Den 16. februar la Helse- og omsorgsdepartementet frem Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Det er viktig at innholdet i denne planen er kjent for kommunene og for helseforetakene og at de punktene som særlig gjelder for kommuner og helseforetak, blir innpasset i de planene som gjelder smittevern og helse- og sosialberedskap for øvrig. En lokal pandemiplan kan således tenkes som et selvstendig dokument, men det vil være like naturlig at en slik plan inngår som ledd i smittevernplanen eller planen for helsemessig og sosial beredskap.

Uansett hvordan kommunene og helseforetakene velger å utforme sitt planverk, er det viktig at man kan vise hvordan pandemiberedskapen er ivaretatt.

For de kommuner som ennå ikke har godkjente helse- og sosialberedskapsplaner, må situasjonen på influensaområdet tjene som et varsel om at arbeidet også med disse planene må forseres.

Vi vil nedenfor gi en kort oppsummering av den nye nasjonale beredskapsplanen for pandemisk influensa og særlig påpeke hvilke oppgaver kommunene og helseforetakene har i forbindelse med denne planen. Hele planen er tilgjengelig på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmeside.

Det som særlig gjelder kommunene, er å finne på side 2. Tilsvarende finner man det som særlig gjelder for foretakene på side 3.

Pandemiens forskjellige faser

I planen er det foretatt en oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser slik som beskrevet av Verdens helseorganisasjon (WHO):

Faser	Beskrivelse
► Interpandemisk periode
Fase 1. Ingen nye virus	Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være tilstede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav.
Fase 2. Nytt virus hos dyr	Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker.
► Pandemisk årvåkenhetsperiode
Fase 3. Smitte til menneske(r)	Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter.
Fase 4. Begrenset smitte mellom mennesker	Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker.
Fase 5. Økende, men ikke svært smittsomt	Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko).
► Pandemisk periode
Fase 6. Pandemi	Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen.
► Postpandemi	Tilbake til interpandemisk periode

 

Tiltak og samordning mellom forskjellige nivåer i helse- og sosialtjenesten

 Ved internasjonale hendelser er det WHO som erklærer når overgangen fra en fase til en neste finner sted. I Norge har Landbruks- og matdepartementet ansvaret for å bekrefte overganger for veterinærmedisinske hendelser mens Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å bekrefte overganger i fasene for humanmedisinske hendelser.

For å sikre god sammenheng i helse- og omsorgstjenesten har hvert ledd ansvar for å koordinere sine beredskapsforberedelser med samarbeidsparter: kommunene, fylkesmennene, regionale helseforetak/helseforetak, Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens strålevern, Statens legemiddelverk, Statens helsetilsyn og Mattilsynet.

Behovet for samordnet og koordinert rapportering og innsats under en pandemi tilsier at rapporteringslinjene fra helsetjenesten i kommunene etter delegering bør gå gjennom fylkesmannen til SHdir. Regionale helseforetak vil i en slik situasjon etter delegering rapportere direkte til SHdir. Slik koordinering er ikke til hinder for at etater også kan kommunisere direkte med hverandre.

For hver av disse fasene deler pandemiplanen tiltakene inn slik:

1. Planlegging og koordinering

2. Overvåking og vurdering

3. Forebygging og begrensning

4. Respons

5. Kommunikasjon

For hver av fasene 2 - 6 ovenfor er det angitt hvilke tiltak som skal settes i verk uansett og hvilke ekstra tiltak som må settes i verk dersom Norge er berørt.

Maler for beredskapsplaner i kommunehelsetjenesten

Lovgrunnlag for pandemiplaner

Pandemiplanen bygger på at det kan være behov for omfattende tiltak både fra kommuner, spesialisthelsetjenesten, fylkesmannen og sentrale myndigheter dersom det bryter ut en pandemi. Tiltakene er relatert til smittevern og helsemessig og sosial beredskap, men kan også gjelde trygd og andre sektorer i samfunnet. Beredskapsplaner må forankres i det lovverk som gir hjemmel for de tiltak det er aktuelt å bruke i slike situasjoner. Sett på bakgrunn av de tiltak denne planen beskriver, må pandemiplaner hos de myndigheter som er berørt, knyttes både til smittevernloven med forskrifter og til lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter.

Momentliste for kommunal pandemiplan

Kommunehelsetjenesten skal ha beredskap for å kunne håndtere en influensapandemi. Planer for dette kan forankres i kommunens smittevernplan og kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap.
Ansvaret for utarbeiding av forslag til kommunal smittevernplan inkludert pandemiplan ligger hos kommunelegen med ansvar for smittevernet i kommunen. Kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver som har betydning for smittevernet.
Det spesielle med en influensapandemi i forhold til andre beredskapssituasjoner er at alle deler av samfunnet vil være berørt og at en pandemi vil medføre en økt belastning på kommunehelsetjenesten samtidig som det kan bli mangel på personell pga. sykdom.
Følgende momenter bør beskrives i en kommunal pandemiplan:

• Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring
• Informasjons- og kommunikasjonstiltak
• Mobilisering og organisering av helsepersonell
• Ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester
• Mottak, lagring, utdeling av legemidler og nødvendig medisinsk utstyr, herunder:
• • Effektuering av nasjonale retningslinjer for bruk av antiviralia, d.v.s. hvordan kommunen tilpasser dette til de lokale forhold
  • Strategi for økt dekning av sesonginfluensavaksine
  • Mottak, lagring og vaksinering med pandemisk influensavaksine, inklusiv massevaksinering
• Smitteverntiltak inklusive bruk av beskyttelsesutstyr
• Rutiner for mottak, diagnostisering, behandling og pleie av pasienter
• Samordning med andrelinjetjenesten
• Opplæring og gjennomføring av øvelser
• Oppfølging og oppdatering av planen i forhold til nasjonale råd og nye myndighetskrav
• Samarbeid og håndtering av en situasjon med fugleinfluensa i kommunen
  

Ved behov – og normalt årlig – må det gjøres en gjennomgang og oppdatering av kommunens pandemiplan.

Kapittel 7 i den nasjonale planen beskriver ulike faser av en influensapandemi (se ovenfor), og for hver fase beskrives viktige mål og tiltak. Det er vesentlig at den kommunale planen beskriver hvilke lokale tiltak som må settes inn i de ulike fasene av en pandemi. Kommunene bør spesielt gå igjennom tiltak i kolonne 3 og 4 (Forebygging og begrensning; Respons) i den store tabellen i dette kapittelet. De tiltak som er rettet mot kommunene, bør finnes igjen i den kommunale planen med en nærmere beskrivelse av hvordan dette skal håndteres lokalt.

Presisering av enkelte momenter

- Ansvar, ledelsesforankring, rapportering og informasjon

 Det er viktig at en kommunal pandemiplan forankres i kommunens ledelse. Kommunen har ansvar for å vedta kommunens pandemiplan.

Ved utarbeiding av planen må helsetjenesten i kommunen sørge for at nødvendig samarbeid inngås med alle berørte etater innen kommunens beredskapsarbeid og påse at planen samordnes med beredskapsplaner for andre katastrofer/ulykker.
Kommando- og rapporteringslinjer må beskrives i planen. Kommunelegen må før og under en pandemi holde seg oppdatert om situasjonen og gi nødvendig informasjon til kommunens ledelse, beredskapsråd og andre berørte etater.

Det er viktig at kommunens eksterne informasjon er samordnet med informasjon som gis fra nasjonale myndigheter. I tillegg bør man tilstrebe en samordning av informasjonen med andre samarbeidspartnere som spesialisthelsetjenesten, dyrehelsetjenesten og andre kommuner, slik at befolkningen ikke må forholde seg til motstridende budskap.

- Mobilisering og organisering av helsepersonell

Kommunehelsetjenesten vil kunne få stor belastning under en pandemi. I tillegg til vesentlig økt press på primærhelsetjenesten vil denne ha redusert bemanning grunnet sykdom. Det vil også være behov for ekstraordinær innsats, blant annet i form av massevaksinering. Det er derfor nødvendig at kommunene, i samarbeid med primærhelsetjenesten i kommunen, legger planer for inntak av reservepersonell.

Kommunehelsetjenesten må organisere sitt helsepersonell slik at man best mulig kan mobilisere, bevare og styrke arbeidsstokken. Dette bør fortrinnsvis være autorisert
helsepersonell, men annet personell vil også kunne tas inn som medhjelpere. Det vil være et arbeidsgiveransvar å sikre at forsvarlighetskravet ivaretas, og at personellet bare settes til å utføre oppgaver som vedkommende er kvalifisert for, under nødvendig overoppsyn av autorisert personell. Det kan bli aktuelt å rekruttere pensjonerte helsearbeidere og studenter for å øke kapasiteten, jf. helsepersonelloven. Det kan bli økt behov for tjenester som hjemmehjelp og hjemmesykepleie, samtidig som man må regne med sykdom også innen disse gruppene. Det bør beskrives i planen hvordan en slik situasjon kan løses (bruke deltidsansatte i full stilling, trekke inn vikarer, samarbeide med institusjonshelsetjenesten m.v.).

Kommunelegen/kommunen kan rekvirere Fredsinnsatsgruppe (FIG) fra nærmeste sivilforsvarskrets (JD). SHdir har inngått en intensjonsavtale med Røde Kors som kan legges til grunn også ved en eventuell pandemi. Kommunen kan etter samråd med Røde Kors lokalkontor beskrive i planen hvordan dette skal følges opp.

Kommunal pandemiplan bør omfatte tiltak for psykososial omsorg for pasienter og pårørende. De kommunale kriseteamene skal være i beredskap og

• tilby krisehjelp til familier som har mistet en eller flere av sine nærmeste, eller har familier med mange syke
• informere, veilede og støtte kommunens innbyggere
• motta støtte og veiledning fra kriseberedskapen ved distriktspsykiatriske sentre ved behov

Opplæring bør gis før den pandemiske periode (fase 6) er inntruffet.

- Samfunnskritiske tjenester

Det er viktig at den kommunale planen omfatter tiltak for å sikre samfunnskritiske tjenester i samfunnet i en situasjon der nøkkelpersoner og store deler av arbeidsstokken er fraværende pga. sykdom. Samfunnskritiske tjenester kan i tillegg til helsetjenesten for eksempel være apotek, strømforsyning, vannforsyning, renovasjon, offentlig transport, telekommunikasjon, personell i brann- og redningstjeneste, politi, tolletat, personer som arbeider med mattrygghet, kontrollører ved innreise fra pandemiland, sikkerhet i industrien (inklusive offshorevirksomhet), Forsvaret, Sivilforsvaret og humanitære hjelpeorganisasjoner.

Siden barnehager og skoler er et av de viktigste stedene for spredning av smitte under en pandemi, er det viktig for kommunene å ha tiltak i kommuneplanene som håndterer stenging av barnehager, skoler og andre undervisningsinstitusjoner.

- Legemidler og nødvendig utstyr

Den kommunale planen må på grunnlag av nasjonale strategier beskrive hvordan forsyning av legemidler og beskyttelsesutstyr skal sikres i kommunen. Kommunen skal sørge for at forsyningssikkerheten for viktig materiell, utstyr og legemidler, er tilfredsstillende.

Norge har bygget opp et nasjonalt lager av antiviralia. Det er viktig at den kommunale planen beskriver hvordan antiviralia skal distribueres til kommunens innbyggere. Distribusjonsform vil avhenge av pandemiens omfang og dermed behovet i ulike grupper av befolkningen. Ved utdeling av antiviralia skal kommunen følge nasjonale myndigheters retningslinjer for hvem som skal prioriteres. Det forutsettes at kommunen samrår seg med lokale apotek når plan for lokal transport og utlevering utarbeides.

Under en pandemi vil det også bli økt behov for medisinsk utstyr og forbruksmateriell som munnbind, åndedrettsvern, beskyttelsesfrakk, visir og hansker. Kommunene bør vurdere behovet for å bygge opp egne lagre av slikt utstyr til bruk i kommunehelsetjenesten.

Norske myndigheter har inngått avtale med legemiddelfirma om leveranse av
influensavaksine i en pandemisituasjon. Kommunen må i sin beredskapsplan beskrive hvor og hvordan vaksinene skal tas i mot og hvor de skal lagres. Kommunen må sørge for tilstrekkelig kjølekapasitet til lagring av vaksine. Planen må også beskrive hvordan massevaksinering skal gjennomføres i kommunen.

Utarbeiding av lokale planer for mottak, lagring, utlevering og bruk av legemidler og utstyr må bygge på de forhold som er beskrevet i den nasjonale planen, se Vedlegg A–B i planen.

- Mottak, diagnostisering, behandling og pleie

Kommunen må i pandemiplanen beskrive hvordan kommunehelsetjenesten skal møte økt pasientpågang og utarbeide alternative strategier for mottak, isolering og behandling.

Det må tas høyde for at sykehusene øker antall utskrivninger for å frigjøre plasser og ressurser for mottak av pasienter med influensa. Kommunen bør utrede hvorvidt ressurser kan frigjøres på kommunale institusjoner innen sosial- og helsetjenesten og samtidig vurdere bruk av andre typer lokaler for ivaretakelse av syke og pleietrengende.

Etter hvert som en influensapandemi utvikler seg vil det sannsynligvis bli utarbeidet nye nasjonale råd og anbefalinger, og det kan komme nye myndighetskrav. Dette kan omfatte oppdatering av kasusdefinisjoner, protokoller og retningslinjer for bedre oppdagelse og behandling av tilfeller, smitteverntiltak og overvåking. Den kommunale planen bør på systemnivå beskrive hvordan informasjon og krav fra sentrale myndigheter skal videreformidles og følges opp.

I planleggingen av kommunehelsetjenestens innsats under en pandemi bør tjenesten
organiseres slik at risikoen for smitte av pasienter og personell minimaliseres. Influensasyke og andre pasienter bør ikke dele venterom. Fortrinnsvis bør man unngå at det samme personellet ivaretar influensasyke og andre pasienter. Eksisterende ordninger, ikke minst legevaktordningen og fastlegeordningen, bør likevel benyttes mest mulig uendret under en pandemi. En mulig modell for legevaktordningen er at man har et eget utrykningsteam (”feberpatrulje”) som tar hånd om mulige influensasyke. Pasienter som man ved telefonisk kontakt har besluttet skal ha antiviralia, men som ikke selv er i stand til å hente medikamentet, bør kunne få levert medikamentet av hjelpepersonell dersom det ikke anses å være behov for medisinsk vurdering. Personell som har opparbeidet immunitet etter gjennomgått sykdom eller vaksinasjon vil etter hvert bli en nyttig ressurs i behandlingen av influensasyke. Dersom massevaksinasjon blir aktuelt under pågående pandemi, vil det blant annet bli en utfordring for kommunene å organisere vaksinasjonen på en måte som minimaliserer smitterisiko.

Samhandling mellom sentrale helsemyndigheter og kommuner mht smitteverntiltak som berører større områder, men som trenger lokal forankring

Uavhengig av om det foreligger en pandemisituasjon eller ikke eller en annen situasjon som har med smittsomme sykdommer å gjøre, vil smitteverntiltak som trenger lokal forankring, kunne gjøres gjeldende for et område som er større enn en enkelt kommune, og det som en fast ordning.

Smittevernloven § 7-1,sjette ledd: Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune. Når kommunen har delegert myndighet til en annen kommune, skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse.

Smittevernloven § 7-2, fjerde ledd: Når kommunen har lagt smittevernoppgavene til et interkommunalt organ, jf. § 7-1 sjette ledd, kan kommunestyret delegere kommunelegens myndighet etter denne lov til en eller flere leger ansatt i dette organet.

Smittevernproblematikk kan på denne måten løses lokalt og på ett sted selv om utfordringen strekker seg ut over en enkelt kommune.

Selv om kommunene i et område ikke har gjort bruk av muligheten for interkommunalt samarbeid om smittevern, vil sentrale helsemyndigheter allikevel ha den nødvendige handlefrihet til å sørge for nødvendige lokale tiltak som omfatter flere kommuner. Det siktes i første rekke til Smittevernloven § 7- 10, annet ledd: Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern, kan Sosial- og helsedirektoratet bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere retningslinjer.

Lignende mulighet går frem av Smittevernloven § 7-11: Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak skal ha etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. i forbindelse med smittsomme sykdommer.

Departementet kan bestemme at lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap helt eller delvis skal gjelde på tilsvarende måte når det er påkrevd av hensyn til smittevernet, bl.a. for å kunne pålegge kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og helsepersonell nødvendig smittevernberedskap. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom.

I smittevernloven § 7-12 er det i tillegg gitt særlig fullmakt til Kongen til å gi bestemmelser når utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen. Slike bestemmelser vil ved behov også kunne gjelde lokale tiltak som er felles for flere kommuner, og som Kongen bestemmer skal løses ved hjelp av én utpekt instans, f. eks. en utpekt kommune.

Maler for beredskapsplaner i spesialisthelsetjenesten

Lovgrunnlag for pandemiplaner

(Se Maler for beredskapsplaner for kommunehelsetjenesten ovenfor)

Momentliste for sykehusenes pandemiplan

Beredskapsplan for influensapandemi skal være en del av sykehusets ordinære beredskapsplan og være samordnet med kommunale og statlige etaters planer. Her omtales bare de momenter som er av spesiell betydning for en influensapandemi. Sykehushygienisk, infeksjonsmedisinsk, mikrobiologisk, indremedisinsk, lungemedisinsk og pediatrisk kompetanse bør benyttes ved utarbeiding av beredskapsplan ved sykehus som har slik kompetanse tilgjengelig.

Under et utbrudd av pandemisk influensa vil sykehusene kunne møte store utfordringer i form av bl.a.

• uvanlig stor pasientpågang
• betydelig sykdomsfravær blant de ansatte, både helsearbeidere og annet
  nøkkelpersonell
• mangel på utstyr og legemidler
• stort smittepress på sykehuset
• økte krav til effektivitet
• stort informasjonsbehov fra pasienter, ansatte, pårørende, publikum og presse

I det følgende skisseres elementer i en beredskapsplan som må være på plass dersom sykehus skal være rustet til å håndtere en pandemi i Norge.

I interpandemisk fase (fase 1-2) må sykehuset utarbeide en beredskapsplan i henhold til momentlisten under og sørge for at den er oppdatert (normalt årlig). Hovedvekt ligger på rutiner som skal sikre tidlig påvisning av humane tilfeller og håndtering av disse. I pandemisk årvåkenhetsperiode (fase 3-5) må ansatte, kommunehelsetjenesten i nedslagsfeltet og andre samarbeidspartnere informeres og undervises i tiltak som kan komme til anvendelse i henhold til planen. I en pandemifase (fase 6) vil hele eller deler av beredskapsplanen med relevans for pandemisk influensa bli iverksatt, avhengig av hvor hardt befolkningen og ansatte blir rammet. Planen bør være fleksibel og kunne tilpasses de til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjer og ny kunnskap man får om pandemien mens den pågår. Se for øvrig tabell i planen over oppgavefordeling i de forskjellige fasene i kapittel 7, kolonne ”Respons”.

Psykisk helsevern må sørge for kriseberedskap ved Distriktspsykiatriske sentre (DPS). DPS/Barne- og ungdomspsykiatrien må kunne gi direkte bistand til særlig rammede familier (barn, mange døde). DPS må bistå personer som under en pandemi kan bli forvirret, utagerende eller vise forstyrret atferd. DPS må tilby støtte og rådgivning til kommunale kriseteam og bistå med oppfølging og debriefing til hjelpearbeidere og helsepersonell.

- Nærmere om bemanning

Spesialisthelsetjenesten vil kunne få stor belastning under en pandemi. I tillegg til vesentlig økt behov for innleggelser vil det faste personellet være rammet av sykdom. Det er derfor nødvendig at helseforetakene legger planer for inntak av reservepersonell. Dette bør fortrinnsvis være autorisert helsepersonell, men annet personell vil også kunne tas inn som medhjelpere. Et særtilfelle vil være helsepersonell under utdanning. Det må vurderes om man kan gå ut over helsepersonellovens bestemmelser, som begrenser bruk av disse gruppene til arbeid som inngår i undervisningen. Det må også vurderes i hvilken grad man kan beordre disse gruppene til å bidra, eller om det bare er snakk om frivillig innsats. Det vil være helseforetakets ansvar å sikre at forsvarlighetskravet ivaretas, og at personellet bare settes til å utføre oppgaver som vedkommende er kvalifisert for, under nødvendig overoppsyn av autorisert personell. Det vises til helsepersonelloven. Opplæring bør gis før den pandemiske periode (fase 6) er inntruffet.

- Nærmere om momentene i sykehusenes beredskapsplan for pandemisk influensa

Mange av momentene i denne lista inneholder elementer som skal være en del av sykehusets ordinære rutiner og planverk. Men det er viktig å ha forberedt hvordan pandemisk influensa vil påvirke dem. For flere av momentene vil det også komme nasjonale retningslinjer som gir føringer for sykehuset, for eksempel i bruk av vaksine og antiviralia.

• deltakere i katastrofeledelsen (KL): tar utgangspunkt i den generelle beredskapsplans KL. Imidlertid bør KL, som tradisjonelt har vært lagt til kirurger/anestesileger, ved en pandemi legges til personer med kompetanse innen infeksjonsmedisin, mikrobiologi eller smittevern. I det minste bør slik kompetanse være representert i katastrofeledelsen
• kriterier for når hele eller deler av beredskapsplan skal iverksettes
• varslingsveier og -rutiner (internt og eksternt)
• retningslinjer smittevern for pasienter og ansatte, inkludert laboratorievirksomhet
• kriterier for innleggelse av influensapasienter
• retningslinjer for plassering av pasienter i sykehuset, inkludert reservelokaler i og utenfor institusjonen
• retningslinjer for undersøkelse og diagnostikk (kasusdefinisjon med kliniske og epidemiologiske kriterier, mikrobiologisk, radiologisk og klinisk-kjemisk diagnostikk)
• retningslinjer for behandling av pasienter med influensa og influensakomplikasjoner
• retningslinjer for utskriving av pasienter med influensa
• retningslinjer for flytting/utskriving av andre pasienter (hvem ansvarlig, fra hvilke avdelinger)
• retningslinjer for utsettelse av elektive innleggelser
• avtale med kommuner i nedslagsfeltet om
• • begrensninger i antall innleggelser generelt (med mindre medisinskfaglig indisert)
  • beholde pasienter på kommunale helseinstitusjoner dersom mulig
  • disponering av kommunale helseinstitusjoner
  • behandling i hjemmet
• systemer for overvåking og rapportering av influensaliknende sykdom hos pasienter og personale (utbrudd på sykehus)
• rutiner for bruk av vikarer, eventuell anskaffelse av ekstrapersonell (f. eks
  medisinerstudenter, pensjonister, frivillige) og omdisponering av personell (inndragelse av ferie/avspasering, beordring) både for helsepersonell og annet nøkkelpersonell ved sykehuset (teknisk, IT, kjøkken, rengjøring etc.).
• strategier for bruk av ansatte som allerede har gjennomgått infeksjon (til influensa kohort)
• rutiner for lagring og anskaffelse av legemidler og ekstrautstyr (f.eks. senger,
  sengetøy, klær, verneutstyr)
• tilpassing og iverksetting av nasjonale retningslinjer for bruk av vaksine (når
  tilgjengelig) og forebyggende antiviral behandling til pasienter og personell
• retningslinjer for besøk av pårørende (begrensninger, smitteverntiltak og informasjon)
• rutiner for psykososial støtte til pårørende
• rutiner for informasjon til eget personell, befolkning og presse (møter, internett, avisoppslag etc.)
• eventuelle avtaler med andre aktører f.eks.
  - Sivilforsvaret
  - Røde Kors
  - Norsk Folkehjelp
  - Frelsesarméen
  - Kvinners Frivillige Beredskap
  - Høgskoler for sykepleie/ bioingeniør
  - Universitet (medisinsk fakultet)
  

Tabell K1. Pandemisk influensa – problemanalyse for sykehus

Mulig problem Status Tiltak Pandemisk influensa meldtinternasjonalt Få vaksinedoser tilgjengelig Prioritering av vaksinetilbud Hvem er nøkkelpersoner? Første influensapasientinnlegges Ikke epidemi i regionen Streng isolering av pasient(fortrinnsvis isolat medundertrykk) Mange syke til innleggelse(1-2 (-3) uker) Kapasitetsmetning ved mottak - AMK - Mottakelsen Flere personer i arbeid - Leger - Sykepleiere Plassproblemer ved mottak Alternative arealer Kapasitetsmetning påavdelinger Tilgjengelig ekstrahjelp? Etablere ekstrahjelp pool Inndra ferierInndra avspasering Omdisponering av personell Plassproblemer på avdelinger Redusert innleggelse - Influensapasienter - Andre pasientkategorier - Listepasienter Økt utskrivelse - Influensapasienter - Andre pasientkategorier Flere senger på rommene - Kohort - Unngå korridorpasienter Sengemangel Sengelager Mange pasienter medkomplikasjoner Økt behov for tjenester - Klinisk kjemi - Mikrobiologi - Røntgen - Intensivovervåkning - Arytmier - Respirator Økt pleiebelastning - Sengeposter - Intensiv Prioriterte oppgaver - Avd. for kl. kjemi - Avd. for mikrobiologi - Røntgen Reduksjon av elektive operasjoner Desentralisert overvåkning - Telemetri - Respiratorsatellitter - Færre innleggelser - Økt utskriving Mangel på diverse medikamenter Økt beredskapslager av diverse medikamenter Mange syke blanthelsepersonell Redusert evne tilpasienthåndtering - Mottak - Behandling Tilgjengelig ekstrahjelp? Etablere ekstrahjelp pool Inndra ferier Inndra avspasering Omdisponering av personell Mange syke blant annet personell Redusert evne til opprettholdelse av sykehusets infrastruktur - Teknisk personell - Renholdspersonell - Portørtjenesten Tilgjengelig ekstrahjelp? - Inndra ferier - Inndra avspasering - Omdisponering av personell Usikkerhet i befolkningen Pågang fra pårørende Pågang fra massemedia Lokal info Sentral info (FHI/HOD) Mange døde Kapasitetsproblem - Patologi - Prestetjenesten - Portørtjenesten - Transporttjenesten - Sengepostene Tilgjengelig ekstrahjelp? Inndra ferier Inndra avspasering Omdisponering av personell Mange syke i samfunnet Svekket infrastruktur i samfunnet Nasjonal plan

Avslutning

Det anbefales at kommuner og helseforetak skaffer seg hele Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (Versjon 3.0 fastsatt 16. februar 2006). Blant annet inneholder pandemiplanen et omfattende vedlegg som gir et godt faglig underlag for det arbeidet som kommuner og helseforetak skal stå for. Mye av informasjonen kan være nyttig også ut over beredskapsplanleggingen, blant annet er det gode avsnitt om råd til pasienter og pårørende i en klinisk situasjon samt råd om smitteverntiltak ved reiser til og fra Norge. Vedlegget inneholder også interessante historiske oversikter: av de 18 kjente pandemiene siden 1510 omtales spesielt Spanskesyken i 1918-19, Asiasyken i 1957, Hong-Kong-syken i 1968-69 og russerinfluensaen i 1978-79.