Vi henviser til artikkelen ”Hvor mye konsertstøy skal beboere tåle? ” i Helserådet nr. 6/07. Senere har vi i avd. miljø og helse mottatt noen interessante spørsmål fra Farsund kommune v/ jurist Anja Pettersen i rådmannens stab.

Spørsmålene gjengis her ledsaget av avdelingens svar:

I et samarbeid med kommunelege, teknisk m.fl. ser vi nærmere på støyregulering – og vi gjør det i sammenheng med at vi går gjennom kommunens retningslinjer for åpningstider og skjenketider ved serveringssteder.

Med andre ord er det støyen ved serveringssteder, samt støy ved enkeltarrangementer (konserter og lignende) vi vil til livs i denne omgang (støy er jo langt mer enn dette, og fordelt i mange regleverk, bygningsforskrifter etc, så vi er klar over at vi har et nokså smalt fokus).

Støy kan (dessverre) ikke reguleres gjennom bevillingsvedtak etter serveringslov eller alkohollov, det ville innebære å sette ulovlige vilkår. Det er miljørettet helsevernforskriften som er verktøyet (heretter kalt MHV for korthets skyld). Problemstillingen er: Hvordan håndtere støyplager ved serveringssted (musikkanlegg først og fremst)?

Vi kjenner virkemidlene i kommunehelsetjenesteloven § 4a): Enkeltvedtak om: konsekvensutredning, opplysningsplikt, gransking, pålegg om retting, stansing m.m. I tillegg har kommunen en rekke plikter i forhold til veiledning som i seg selv er forebyggende.

MEN å bruke enkeltvedtak (kommunehelsetjenestelovens § 4a) er tungrodde greier i støysaker.

Dessuten er det slik at kommuner sjelden har egne forskrifter om dette (bare Oslo har) – jeg antar at det skyldes at det er så vanskelig å forholde seg til alle desibel-normene at det blir ullent (jeg har sjekket sft’s støyveileder, ble bare delvis klokere).

Men det finnes en ENKEL oppskrift. Jeg har skjelt til andre kommuner og funnet at noen rett og slett lager seg retningslinjer der de setter klokkeslett for bruk av det ene og det andre. Altså bare politisk vedtatte retningsliner, ikke egen forskrift. De lyder gjerne slik: ”Bruk av høyttalere på utendørs serverings/skjenkareal er forbudt etter kl 24.00” ”Bruk av høyttaleranlegg ved konserter på offentlig sted (evnt også på privat grunn) er forbudt etter kl 01.00.”

Oslo har en slik for konserter (fant den på sft.no, egen støyveileder T-1442).

Noen kommuner er til og med så freidige at de putter det inn i forskriften om åpningstiden for serveringssteder, hvilket jeg betviler er lovlig (men sikkert effektivt i praksis).

Setter man slike klokkeslett, har man i seg selv regulert støyen ganske så effektivt, og man har sluppet unna å gå ut med normverdier for desibel.

Men det jeg lurer på, fordi jeg vil ha dette juridisk korrekt, er:

1) Kan man si at det er hjemmel i kommunehelsetjenesteloven/MHV for å lage slike retningslinjer?

2) Kan man håndheve en slik retningslinje ved å si at det er brudd (med påfølgende sanksjoner etter lov/forskrift) om noen bryter klokkeslettet? Eller MÅ man ha noe vettugt å si om desibelverdier i tillegg for å kunne bruke sanksjoner?

3) Til sist, og noe helt annet: Kan man regulere publikums ferdsel/opphold med hjemmel i kommunehelstjenesteloven/MHV? Jeg mener da noe så konkret som å pålegge et serveringssted å ikke la gjester oppholde seg på den delen av utearealet som medfører nabostøy, men ”tvinge” dem til å anvende annet areal på serveringsstedet.

Svaret fra avd. miljø og helse lyder slik (rådgiver/jurist Barbro Onsøien):

Det vises til dine e-poster til Sosial- og helsedirektoratet 8. og 10. mai 2007 vedrørende kommunens muligheter til å regulere støy fra utesteder mm.

Da forskrift om miljørettet helsevern trådte i kraft 1. juli 2003, ble samtidig alle lokale støyforskrifter, med unntak av Oslos, opphevet. I forbindelse med at kapittelet om miljørettet helsevern ble tatt inn i kommunehelsetjenesteloven ble det forutsatt at man i fremtiden kun skulle basere seg på sentrale forskrifter i stedet for lokale.

Når det gjelder Oslo kommunes støyforskrift, så er det ingenting i veien for å se hen til denne. Selv om den kun er rettslig bindende for Oslo kommune, kan den være retningsgivende også for andre kommuner.

Det er ingenting i veien for å lage retningslinjer for hvordan man håndterer støyspørsmål. Blant annet vil dette være en fordel f.eks. i forhold til å sikre at like tilfeller behandles likt osv. Det man imidlertid hele tiden må ha i tankene, er at dette må linkes opp mot vilkårene "ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå" i forskriften § 9 bokstav a. Altså må det være slik at innholdet i retningslinjene skal være begrunnet i disse vilkårene. Man må altså se det slik at det er ikke overtredelse av retningslinjene som sådan som utløser sanksjoner/pålegg, men at dette da vil være overtredelse av forskriften § 9 bokstav a, og at det på bakgrunn av dette kan sanksjoneres/utløses kompetanse til å gi pålegg.

Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av vilkårene "ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå" i forskriften § 9 bokstav a. Paragraf 9 bokstav a vil imidlertid ha selvstendig betydning når det gjelder forhold som ikke er direkte fanget opp av annet regelverk, eksempelvis støy på visse tider av døgnet. Videre vil den ha stor betydning dersom det foreligger særlige forhold som gjør at de angitte normer vil ha uheldige konsekvenser.

At man benytter klokkeslett og setter vilkår for gjestenes ferdsel/opphold i stedet for desibel som momenter, må etter Sosial- og helsedirektoratets vurdering være greit, så lenge dette kan begrunnes i vilkårene "ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå". Eksempelvis vil det klart medføre helsemessig ulempe å bli frarøvet nattesøvnen natt etter natt for nære naboer til utesteder, selv om lydnivået totalt sett er lavere enn de retningsgivende normverdier (som jo i større grad kommer til anvendelse på enkeltarrangementer). Her vil det jo være forskjell på enkeltarrangementer, hvor man kanskje tåler mer (med mindre det er direkte hørselsskadelig) og på permanente utesteder, hvor naboer kontinuerlig blir utsatt for støy på nattestid.

Når det gjelder nektelse av enkeltarrangementer, så er det som du selv er inne på, det normale at dette gjøres med hjemmel i politivedtektene eller politiloven. Man kan vel imidlertid kanskje tenke seg en slags antisipert overtredelse av forskriften § 9 bokstav a dersom man kjenner til forhold hvor man har svært gode grunner til å anta at et arrangement vil medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå, og således anvende eksempelvis påbud om retting (§ 4a-8) eller stansning (§ 4a-10) i forkant. Etter Sosial- og helsedirektoratets oppfatning, bør man imidlertid trolig være noe varsom med dette.