De nye reglene ble gjort gjeldende fra 1.7.2006. Utdanningen skulle baseres på følgende:

1. Krav om fire års samfunnsmedisinsk tjeneste samt ett års klinisk tjeneste, til sammen 5 års tjeneste.

2. Veiledet utdanningsprogram for å sikre at kandidaten utvikler både tilfredsstillende kjennskap til samfunnsmedisin på alle forvaltningsnivåer og tilfredsstillende samhandlingskompetanse mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.

3. Modulbasert kursprogram.

Sosial- og helsedirektoratet kom i brev av 20.2.07 til Helse- og omsorgsdepartementet med forslag til presiseringer og utdyping av spesialistreglene. Etter denne tilrådningen har Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 29.6.2007 utdypet regelverket med presiseringer fastsatt samme dag:

1. Det stilles krav om fire (4) års samfunnsmedisinsk tjeneste, samt ett (1) års klinisk tjeneste, til sammen fem (5) års tjeneste.

1.1 4 års tjeneste i stilling/praksis med samfunnsmedisinske oppgaver;

a) inntil 1 år kan erstattes av forskningstjeneste
eller
b) inntil 1 år kan erstattes av arbeidsmedisinsk tjeneste

1.2 Når det gjelder klinisk tjeneste, kan denne utføres som 1 års tjeneste i allmennmedisin, ved klinisk sykehusavdeling eller poliklinikk

2. Legen må gjennomføre veiledet utdanningsprogram med normal varighet på 3 år. Veiledet utdanningsprogram må sikre at kandidaten utvikler både tilfredsstillende kjennskap til samfunnsmedisin på alle forvaltningsnivåer og tilfredsstillende samhandlingskompetanse mellom de ulike nivåer i helsetjenesten.

Merknad til punkt 1.
Samfunnsmedisinsk arbeid omfatter grupperettet og befolkningsrettet legearbeid.

Den samfunnsmedisinske tjenesten skal utføres både i kommunal forvaltning og i statlig forvaltning regionalt eller sentralt med minst år samlet tjeneste på kommunalt nivå og minst ett år samlet tjeneste på statlig nivå.

For leger med lang og dokumentert samfunnsmedisinsk erfaring er det etablert tilleggsordninger for spesialistgodkjenning dersom kandidaten ikke fullt ut tilfredsstiller kravene i regelverket. For eksempel vil samfunnsmedisinsk tjeneste på andre tjenestenivå enn det kommunale og det statlige kunne gjøres gjeldende, herunder internasjonale organisasjoner som WHO eller frivillige organisasjoner.

For at tjenesten skal kunne godkjennes, må den i perioden som søkes godkjent, ha et gjennomsnittlig innhold av samfunnsmedisinsk arbeid på minimum 40% av full stilling. Tjeneste med gjennomsnittlig innhold av samfunnsmedisinsk innhold ned til 20% av full stilling kan godkjennes dersom tjenesten er organisert i særskilte samfunnsmedisinske nettverk eller liknende. Ved innhold av samfunnsmedisinsk tjeneste under 40% blir krav til tjeneste forlenget tilsvarende. Deltidsstillinger teller forholdsmessig.

Samfunnsmedisinsk tjeneste som tilfredsstiller kravene som stilles til tjenesten etter pkt 1 og som er utført før kandidaten begynte på spesialistutdanningen i samfunnsmedisin, kan godkjennes som ledd i spesialistutdanningen.

Klinisk tjeneste fra sykehus, utført etter at kandidaten fikk sin autorisasjon som lege, men før kandidaten begynte på spesialistutdanningen i samfunnsmedisin, kan godkjennes som ledd i spesialistutdanningen. Tilsvarende gjelder den veiledete klinisk tjenesten for leger som skal praktisere selvstendig for trygdens regning, kf. forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon.

Merknad til punkt 1.1 a):

Målene med forskning i spesialistutdanningen er at legen har kompetanse til:

Kritisk å kunne vurdere og ta i bruk resultater fra vitenskapelige artikler i eget arbeid.

• Å kunne med vitenskapelig metodikk evaluere arbeidsstedets eller egne resultater innenfor fagområdet.
• Å kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på sentrale problemstillinger innen fagområdet.
• Å formidle forskningsresultater til pasienter, pårø rende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten på egnet måte.

Med forskningstjeneste tellende for spesialistutdanningen menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, i fordypningsstilling (forskningsdelen) eller tilsvarende, eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50% stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjeneste i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinske fag og må dokumenteres med attest som beskriver det vitenskapelig arbeidet og attester for tilfredsstillende utført tjeneste, herunder at målsettingen for forskningstjenesten er oppfylt.

Det gjøres følgende presiseringer:

1. Nordisk medisinsk doktorgrad (Ph.d) eller tilsvarende teller med 1 år.

2. Øvrig medisinsk forskning, medisinsk relevant forskning innenfor andre fakulteter eller etablerte forskningsmiljøer, herunder mastergrad eller liknende, og medisinsk doktorgrad fra land utenfor Norden, må vurderes individuelt. Denne type forskningsarbeid må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid som enten må være publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (peer review) eller som er vedlagt søknaden for vurdering. Av veiledererklæringen må det framgå tid brukt til aktiv forskning, og at legen har nødvendig kjennskap til forskningsmetoder og fortolkning av forskningsresultater, og at legen kritisk kan vurdere å ta i bruk resultater i vitenskapelige artikler.

3. Forskningstjeneste relevant for medisin gjennomført før autorisasjon som lege, kan også telle for dette punktet i reglene, men må ha ført fram til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller liknende). Vedrørende tellende tjeneste for doktorgrad gjelder punkt 1. For de øvrige grader gjelder reglene under punkt 2. Fullført forskerlinje under cand.med.studiet i Norge teller med 1 år.

Merknader til punkt 1.1 b):

For at den arbeidsmedisinske tjenesten skal kunne godkjennes, må den i perioden som søkes godkjent, ha et gjennomsnittlig innhold i grupperettet legearbeid på minimum 40% av full stilling.

Departementet slutter seg til direktoratets forslag til overgangsordninger og tilleggsordninger. Det vil (slik som omtalt ovenfor – red. anmerkning) kunne gis åpning for at leger med lang og dokumentert samfunnsmedisinsk erfaring skal kunne få godkjenning som spesialist selv om kandidaten ikke fullt ut tilfredsstiller kravene i regelverket. Departementet er enig i direktoratets forslag om at det må kreves at eventuelle alternative opplegg for den samfunnsmedisinske tjenesten må forelegges spesialistkomitéen på forhånd. I overensstemmelse med gjeldende praksis delegerer departementet til Den norske legeforening å ta stilling til hver enkelt søknad som gjelder slike opplegg.

Kursutdanningen, veiledet utdanningsprogram og stillingsstruktur

Departementet har ingen merknader til direktoratets presiseringer og utdyping av kursutdanningen og veiledet utdanningsprogram. Departementet har merket seg Sosial- og helsedirektoratets arbeid med stillingsstruktur.

Red. kommentar: I direktoratets presisering ble det henvist til et forestående forslag fra Legeforeningen vedr. program for kursutdanningen i samfunnsmedisin. Dette er senere vedtatt:

Kursutdanning:
270 timer innen følgende obligatoriske kurs:

• Introduksjonskurs (30 timer)
• Grunnkurs i samfunnsmedisin (60 timer)
• Statistikk (30 timer)
• Epidemiologi (30 timer)
• Smittevern og vaksinasjon (30 timer)
• Forebyggende medisin (30 timer)
• Saksbehandling (30 timer)

I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse.

Kursutdanningen kan oppfylles alternativt ved gjennomføring av følgende utdanning:

• Folkehelseutdanningen ved Universitetet i Tromsø, 1. semester
• Masterstudiet i forebyggende helsearbeid, Universitetet i Bergen, 1 år
• Helseadministrasjonsstudiet, Universitetet i Oslo, MHA-grad
• Master of Public Health
• Diploma of Public Health
• Diploma of Community Medicine
• Master of Science (Community Medicine)

Alle kandidater etter dette alternative må i tillegg supplere med følgende kurs:

• Saksbehandling (30 timer)
• Miljørettet helsevern (30 timer)
• Smittevern og vaksinasjon (30 timer)
• Administrasjon og ledelse (der dette ikke inngår i mastergradstudiet).

Red. kommentar: I forbindelse med Legeforeningens arbeid med kursprogram og målbeskrivelse for spesialiteten samfunnsmedisin har Helse- og omsorgsdepartementet kommet med følgende merknad:

Departementet har merket seg ”Målbeskrivelse for spesialistutdanningen i samfunnsmedisin” som er utarbeidet av Spesialistkomitéen i samfunnsmedisin og godkjent av kurskomitéen 16.03.07.

Det er departementets vurdering at innledningen i målbeskrivelsen på en god måte beskriver omfanget og bredden i samfunnsmedisinsk arbeid, samfunnsmedisin som fagområde og samfunnsmedisinerens funksjon og oppgaver. Her er samfunns- og befolkningsperspektivet tydeliggjort, og samfunnsmedisinerens bidrag inn i plan- og beslutningsprosesser er vektlagt. I slike prosesser kan samfunnsmedisineren bidra med viktig kunnskap og kompetanse for å påvirke samfunnsforhold og ikke minst påvirke samfunnsplanleggingen i retning av en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Det overordnede mål for samfunnsmedisinsk arbeid som er god folkehelse lokalt, nasjonalt og internasjonalt, er i tråd med dette.

Etter departementets vurdering gjenspeiles ikke dimensjonen som samfunns- og befolkningsperspektivet innebærer, like godt i definisjonen av samfunnsmedisin slik den framgår av målbeskrivelsen. Samfunnsmedisin definert som grupperettet legearbeid blir etter departementets syn for snevert. Samfunns- og befolkningsperspektivet synes heller ikke å være godt nok innarbeidet i den nærmere beskrivelse av spesialitetens funksjon, virkeområde og oppgaver i målbeskrivelsen.

For eksempel må kommunehelsetjenesteloven, smittevernloven, lov om helsemessig og sosial beredskap og plan- og bygningsloven omtales nærmere, herunder de oppgaver og plikter som er pålagt blant annen kommunelegene i lov og forskrift. Fagområdene som disse lovene omfatter, er slik departementets ser det, helt sentrale i samfunnsmedisinerens funksjon, og de foreslås derfor omtalt spesifikt. Oppgaver innen smittevern, miljørettet helsevern, beredskap, helseovervåking, helse i planlegging etter plan- og bygningsloven, mv. er sentrale. Disse oppgavene inngår ikke i dagens forskrift om fastlegeordningen. Disse samfunnsmedisinske oppgavene må derfor synliggjøres tydeligere i målbeskrivelsen for spesialistutdanningen i samfunnsmedisin slik at kursprogram og veiledet praksis inneholder disse fagområdene. Departementet ber om at dette blir fulgt opp slik at definisjonen av samfunnsmedisin, målbeskrivelsen for spesialistutdanningen i samfunnsmedisin, kursprogram og veiledet utdanningsprogram omfatter disse fagområdene.