Både ha rollen som bedriftshelsetjeneste og bedriftsrådgivere.

Statens Arbeidsmiljøinstitutt er et forskningsinstitutt organisert under Arbeids- og sosialdepartementet. Instituttet har mer enn 100 ansatte som driver med forskning og formidler kunnskap om arbeid og helse. STAMI arrangerer også kurs til verne- og helsepersonell som er ansatt i bedriftshelsetjenester eller HMS-avdelinger.

Plikter å dokumentere alt

- Bedriftshelsetjenesten kan bli bedt om å være sakkyndig for arbeidsgiver i forbindelse med ansatte. Da skal den ansatte opplyses om at alt som er sagt, kan bli brukt mot en. Det kan være at en leder ber om hjelp i forhold til en ansatt som antas å ha helseproblemer som eksempelvis kan innebære sikkerhetsrisiko, forklarer Lie. Han sier at dersom bedriftshelsetjenesten følger boka, har de plikt til å dokumentere alt som blir gjort i bedriftsjournalen. Lie stiller seg litt undrende til saken fra Sunnmøre. – Hva bedriftsrådgiverne har gjort, er forhold som en skal kunne finne ut av i journalene. Tilbakemelding til arbeidsgiver etter møtet med presten skal journalføres, understreker Lie. Han synes det er litt rart at helsetilsynet ikke mener fysioterapeuten her har opptrådt som helsepersonell.

Red. anmerkning: Denne artikkelen vil bli fulgt opp i neste nummer. Kommentarer og oppklarende bidrag imøtesees.

Referansekode: HRE 2005 - 1