Vi fortsetter artikkelserien om bedriftshelsetjenesten som i det alt vesentlige baserer seg på en juridisk betenkning som Norsk arbeidsmedisinsk forening fikk utført for et par år siden. Vi stilte i forrige nummer spørsmålet: ”Kan det være noe i ansettelses- eller avtaleforholdet mellom bedriftslegen og arbeidsgiver som gjør at taushetspliktsreglene blir annerledes enn det vanlige?”

Når det skal tas standpunkt til om en lege i en gitt situasjon har taushetsplikt, om legen kan formidle opplysninger til andre eller om legen har plikt til å videreformidle opplysninger, må man vurdere den konkrete situasjonen (faktum) opp mot rettsreglene (jussen).

Hovedproblemet når det gjelder bedriftslegers taushetsplikt, synes først og fremst å referere seg til uklarhet og uenighet om hvordan man forstår og tolker bedriftslegens ulike gjøremål. Ulike faktiske situasjoner gir altså ulike rettslige løsninger.

Utgangspunktet er altså at leger har taushetsplikt, men dersom faktum endres ved at pasienten gir samtykke, gir det legen rett til å videreformidle opplysninger. Tilsvarende vil det faktum at en lege opptrer som sakkyndig, medføre at legen kan videreformidle opplysninger til oppdragsgiver.

Leger kan i utgangspunktet ha tre ulike rettslige posisjoner i forhold til taushetsplikten. Legen opptrer enten som

1. ”ikke-lege”

2. ”lege”

eller

3. ”sakkyndig”

Begrepet ”ikke-lege” benyttes for å skille ut de situasjoner hvor helsepersonelloven og dens bestemmelser om taushetsplikt overhodet ikke kommer til anvendelse, f. eks. at leger i en rekke sammenhenger – også i en del tilfeller i yrkesmessig sammenheng – kan opptre hvor arbeids- eller oppdragsutførelse faller helt utenfor det som kan karakteriseres som legevirksomhet. Det kan være leger som ansettes i rent administrative stillinger (f. eks. som personalsjefer), eller når leger sitter som styremedlem i bedrifter og lignende. For at taushetspliktsreglene i helsepersonelloven skal komme til anvendelse, forutsettes det at legen yter helsehjelp, d.v.s. utfører handling som har ”forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål”, jfr. helsepersonelloven §3, tredje ledd.

Utgangspunktet for den videre drøftelse forutsetter at legen utfører oppgaver som ovenfor nevnt. Helsepersonellovens regler gjelder altså når ”leger” utfører slike oppgaver eller handlinger, og disse alminnelige reglene gjelder da også for bedriftsleger. Som tidligere nevnt, foreligger det ikke særregler om bedriftslegens taushetsplikt i helsepersonelloven, og for øvrig heller ikke i annen lovgivning. Men når bedriftslegen opptrer som sakkyndig, vil unntaksbestemmelsen i helsepersonellovens §27 komme til anvendelse. Det sentrale spørsmål blir da: Når er bedriftslegen å anse som sakkyndig, og hvilke taushetspliktsregler gjelder da?

Helsepersonelloven § 27 lyder slik:

”Opplysning som sakkyndig

Taushetsplikten etter §21 er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndige gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette.

Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer.”

Ovenstående bestemmelse fastsetter at for den lege som utfører et sakkyndig oppdrag, kan legen gi oppdragsgiver – herunder arbeidsgiver – opplysninger uavhengig av taushetsplikten. Bedriftslegen har med andre ord i forbindelse med sakkyndighetsoppdrag adgang til å meddele opplysninger som i utgangspunktet er underlagt taushetsplikt, til oppdragsgiver – normalt arbeidsgiver – slike opplysninger hvis disse er mottatt i forbindelse med det sakkyndige oppdrag og har betydning for dette. Her kan det være på sin plass å minne om at helsepersonellovens unntaksbestemmelse (§27) sier at taushetsplikten ”ikke er til hinder for” at den sakkyndige i visse tilfeller gir opplysninger til arbeidsgiver. Bestemmelsen er med andre ord ikke en bestemmelse om at den sakkyndige får opplysningsplikt, men en bestemmelse som gir den sakkyndige en opplysningsrett.

Forutsetningen er imidlertid hele tiden at bedriftslegen i disse tilfellene har gjort pasienten (arbeidstakeren) oppmerksom på at det er et sakkyndighetsoppdrag, og hva dette innebærer. I alle andre sammenhenger vil bedriftslegen være underlagt de alminnelige regler om taushetsplikt.

Hverken helsepersonelloven eller arbeidsmiljøloven har noen definisjon av begrepet sakkyndig. Det kan kanskje være lettere å slå fast hva som ikke er et sakkyndighetsoppdrag. I en forskrift til arbeidsmiljøloven står det nemlig at ”kontroll av arbeidstakernes helse og kurativ virksomhet som ikke har sammenheng med arbeidstakerens arbeidssituasjon, omfattes ikke av denne forskriften”. At helsekontroll og kurativ virksomhet ikke omfattes av forskriften, innebærer imidlertid ikke at all øvrig virksomhet kan defineres som et sakkyndig oppdrag. Det er i dette ”rommet” med ”all øvrig virksomhet” at det ifølge jurister er uklart når bedriftshelsepersonellet regnes som sakkyndig i helsepersonellovens forstand.

Uklarheten i det nevnte ”rommet” skyldes at bedriftslegen i mange sammenhenger i møtet med arbeidstager på en og samme tid mottar opplysninger som både har betydning for bedriftslegens oppgaver etter arbeidsmiljøloven, men hvor det også mottas opplysninger og utøves det som må kalles pasientrettet virksomhet. En vei ut av dette har vært antydet slik:

”Det avgjørende for adgang til å formidle opplysninger til arbeidsgiver må i tvilstilfeller være om bedriftshelsetjenesten foretar undersøkelsen på initiativ fra pasienten eller på vegne av arbeidsgiver. I sistnevnte relasjon taler sterke grunner for å anse bedriftshelsetjenesten som sakkyndig overfor arbeidsgiver”.

Dette sitatet vil således være den sentrale vurderingsnorm i forhold til om man skal konkludere med at de mottatte opplysningene er mottatt som sakkyndig eller som ”vanlig lege”.

Utredningen som Norsk arbeidsmedisinsk forening har fått utført, inneholder videre noen punkter som går nærmere inn på tolkningen av sakkyndighetsbestemmelsen og som krever at:

• Bedriftslegen må utføre et ”oppdrag” for arbeidsgiver
• Pasienten skal informeres
• Unntaket fra taushetspliktsbestemmelsene i helsepersonellovens §27 gjelder bare opplysninger som har betydning for oppdraget