Etter avsluttet høring vedrørende de to utredningene om samfunnsmedisin, Utredning nr. 3 fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR), Ny spesialistutdanning i samfunnsmedisin, og Magne Nylennas utredning Medisin + Samfunn = Sant, besluttet ledelsen i SHdir at det skulle utarbeides en handlingsplan for å styrke norsk samfunnsmedisin. Denne planen ble lagt frem i august 2005, ført i pennen av Hans Ånstad. Visjonen for handlingsplanen er: ”Samfunnsmedisinen skal være der samfunnet er!”

I og med at emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid nå er etablert, kan det være på sin plass å minne om hvordan dette tiltaket ble beskrevet i handlingsplanen og hvilken plass det var tiltenkt.

Handlingsplanen inneholder to delmål for prosjektet ”Styrking av samfunnsmedisin” hvorav delmål 2 dreier seg om kompetanseheving. Her lyder teksten slik:

Et av de viktigste målene med opptrappingsplanen for samfunnsmedisin er en generell kompetanseheving for samfunnsmedisinere og andre faglige medarbeidere i den virtuelle kunnskapsorganisasjonen (det korpset) som skal løse de befolkningsrettede og miljørettede helseoppgavene i samfunnet.

Stortingets ønske, og nærmere utforming av spesialistutdanningen må gjennomføres i samarbeid med Legeforeningen. En plan for kompetanseheving vil nom bli den viktigste og mest ressurskrevende delen av opptrappingsplanen for samfunnsmedisin. De viktigste elementene er:

1. Etablere faglig nettverk for samfunnsmedisin.

SHdir vil etablere et nettverk med alle interesserte samfunnsmedisinere og arrangere årlige nasjonale og regionale møter for fagutvikling, erfaringsformidling og nettverksbygging. Dette må relateres til dagens veiledningsgrupper for videreutdanning i samfunnsmedisin og til behovet for etterutdanning. Fylkesmennene, RHF-ene, de fire universitetsinstituttene med flere bør være sentrale aktører i dette.

2. Utdanningsstillinger i samfunnsmedisin i kommunene, helseforetakene og i statlig helseforvaltning.

De arbeidsgiverne som særlig har meldt sin interesse, er Fylkesmannen i Hordaland og i Østfold, Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Folkehelseinstituttet. Det må lages stillingsbeskrivelser for disse utdanningsstillingene, krav til veilederes kompetanse, vertsinstitusjonens forpliktelser med hensyn til deltakelse i kurs, akademisk trening m.v.

a. Lønnsbetingelser for utdanningsstillinger må drøftes, jfr. at det mest aktuelle er å satse på at eksisterende stillinger omgjøres til utdanningsstillinger med noe reduserte lønnsbetingelser. Differansen mellom lønn i stillinger som omgjøres til utdanningsstillinger, og lønnsbetingelsene i utdanningsstilling, er grunnlaget for finansiering av veiledning m.v. Prosjektet må klarlegge hvordan disse ressursene kan utnyttes på den mest hensiktsmessige måten. Det vil imidlertid oppstå en form for produksjonstap fordi folk i utdanning ikke vil ha de kvalifikasjoner som ferdig utdannede, og dette tapet må kompenseres med et tilskudd fra en bevilgning på statsbudsjettet.

b. Med et grunnlag som består av stillingsbeskrivelser, krav til veiledere, tilbud om tilskudd etc. kan det gjøres konkrete henvendelser om opprettelse av utdanningsstillinger. Det må lages en plan for hvor mange utdanningsstillinger for legespesialiteten samfunnsmedisin som trengs, jfr. Utredning nr. 3, side 38 (= Utredning fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling).

c. Den beste modellen for kompetanseheving knyttet il kommunenivået, er
spesialistutdanningsordningen som er organisert av fylkeslegen i Finnmark. Denne bør utvides i første omgang til Nordland og Troms og deretter til alle fylkeri landet. En tilsvarende ordning utredes for helseforetakene.

d. Fornying av spesialiteten i samfunnsmedisin. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) vil med utgangspunkt i Utredning nr. 3 om spesialistutdanningen i samfunnsmedisin (se ovenfor) gi råd til HOD vedrørende fornying av spesialiteten i samfunnsmedisin. Denne fornyelsen tar sikte på å heve kompetansen blant samfunnsmedisinere i kommunene, i helseforetakene og i statlig helseforvaltning.

e. Rekrutteringsprogram for andre yrkesgrupper som medvirker i samfunnshelsearbeidet. Det bør overveies å etablere trainee-programmer for å heve kompetansen blant andre grupper av helsearbeidere i tillegg til leger, økonomer, jurister osv. for å sikre det faglige nivået i samfunnshelsearbeidet i alle relevante institusjoner.

f. SHdir vil arbeide for at samfunnsmedisinere får avtale om 4 mnd utdanningspermisjon hvert 4. år, etter modell av dagens ”Nord-Norge regler”.

3. Forsknings- og fagutviklingsprogrammer

a. Utrede (påoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet) pasientnær og kommunenær allmennmedisinsk forskning (primærmedisinsk forskning) mht samfunnsmedisinske problemstillinger, metoder og resultater.

b. Følge opp HODs kommende vedtak om helsetjenesteforskning. På oppdrag av HOD utrede klinisk rettet og befolkningsrettet forskning i allmennmedisin (primærmedisin). Støtte den nye kliniske forskningen i helseforetakene mht samfunnsmedisinske emner og perspektiver. Foretakene skal også drive samfunnsmedisinsk forskning.

c. Fond til fagutvikling. De fire nasjonale instituttene for allmenn- og samfunnsmedisin vil etter søknad kunne få midler fra dette fondet til fagutvikling med henblikk på en mer praksisnær samfunnsmedisin. Dette må sees i sammenheng med det nye initiativ til stryking av forskning i primærhelsetjenesten (over statsbudsjettet) for å beskrive arbeidsfordeling og samhandling mellom instituttene for samfunnsmedisin og praksis. Alle fire instituttene trekkes inn i foretakshelseforskning og primærhelsetjenesteforskning og samarbeid omkring utviklingen av læremoduler til bl. a. etterutdanning i spesialiteten samfunnsmedisin.

4. Revidere Utdanningshåndbok i samfunnsmedisin

Utdanningshåndboken må revideres, bl. a. fordi samfunnsmedisin i dagens samfunn må ha en videre horisont enn kommunene alene, jfr. behovet for samfunnsmedisinere i helseforetakene, i den sentrale helseadministrasjonen m.v.

5. Støtte utviklingen av emnebibliotek for samfunnsmedisin

som en del av www.helsebiblioteket.no både mht folkehelsearbeid, helsetjenester og helsemessige betydning av private og offentlige tiltak i samfunnet. Støtte enhet for Helsekonsekvensutredninger og enhet for Sosial ulikhet i helse for å oppnå synergieffekter av disse satsningene.

6. SHdir vil legge vinn på å bestille samfunnsmedisinske kunnskapsoppsummeringer der det er behov for det og bidra til implementering av ny samfunnsmedisinsk kunnskap i helsetjenestene og i aktuelle samfunnssektorer.

7. Utrede og påvirke finansieringsordninger i helsetjenestene som har innvirkning på samfunnsmedisinsk grunnkompetanse hos alle leger og løsningen av samfunnsmedisinske oppgaver. Innlede samtaler med Legeforeningen, RTV og HOD om dette.

8. Grunn- videre- og etterutdanning styrkes

a. Vurdere egnede utdanningsmoduler i samfunnsmedisin. Kursene vil også kunne egne seg for andre yrkesgrupper. Post graduate utdanning i samfunnsmedisin må legges til universitetene. Folkehelseinstituttet kan ha en rolle. Utvikle læreplaner.

a. Oversikt over eksisterende tilbud. Ole Berg-kurset, mastergrad-studiene i Oslo, Bergen og Tromsø må vurderes. Likeledes utdanningstilbud i andre land, herunder Nordiska hälsovårdshögskolan i Gøteborg. Utvikle tilbud på Folkehelseinstituttet?

b. Utformingen av den akademiske treningen må taes opp med universitetene. Prosjektet må i denne sammenheng ta kontakt med HOD for å få avklart bl. a. finansieringen av denne viktige delen av spesialistutdanningen i samfunnsmedisin for leger.

9. Framdriftsplan og rapporteringer
Under arbeidets gang må det rapporteres til ledelsen i en form som også kan egne seg for HOD og Stortinget.

10. Forslag til bevilgninger på statsbudsjettet for 2006
Forslag til bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 er utformet i et eget dokument som oversendes Helse- og omsorgsdepartementet.

Referansekode: HTJ 2007 – 1

Stikkord: Samfunnsmedisin, Emnebibliotek, Helsebiblioteket, Sosial- og helsedirektoratet, Nylenna Magne, Ånstad Hans.