Vi har skrevet om det før, og det blir kanskje litt forskjellig vinkling hver gang man tar det opp. Men det dreier seg altså om hvordan man kan eller bør gå frem for å nå målet, nemlig å hindre at folk blir syke eller skadet. Med ordet strategi forstås det veivalg eller den måten man velger for å nå målet. Det er altså ikke målet som er i fokus, men hvordan man best kan nå frem til dette målet.

I diskusjoner om disse tingene møter man raskt spørsmålet: hva er mål og hva er midler? Ofte er det slik at det som er et mål for meg, bare er et middel for deg, eller omvendt.

For min egen del har jeg hatt nytte av følgende: mål dreier seg om å oppnå en bestemt tilstand, det være seg helsetilstanden i en befolkning (kommune, land etc.) eller nivået på faktorer som vi vet fremmer eller truer helsen i den samme befolkningen. Strategien eller midlene er de grep eller de veivalg man gjør for å komme frem til målet.

Ved valg av strategi vil man tidlig måtte ta stilling til følgende: skal vi gjøre bruk av individrettede tiltak eller befolkningsrettede tiltak? Med befolkningsrettet menes her tiltak for hele eller grupper av befolkningen, f. eks. ”gruppen somaliske innvandrerkvinner”, ”gruppen innsatte i fengsler”, ”gruppen barn i alderen 0 – 6 år”, ”gruppen uføretrygdede” etc. .

Individrettede tiltak er kjennetegnet ved at de alltid har en personlig form, d.v.s. at de gir folk en følelse av at de kan velge selv. Arenaen for de individrettede tiltakene er typisk helsestasjonen, skolehelsetjenesten, legekontoret, skoleklassen eller tiltak i regi av frivillige foreninger og lag.
De grupperettede (befolkningsrettede) tiltakene kan enten

• være strukturelle, eller
• ha en personlig form

De strukturelle tiltakene har ikke en personlig form og gir ikke enkeltindividene en følelse av at de kan velge selv. Eksemplene nedenfor viser hva som menes med dette.

Grupperettede (befolkningsrettede) tiltak som gis en personlig form, henvender seg til enkeltindividene følelsesmessig, d.v.s. de gir folk en følelse av at de har et ”tilbud” som de kan gjøre bruk av eller forkaste.

De tiltakene som det er snakk om, kan være så vel helsefremmende som forebyggende.

Eksempler på helsefremmende tiltak av strukturell natur:

• Bedre skolegang for alle
• Lavere skatt for de fattige
• Gode regulerings- og arealplaner

Eksempler på helsefremmende tiltak med mer personlig preg:

• Frukt og grønt i skolen
• Gode kulturtilbud
• Fradrag i skatten for medlemskap i f. eks. idrettslag eller sangkor

Eksempler på forebyggende tiltak av strukturell natur:

• Klor i drikkevannet
• Fluor i drikkevannet
• Økede avgifter på alkohol og tobakk
• Fartsdumper på veiene

Eksempler på forebyggende tiltak med mer personlig preg:

• Kampanjer som ”Bruk hjelm”, ”Bruk refleks”, ”Bruk kondom”
• Laser-fartsskrivere på veiene
• Opprop fra FAU-møter, vel-foreninger o.l. om å avstå fra småkjøring i nærmiljøet, til skolen etc.

Dette var noen tanker jeg fremmet på møte i Skadeforebyggende forum nylig samt i forbindelse med lanseringen av ”Refleksklubben” som omtales i artikkelen nedenfor. En annen artikkel i dette nummeret har overskriften ”WHO vil ha ’usunn-avgift’ ” Disse to artiklene illustrerer forskjellen på de typene strategier man kan gjøre bruk av ved grupperettede (befolkningsrettede) tiltak.

Anders Smith,
fung. avd. dir., Sosial- og helsedirektoratet.
Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Referansekode i Helserådet: HTJ 2006 – 11