Det tidligere Sosial- og helsedepartementet, nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet, innledet i 2001 et samarbeid med Statistisk sentralbyrå med det formål å presentere statistikk og analyse over økonomi og levekår for en rekke ulike grupper. Resultatene har frem til nå blitt presentert i fire rapporter: Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere 2001, Økonomi og levekår for ulike grupper 2003, Økonomi og levekår for ulike grupper 2004, og Økonomi og levekår for ulike grupper 2005. Nå foreligger det en ny oppdatert rapport i henhold til avtalen for 2006 mellom Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten er bygget over samme mal som de tre foregående rapportene. Noen flere grupper er omfattet av den sosiale rapporteringen, og det er lagt vekt på å belyse forekomsten av vedvarende lavinntekt og andre indikatorer på økonomisk utsatthet.

Denne sosiale rapporteringen kan også ses i et større perspektiv. Det pågår innen EU et omfattende arbeid med å utvikle en rekke strukturelle indikatorer, blant annet innen det sosiale området. Disse indikatorene benyttes i den periodiske rapporteringen over utvikling i fattigdom og sosial eksklusjon, og til å studere effekten av tiltak for å bekjempe fattigdom innen EU. Statistisk sentralbyrå leverer nå norske data til EU som gjør det mulig å foreta internasjonale sammenligninger innen dette området.

Publikasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk og Seksjon for levekårsstatistikk. De ulike forfatterne står nevnt foran sine respektive kapitler. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland.

Marit Berger Gundersen og Kirsten Aanerud har stått for tekstbehandling av rapporten.

Formålet med denne publikasjonen er å belyse økonomi og levekår for ulike grupper i samfunnet, samt å vise hvordan utviklingen har vært innenfor disse områdene siden midten av 1990-årene. Til dette formålet er det utviklet flere indikatorer som blant annet viser tilknytning til arbeidslivet, utdanning, økonomisk utsatthet, helse- og boligforhold samt oppfatning av egen økonomi. I rapporten er det også lagt vekt på å vise forekomsten av vedvarende lavinntekt og andre indikatorer på økonomisk utsatthet ved ulike metodiske tilnærminger. Det er benyttet data fra en rekke ulike kilder, fra heldekkende statistiske registre og databaser til mindre utvalgsundersøkelser.

Rapporten har følgende disposisjon: I kapittel 2 gjøres det nærmere rede for datagrunnlaget som benyttes, hvilke grupper av befolkningen som omfattes av rapporteringen, hvordan vi måler lavinntekt og hvilke andre metodiske innfallsvinkler som har blitt valgt for å belyse utviklingen i økonomi og levekår.

Kapittel 3 beskriver utviklingen i årlig lavinntekt, og hvordan inntektene fordeler seg i hele befolkningen, i et lengre perspektiv. I tillegg til å vise andelen med lavinntekt i ulike grupper etter ulike definisjoner, presenteres også ”lavinntektsgapet”, det vil si et mål som viser hvor ”fattig” de ”fattige” er.

I kapitlene 4-11 følger en analyse over en rekke mer eller mindre økonomisk utsatte grupper i befolkningen. Blant disse finnes en rekke trygdemottakere (alders- og uførepensjonister, minstepensjonister, langtidssyke og langtidsledige), innvandrere, barnefamilier og aleneboende. For hver enkelt gruppe presenteres ulike indikatorer som kan ha betydning for levekårene. Dette gjelder for eksempel tilknytning til arbeidsmarkedet, boligstandard, helseforhold, forekomsten av økonomiske problemer, bruk av supplerende ytelser fra det offentlige og forekomsten av årlig lavinntekt. For å fange opp eventuelle utviklingstrekk de siste årene, presenteres tall for perioden 1996-2004.

Det å tilhøre en lavinntektshusholdning er først og fremst et problem dersom dette er en tilstand med en viss varighet. I kapittel 12 studeres forekomsten av vedvarende lavinntekt, det vil si personer som tilhører husholdninger som har hatt lavinntekt i en treårsperiode. Det sees også nærmere på om noen av de gruppene som er omtalt tidligere, har større sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt enn andre.

I kapittel 13 presenteres en oversikt over andelen av befolkningen med lavinntekt i en rekke europeiske land. Tallene er hentet fra EU sitt statistikkbyrå Eurostat. Det redegjøres nærmere for alle de problemer som er forbundet med å foreta slike sammenligninger over landegrensene. Kapitlet viser hvor mye de ulike nasjonale lavinntektsgrensene varierer i Europa, og de relativt klare forskjellene landene i mellom når det gjelder hvilke grupper i befolkningen som har størst risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen.

Referansekode: HST 2007 – 1

Stikkord: Sosial ulikhet i helse, Statistisk sentralbyrå.