Helle Wessel Andersson, Solveig Osborg Ose og Reidun Norvoll
SINTEF Helse
November, 2006

Sammendrag av rapporten

Denne undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Norsk Sykepleieforbunds
landsgruppe av helsesøstre (NSF LaH). Hovedmålet er å kartlegge helsesøsters
kompetanse generelt og spesielt innen psykisk helse. Sentrale delmål er å identifisere
områder der helsesøster rapporterer om behov for økt kompetanse, samt kartlegge grad av veiledning og veiledningsbehov. Prosjektet er basert på en nasjonal
spørreskjemaundersøkelse blant kommunalt ansatte helsesøstre i praksisfeltet. Det er i tillegg gjennomført et fokusgruppeintervju med et utvalg helsesøstre. Arbeid med
problemstillinger relatert til psykisk helse har vært hovedtema i intervjuundersøkelsen.

Spørreskjemaundersøkelsen

Utvalget

I alt 1094 helsesøstre returnerte spørreskjema. Dette gir en svarprosent på 60 prosent,
beregnet ut fra antall årsverk av helsesøstre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Samtlige av landets fylker er representert i undersøkelsen, og utvalget helsesøstre er representativt. Helsesøstre i utvalget har en gjennomsnittsalder på 48 år, og det er god spredning i forhold til antall år siden de var ferdig utdannet. De har i gjennomsnitt praktisert som helsesøster i 12 år.

Virksomhetsområder og praksis

Skolehelsetjeneste i grunnskolen og helsestasjon for barn representerer hovedtyngden av helsesøsters virksomhet. I alt 71 prosent av helsesøstrene rapporterer at de jobber innen ett av disse områdene i dag, mens 42 prosent praktiserer ved begge disse tjenestene. Helsesøstrene har også relativt mye praksiserfaring fra disse virksomhetene. Om lag en av fire helsesøstre er tilknyttet helsestasjon for ungdom. En høy andel av helsesøstrene jobber mindre enn 50 prosent stillinger ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Blant helsesøstre tilknyttet ungdomshelsestasjonen har i alt 60 prosent mindre enn 20 prosent stillinger.

Videreutdanning

I alt 45 prosent av helsesøstrene har, – eller er i gang med en videreutdanning i tillegg til helsesøsterutdanningen. Flest (31 prosent) har tatt en videreutdanning innen ledelse og administrasjon og innen veiledning og konsultasjonsteknikk. I gruppen er det 13 prosent med videreutdanningen psykososialt arbeid for barn og unge. Over halvparten av helsesøstrene som har videreutdanning, har ervervet mer enn 30 studiepoeng fra denne. De aller fleste rapporterer at den videreutdanningen de har,i stor - eller noen grad er relevant for praksisfeltet. De videreutdanningene som oppleves som mest relevante for flest helsesøstre, er ammeveiledning, veiledning/konsultasjonsteknikk, psykiatrisk sykepleier og spes. utdanning for barn og unges psykiske helse.

Høyt behov for videreutdanning

Blant de som ikke har tatt en videreutdanning, rapporterer i alt 61 prosent at de har behov for dette i praksis som helsesøster. Psykososialt arbeid for barn og unge og familieveiledning/ foreldrearbeid er de to videreutdanningene som flest helsesøstre etterspør.

Etterutdanning

Det er totalt 56 prosent av helsesøstrene som har, - eller er i gang med en etterutdanning.Over halvparten av disse har tatt/ tar utdanninger som gir mindre enn 10 studiepoeng.Prevensjonsforeskrivning er den etterutdanningen som flest har valgt. Blant de med etterutdanning har om lag halvparten valgt å skolere seg innen språkkartleggingsverktøy, mens en av fire har utdanningen Barn av psykisk syke. Under 10 prosent av de med etterutdanning har tatt utdanningene Tidlig intervensjon og Barn i risiko for atferdsvansker. De fire etterutdanningene som oppleves som mest relevante for flest helsesøstre, er Språkkartleggingsverktøy, Webster Stratton, Etterutdanning for helsesøstre i skolehelsetjenesten, og Barn av psykisk syke.

Høyt behov for etterutdanning

I alt 45 prosent av helsesøstrene som ikke har en etterutdanning, tilbakemelder at de har behov for dette i sin praksis. De tre etterutdanningene som flest helsesøstre etterspør, er Etterutdanning for helsesøstre i skolehelsetjenesten, Barn i risiko for å utvikle atferdsvansker, og Barn av psykisk syke. Sistnevnte utdanning er også den som kommer best ut når helsesøstrene vurderer relevans i forhold til praksis.

Høy etterspørsel etter kurs

Totalt 509 helsesøstre (48 prosent) rapporterer at de har tatt kurs av mer enn tre dagers varighet. De fleste har ervervet mindre enn 10 studiepoeng fra kursdeltagelse. Flest har tatt kurset Psykisk helse (40 prosent). Andel helsesøstre som har tatt kurs, er statistisk signifikant høyere i større byer (over 50 0000 innbyggere), sammenlignet med i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere.

Det er høy udekket etterspørsel etter kurs. I alt 720 helsesøstre (68 prosent) tilbakemelder at det finnes kurs de ikke har, - men som de har behov for i sitt arbeid. Det er størst etterspørsel etter kurset Psykisk helse. Andel helsesøstre som er klinisk spesialist i sykepleie er lav (2 prosent). Imidlertid rapporterer over halvparten av helsesøstrene at de har deltatt på kurs som er meritterende for klinisk spesialitet.

Geografiske forskjeller i utdanningsnivå

Det er geografisk variasjon i forhold til hvor stor andel av helsesøstre som har hhv videre- og etterutdanninger. Andel med videreutdanning varierer fra 36 prosent (Oslo) til 69 prosent (Vest- Agder). Andel med etterutdanning varierer fra 39 prosent (Oslo) til 76 prosent (Nord- Trøndelag). Andel som har tatt videreutdanninger eller kurs, er også statistisk signifikant høyere i større, sammenlignet med mindre kommuner. Vi finner ikke den samme geografiske variasjonen når det gjelder andel helsesøstre med etterutdanning.

Stort udekket behov for veiledning

Litt over halvparten av helsesøstrene (53 prosent) har regelmessig (minst en gang pr år)veiledningsansvar for sykepleier eller helsesøsterstudenter. Den mest vanlige formen for veiledning er den sykepleiefaglige. I alt 35 prosent oppgir at de selv mottar regelmessig veiledning. Blant de som ikke mottar veiledning per i dag, har i alt 72 prosent mottatt dette tidligere. I det totale utvalget er det 28 prosent som aldri har mottatt noen form for veiledning. I alt 60 prosent av helsesøstrene rapporterer at deres behov for veiledning ikke er tilstrekkelig dekket. Nær halvparten av helsesøstrene mener at mangel på prioritering fra ledelsen er årsak til at de ikke har mottatt tilstrekkelig veiledning.

Samarbeidet med andre instanser

I alt 42 prosent av helsesøstrene rapporterer at de i stor grad har et godt fungerende samarbeid med andre kommunale instanser om barn med behov for sammensatte tjenester. Ulik kultur og manglende vedtak og rutiner for samarbeid oppgis å være viktige årsaker når samarbeid ikke fungerer godt.

Nær en av fire helsesøstre rapporterer at samarbeidet med den somatiske spesialisthelsetjenesten i liten grad, - eller ikke i det hele tatt fungerer godt. Mangel på vedtak og rutiner for samarbeid er i følge helsesøstrene en sentral årsak til samarbeidsproblemer.

Grad av tilfredshet med egen kompetanse

Helsesøstre er betydelig mer tilfreds med den kompetansen de har innen primærforebyggende /helsefremmende arbeid, enn innen psykisk helse hos barn og unge og barn av psykisk syke. I alt 36 prosent rapporterer at de i liten grad er tilfreds med egen kompetanse i å håndtere barn av psykisk syke, mens en av fem gir uttrykk for at de i liten grad har kompetanse til å jobbe med barn og unge med psykiske problemer.

Helsesøstre som er yngre enn 35 år, og som har jobbet som helsesøstre mindre enn 6 år, er mindre tilfredse med egen kompetanse, sammenlignet med de som er eldre og som har praktisert lengre. Det er ubetydelige geografiske forskjeller i opplevd tilfredshet med egen kompetanse.

Behov for økt kompetanse innen psykisk helse

Konsultasjonsteknikk i forhold til ungdom og barn er de tiltakene flest helsesøstre (28-32 prosent) tilbakemelder at de i stor grad har behov for økt kompetanse om. Om lag en av fire helsesøstre har i stor grad behov for økt kompetanse innen familieveiledning. Når det gjelder mer sekundærforebyggende tiltak, rapporterer i alt 46 prosent at de i stor grad har behov for økt kompetanse innen konsultasjonsteknikk psykisk syke foreldre, mens 40 prosent mener at de i stor grad har behov for økt kompetanse innen tidlig identifikasjon.

Andel helsesøstre som opplever at de i stor grad har behov for økt kompetanse innen ulike problemområder relatert til psykisk helse, varierer fra mellom 20 - 35 prosent. Flest helsesøstre oppgir å ha behov for økt kompetanse innen selvskading og seksuelle overgrep, samt i forhold til atferdsproblematikk.

Behovet for økt kompetanse er gjennomgående høyere i gruppen av helsesøster som har minst jobberfaring. Det er ubetydelige forskjeller i behovet for økt kompetanse når en sammenligner grupper av helsesøstre fra kommuner med ulikt befolkningsgrunnlag.

Intervjuundersøkelsen

Det er gjennomført et fokusgruppeintervju med sju helsesøstre. Intervjuundersøkelsen har et spesielt fokus på helsesøstres arbeid med problemstillinger relatert til psykisk helse.Hovedhensikten er å få synspunkter fra helsesøstre på hva som er deres rolle i arbeid med barn og unge med psykiske problemer, samt å få vite hvordan de vurderer egen real- og formalkompetanse i forhold til arbeid med denne målgruppen. Videre hvordan de opplever å ha en sentral rolle i arbeid med barn og unge med psykiske problemer.

Helsesøstre er opptatt av at psykiske problemer hos barn og unge i stor grad er sosialt og samfunnsmessig betinget, og at tilbudet ved helsesøstertjenesten må tilpasses barn og unges behov for helsehjelp, som en del av folkehelsearbeidet. Helsesøstrene mener at de har en viktig og sentral rolle i forhold til problemstillinger knyttet til psykisk helse.

Ønsker mer kompetanse

Helsesøstrene som er intervjuet trekker frem noen områder og tema som er spesielt viktige i tiltak overfor den aktuelle målgruppen, - områder der de også opplever å ha behov for mer kompetanse. Det fremheves at pedagogisk kunnskap, - kunnskap om den ”gode kommunikasjonen” er svært viktig for å kunne håndtere barn og unge med psykiske problemer. Helsesøstrene ønsker i tillegg økt kunnskap om bruk av praktiske verktøy, som for eksempel screening instrumenter, og etterlyser bruk av metodestandarder i praksis.

Tidlig identifikasjon og henvisningskompetanse er andre om temaer som helsesøstrene er opptatt av. Gjennom økt kompetanse i å se tidlige tegn og symptomer på psykiske vansker, samt med bedre kjennskap til- og samarbeid med de tilgrensende tjenestenes fagfelt og kompetanse, vil flere barn og unge med psykiske problemer kunne få rett hjelp til rett tid.

Samlet vurdering

Helsesøstertjenesten representerer et kommunalt lavterskeltilbud som treffer nær 100 prosent av barn, unge og deres familier. Helsesøstre har derfor en særdeles sentral rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet overfor barn og unge. Gitt de mange ulike arbeidsområdene helsesøstrene arbeider innenfor, er det behov for bred og til dels svært ulik utdanning og kunnskap. Denne undersøkelsen viser at helsesøstre har mye erfaring, og at mange har tatt utdanninger i tillegg til helsesøsterutdanningen. Samtidig finner vi en betydelig udekket etterspørsel etter mer kompetanse, spesielt i forhold til å kunne møte problemstillinger relatert til psykisk helse hos barn, unge og foreldre. Resultatene viser at helsesøster opplever å ha et viktig ansvar og en sentral rolle i det psykiske helsearbeidet i kommunen.

Referansekode: HTJ 2007 – 4

Stikkord: Helsesøster, Helsesøsterkompetanse, Kompetanse, Sintef.