St.meld. nr. 20 (2006-2007) lagt frem 9.2.2007

Sammendrag

I denne stortingsmeldingen presenteres en bred og langsiktig strategi for å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse.

I kapittel 2 beskrives de sosiale forskjellene i Norge. Befolkningens gjennomsnittshelse er god. Gjennomsnittlig forventet levealder er høy, spedbarnsdødeligheten er lav og folk flest vurderer sin egen helse som god. Men gjennomsnittstallene skjuler store forskjeller: Levealderen har økt i de fleste utdanningsgrupper, men den har økt mest i grupper med lang utdanning. Vi finner sosiale helseforskjeller nesten uansett hvordan vi måler sosial posisjon og nesten uansett hvilke mål på helse som benyttes.

Sosiale, økonomiske, fysiske og atferdsmessige forhold påvirker den enkeltes helse – både positivt og negativt. På befolkningsnivå er det en klar sammenheng mellom sosiale og økonomiske forhold og helse. Dersom vi grupperer befolkningen etter inntekt eller utdanningsnivå, ser vi at helsetilstanden i gruppene blir gradvis bedre i takt med økning i inntektsnivå eller utdanningslengde. Sammenhengen mellom sosial posisjon og helse er gradvis og kontinuerlig, og har betydning for alle lag i samfunnet. Kapitlet ser nærmere på betydningen av inntekt, oppvekstvilkår, yrke, helseatferd og tilgang til helsetjenester.

Utdanning, yrke og inntekt er benyttet som viktigste uttrykk for sosial posisjon. Enkelte ganger kan andre sosiale og demografiske bakgrunnsfaktorer ha betydning, både for sosioøkonomisk status og for helse. I kapitlet ses det nærmere på spesielle utfordringer knyttet til grupper med langvarige levekårsproblemer, risikoutsatte barn og unge, innvandrere, områder med samisk og norsk bosetting og aleneboende.

For å nå målet om å redusere de sosiale helseforskjellene uten at noen grupper får dårligere helse, legges fire overordnede innsatsområder til grunn. I innledningen gis en nærmere begrunnelse for de fire innsatsområdene. Det første innsatsområdet (del I) angår grunnleggende samfunnsforhold som bidrar til sosiale helseforskjeller. Her presenteres strategier for å redusere sosiale forskjeller i inntekt, oppvekst og arbeid. Det andre innsatsområdet (del II) omfatter påvirkningsfaktorer som har en mer umiddelbar betydning for helsen. I denne delen legges en strategi for å redusere sosiale forskjeller i helseatferd og tilgang til helsetjenester. Det tredje innsatsområdet (del III) gjelder målrettet innsats for sosial inkludering. Det fjerde innsatsområdet (del IV) omfatter virkemidler for å styrke kunnskapen og bidra til bevisstgjøring om sosiale forskjeller i alle samfunnssektorer.

Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller

I kapittel 3 beskrives virkemidler for å redusere økonomiske forskjeller i samfunnet. Inntekten påvirker direkte individets mulighet til helsefremmende forbruk – bedre bomiljø, sunnere mat, helsebringende fritidsaktiviteter osv. Men effekten av å investere i helse avtar gradvis med økende inntekt: Jo høyere inntekt, dess mindre blir gevinsten av ytterligere inntektsøkning. Dette betyr at rettferdig inntektsfordeling bidrar til helseutjevning og bedre gjennomsnittshelse.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å sikre at skattesystemet bidrar til en mer rettferdig inntektsfordeling i samfunnet. Inntektsutviklingen i befolkningen skal rapporteres i de årlige budsjettframleggene og i forbindelse med et eget rapporteringssystem for sosiale helseforskjeller, slik dette er beskrevet i kapittel 9.

I kapittel 4 legges det vekt på at alle barn skal ha like muligheter til utvikling uavhengig av foreldres økonomi, utdanning og etnisk og geografisk tilhørighet. Grunnlaget for sosiale helseforskjeller legges tidlig og barndommen er en viktig periode i livet. Det er derfor nødvendig med tidlig innsats for å forebygge utvikling av sosiale helseforskjeller. Regjeringen vil skape trygge oppvekstvilkår gjennom barnehager, skoler og tjenester av høy kvalitet til barn og unge på tvers av sosiale skillelinjer.

I kapittel 5 omtales virkemidler knyttet til arbeidsmiljølovgivningen, arbeidstilsyn, bedriftshelsetjenesten, inkludering av innvandrerbefolkningen på arbeidsmarkedet, nasjonal overvåkning av arbeid og helse, forskning og utredning om syke¬fravær i helse- og omsorgssektoren. For å redusere sosiale helseforskjeller som har sammenheng med arbeidslivet, vil regjeringen videreføre satsingen på et inkluderende arbeidsliv og arbeide for sunnere arbeidsmiljø i yrker med store arbeidsmiljøbelastninger.

Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester

I kapittel 6 omtales virkemidler for å redusere sosiale forskjeller i kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helseatferd. Levevaner varierer med sosial bakgrunn og har stor betydning for helsen. Det betyr at vi både må rette oppmerksomheten mot de bakenforliggende og strukturelle årsakene til atferden og legge til rette for sunne valg. For å sikre sosial utjevning i helseatferd, vil regjeringen legge større vekt på pris- og tilgjenglighetsvirkemidler i arbeidet for å forebygge livsstilsykdommer. Helse- og omsorgsdepartementet vil videre stimulere til aktivitetstilbud med lav terskel.

I kapittel 7 omtales betydningen av helsetjenesten. Selv om de viktigste påvirkningsfaktorene for helse finnes utenfor helsesektoren, er helsetjenesten likevel en viktig faktor. Det er for eksempel en sammenheng mellom sosial bakgrunn og overlevelse av flere kreftsykdommer, også når en tar hensyn til diagnosetidspunkt. Siden vi har begrenset kunnskap om sammenheng mellom sosial bakgrunn og behandling i helsetjenesten, er det nødvendig å undersøke nærmere om den norske helsetjenesten er med på å utjevne eller forsterke de sosiale forskjellene.

Regjeringen vil styrke kunnskapen om sosiale forskjeller i tilgang til helsetjenester og videreutvikle tilrettelagte tilbud for å sikre et likeverdig tjenestetilbud.

Målrettet innsats for sosial inkludering

I kapittel 8 legges det vekt på å forhindre sosial utstøting av grupper som faller ut av utdanning og arbeid av helsemessige eller andre årsaker. Mange vanskeligstilte har behov for mer målrettede tjenester. Universelle ordninger må derfor suppleres med individuelt tilpassede tjenester og tiltak som ivaretar dette. Brukerrettede og tilpassede offentlige tjenester er en forutsetning for at alle, uansett bakgrunn og forutsetninger, skal få likeverdige tjenester. Regjeringen vil arbeide for et inkluderende arbeidsliv, en inkluderende skole og tilrettelagte helse- og sosialtjenester. I kapitlet legges det vekt på virkemidler for sosial inkludering i tilknytning til arbeidsmarkedet, helse- og sosialtjenesten, frivillige organisasjoner og utsatte geografiske områder.

Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy

Kapittel 9 omhandler etablering av et rapporteringssystem for å følge utviklingen i arbeide for å utjevne sosiale helseforskjeller. Sosiale helseforskjeller henger nøye sammen med sosiale forskjeller på mange samfunnsområder. Regjeringen har derfor som mål å sikre at arbeidet for å redusere de sosiale helseforskjellene følges opp i alle sektorer. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med relevante departementer sørge for en årlig rapportering som blant annet vil danne grunnlag for en omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettframleggene. Sentrale tiltak og strategier på nasjonalt nivå skal omtales.

I kapittel 10 beskrives nærmere behovet for å bevisstgjøre beslutningstakere i alle sektorer og på alle forvaltningsnivåer når det gjelder sosiale fordelingsvirkninger av samfunnsprosesser, strategier og tiltak. Sektorovergripende verktøy som helse¬konsekvensutredninger og samfunns- og arealplanlegging er, sammen med et styrket partnerskap for folkehelse og styrking av den lokale folkehelsekompetansen, viktige virkemidler.

I kapittel 11 legges det vekt på at vi har kunnskap nok til å iverksette tiltak der årsakssammenhengene er tydelige og påviselige, men at det er behov for å styrke kunnskapen om årsaker og effektive virkemidler på området.

Helse- og omsorgsdepartementet vil styrke forskningen på sosiale helseforskjeller. I tillegg foreslås et overvåkingsopplegg for å følge utviklingen i sosiale helseforskjeller.

Referansekode: MHV 2007 – 2

Stikkord: Sosiale helseforskjeller, Stortingsmelding 20 (2006-2007)