Kompresjon av arteria radialis etter koronar angiografi og perkutan koronar intervensjon (PCI)

Utgitt av:
LHL-klinikkene

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleiere, radiografer, intervensjonskardiologer og -radiologer

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter som har gjennomgått koronar angiografi og perkutan koronar intervensjon (PCI) via innstikk i arteria radialis (a.radialis).

Hensikt og omfang

Prosedyren gir anbefalinger om kompresjon av arteria radialis for å oppnå patent hemostase. I tillegg omtales vurderinger ved valg av kompresjonsmetode, trykkreduksjon og kompresjonstid, restriksjoner ved mobilisering, observasjoner, komplikasjoner og tiltak.

Anbefalingene i fagprosedyren gis på bakgrunn av systematisk gjennomgang av forskningslitteratur, kartlegging i praksis og klinisk erfaring. Oppsummert forskning omhandler kun kompresjonsmetoder av arteria femoralis. Europeiske retningslinjer om revaskularisering verken omtaler eller gir anbefalinger om kompresjonsmetoder (1).

Kompresjon etter prosedyre har til hensikt å stanse blødning og gi radialisarterien tid til å generere en midlertidig trombe i påvente av endelig tilheling etter innstikk. Forlenget kompresjon er lite gunstig av hensyn til ubehag for pasientene og komplikasjoner som radialisokklusjon (RAO) (2).

Avgrensning:

Prosedyren gir ingen anbefaling om spesifikk kompresjonsmetode, da det er prinsippene for å oppnå optimal kompresjon som omtales i litteraturen og ikke produktene (3, 4). Patent hemostase kan imidlertid være vanskelig å vurdere og oppnå ved f.eks. bruk av kompresjonsrull og tape.

Prosedyren omhandler tidsrommet fra kompresjonen settes på til kompresjonen fjernes.

Anbefaling

Vurderinger ved valg av kompresjonsmetode

  • Hudkvalitet (påvirkes av alder, steroidbruk) (3)
  • Lokale erfaringer og preferanser (blodtrykk)
  • Ressursavveininger

Patent hemostase

  1. Trekk introducer ut 2-3 cm.
  2. Plasser kompresjonssentrum 2-3 mm proksimalt for innstikksted, øk trykket ved å stramme til eller injisere luft avhengig av kompresjonsmetode, for så å fjerne introducer.
  3. Reduser trykket på kompresjonen til observasjon av lett pulserende blødning ved innstikksted. Øk trykket gradvis/stram kompresjonen slik at blødning opphører (5). (Denne «blødningsvarianten» er mest egnet for bruk av gjennomsiktig lett regulerbart utstyr).
  4. Det anbefales å vurdere sirkulasjon i a. radialis for å sikre tilstrekkelig blodgjennomstrømming under kompresjonstiden (patent hemostase) (2, 6, 7, 8).  

Det beskrives to metoder for å vurdere patent hemostase:

  • Revers Barbeau test: (5, 7, 8, 9, 10, 11)
    • Sett pulsoksymeter på pekefingeren og merk pulskurve.
    • Komprimer/klem av arteria ulnaris.
    • Ved bortfall av pulskurve, reduser kompresjonstrykket gradvis inntil pulskurve returnerer.
    • Bruk tid på observasjonen, det kan forekomme forsinket effekt etter reduksjon av kompresjonstrykket (6, 12, 13).
  • Ultralyd (2, 14)

Trykkreduksjon og kompresjonstid

Et hovedprinsipp ved kompresjon av a. radialis er gradvis trykkreduksjon og kortest mulig kompresjonstid for å unngå komplikasjoner og ubehag for pasienten (2, 3 ,8, 10, 14).

  1. Ved trykkreduksjon, følg protokoll for aktuell kompresjonsmetode fra leverandør.
  2. Ved koronare angiografier anbefales å seponere kompresjon etter 2 timer (2, 9, 12, 14, 15, 16, 17). Ved bruk av annen antikoagulasjon enn ufraksjonert heparin, eller ved annen alvorlig organsykdom (lever, nyre, blod)  vurderer legen ev. justering av kompresjonstid.
  3. Utbredt praksis for PCI-prosedyrer i Norge er kompresjonstid på 4 timer (2, 18, 19).
    Kortere kompresjonstid kan være aktuelt ved PCI-prosedyrer, men det foreligger sparsomt med forskningsdata rundt dette (2, 9, 10, 14, 16).

Restriksjoner ved mobilisering

  • Pasienten bør holde albue- og håndledd i ro under kompresjonstiden for å unngå komplikasjoner (18, 19).
  • Bruk av fatle omtales ikke i forskningslitteratur, men benyttes ved enkelte intervensjonssentre i Norge (18).
  • Intervensjonsarmen bør holdes i ro til neste dag. Unngå tung belastning de første 2-3 dagene etter prosedyren (19, 20).

Observasjoner

Oppfølging av innstikkstedet er avgjørende for å hindre alvorlige komplikasjoner (14).

  • Vurder sirkulasjon iintervensjonsarmen (temperatur og farge), både proksimalt og distalt for innstikksted (18, 19, 21).
  • Undersøk pasientens opplevelse av nummenhet, ubehag eller smerter i intervensjonsarmen (13, 21).

Komplikasjoner og tiltak

Forekomst av komplikasjoner avhenger av prediktorer som vektjustert antikoagulasjonsbehandling, vasodilaterende medikasjon under prosedyren og størrelse på introducer (2, 9, 14). En viktig forutsetning er også at kompresjonen er korrekt plassert i forhold til innstikksted. Oppfølging av innstikkstedet er avgjørende for å hindre alvorlige komplikasjoner (14).

Pasienter med høy alder, kvinner, omfattende antikoagulasjon, høyt blodtrykk og kompliserte/ langvarige prosedyrer har økt risiko for blødning og hematom (2, 14).

Blødning

  • Øk trykket på kompresjonen over innstikkstedet inntil blødning opphører og påse at patent hemostase oppnås.
  • Utfør ev. manuell kompresjon i fem minutter.
  • Forleng kompresjonstiden etter ordinasjon av behandlende lege.
  • Vurder å bytte kompresjonsmetode (3, 13, 18).
  • Blødninger kan også forekomme ved wire- eller kateterindusert karskade lenger opp på armen. Store blødninger kan en sjelden gang utløse kompartmentsyndrom.

Hematom

  • Marker rundt hematomet, angi størrelse og lokalisering på hevelsen (lite <2 cm, stort >5 cm).
    • Kontakt lege ved hematom > 4-5 cm (3, 6, 13).
  • Vurder å bytte kompresjonsmetode (13, 18).
  • Vurder å komprimere med blodtrykksmansjett eller komprimerende elastisk bind i tillegg, avhengig av hematomets størrelse (14, 19):
    • Blodtrykksmansjetten plasseres lokalt over hematomet (perforasjonsstedet) (14) og blåses opp 20 mm Hg lavere enn systolisk BT (19).
    • La den sitte i 15 minutter, vurder sirkulasjonen underveis og gjenta ved behov (14, 19).  
  • Ved tilfredsstillende forhold legges lett kompresjon med elastisk bind (19).

Venestase

  • Kompresjonen lettes gradvis til hånden har normal farge (3).

Smerter fra innstikksted/ intervensjonsarm

  • Smertestillende medikament etter behov (paracetamol ev. med kodein) (19, 20).
  • Observer perifer sirkulasjon og sensibilitet: temperatur, farge og førlighet (19).

Okklusjon av arteria radialis (RAO)

De mest sentrale faktorene for å hindre utvikling av RAO er tilstrekkelig dosering med heparin under prosedyre samt kortest mulig kompresjonstid. Forekomst av RAO varierer ut fra målemetode og måletidspunkt etter prosedyre. Forekomsten avtar med tiden etter endt prosedyre (eks. 7,7 % etter 24 timer og 5,5 % etter en uke) (22).

Kvinner, diabetikere, yngre og pasienter med tynne håndledd, forekomst av spasme i a. radialis under prosedyre og pasienter med okkludert radialis arterie under kompresjonstiden har økt risiko for RAO (5, 6, 10, 12, 13, 16).

  • Utfør sirkulasjonstest av arteria radialis (se revers Barbeau test tidligere i prosedyren).
  • Ved nedsatt sirkulasjon reduser kompresjonstrykket inntil patent hemostase oppnås (2, 5).

Definisjoner

Patent hemostase: tilstrekkelig kompresjon av arteria radialis for å opprettholde blodgjennomstrømming i arterien samtidig som blødning unngås (2, 14).

Kompresjonsmetode: Utstyr/ulike teknikker for å oppnå patent hemostase. Eksempler: Radi-stop®, TR-band TM, Lepu Medical Radial Artery Compression Tourniquet, egenlaget kompresjonsrull med tapefiksering.

Radialisokklusjon (RAO): Okklusjon av arteria radialis (RAO) etter koronar angiografi med transradial tilgang. Tilstanden er asymptomatisk hos de fleste pasienter og bør unngås av hensyn til tilgang ved senere prosedyrer og medisinsk behandling som hemodialyse, intraarteriell blodtrykksmåling og arteriegraft for koronar bypass-kirurgi som krever åpen radialisarterie (2, 13).

Venestase: Blodopphopning i vener. Dette inntreffer ved tilstander som gjør at blodstrømmen gjennom den aktuelle venen er blitt hindret (23).

Referanser

  1. Windecker S.,  Kolh P., Alfonso F., Collet J-P., Cremer J., Falk, V. et al. 2014 ESC/EACTS Guidelines on myocardial revascularization. Hentet 06.09.2016.
  2. Daldorff S, Fossum E. Forebygging  av radialisokklusjon ved transradial koronar angiografi. Hjerteforum. 2015,2(28): 56-64.
  3. Solvang, AB.,  Elstad, H.L; Mølstad, P., Edvardsen, A. En randomisert kontrollert studie: Kompresjonsmetoder av arteria radialis. Sykepleien Forskning. 2015, Issue 3, 278-286.
  4. Sanmartin M, Gomez M, Rumoroso JR, Sadaba M, Martinez M, Baz JA, Iniguez A.  Interruption of blood flow during compression and radial artery occlusion after transradial catheterization. Catheter Cardiovasc Interv. 2007. Aug 1;70(2):185-9.
  5. Rao SV, Tremmel JA, Gilchrist IC, Shah PB, Gulati R, Shroff AR, Van Crisco V, Woody W, Zoghbi G, Duffy PL, Sanghvi K, Krucoff MW,  Pyne CT, Skelding KA, Tejas Patel T and Samir B. Pancholy. Best Practices for Transradial Angiography and Intervention: A Consensus Statement From the Society for Cardiovascular Angiography and Intervention’s Transradial Working Group. Published online 00 Month 2013 in Wiley Online Library (http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ccd.25209/full) Catheterization and Cardiovascular Interventions 2014 Feb 1;83(2):228-236.
  6. Steffenino G, Fabrizi MDB, Baralis G, Tomatis M, Mogna A, Dutto M, Dutto MS, Conte L, Lice G, Cavallo S, Porcedda B. Implementation of radial access for cardiac interventions: a strong case for quality assurance protocols by the nursing staff. Journal of Cardiovascular Medicine 2011, 12: 116-121.
  7. Carrozza, J.P., Cutlip, D., Saperia, G.M. Complications of diagnostic cardiac catheterization. I; Up To Date. Hentet 06.09.2016 fra http://www.uptodate.com/contents/complications-of-diagnostic-cardiac-catheterization?source=search_result&search=16.%09Carrozza%2C+J.+et+al+2014.+Compl+of+diagnostic+cardiac+cath.&selectedTitle=1~150
  8. Herning, M., Færch, J. Pleje af patienter, der har fået foretaget koronararteriografi via arteria radialis -  en litteraturgennemgang. SYGEPLEJERSKEN, 12; 90- 98 (2014).
  9. Byrne RA, Cassese S, Linhardt M, Kastrati A.Vascular access and closure in coronary angiography and percutaneous intervention. Nat. Rev. Cardiol. 10, 27-40 (2013).
  10. Pancholy SB, Patel TM. Effect of Duration of Hemostatic Compression on Radial Artery Occlusion After Transradial Access. Catheterization and Cardiovascular Interventions 79: 78-81(2012).
  11. Coluccia, V., Burzotta, F., Trani, C. Brancati, M.F., Niccoli, G., Leone, A.M., Schiavoni, G. and Crea, F.  Management of the access site after transradial percutaneous procedures: literature overview. Journal of Cardiovascular Medicine 2013, 14:705-713.
  12. Pancholy SB, Coppola J, Patel TM,  Roke-Thomas M. Prevention of Radial Artery Occlusion—Patent Hemostasis Evaluation Trial (PROPHET Study): A Randomized Comparison of Traditional Versus Patency Documented Hemostasis After Transradial Catheterization. Catheterization and Cardiovascular Interventions 72:335–340 (2008).
  13. Baht, T., Teli,S., Baht, H., Akhtar, M., Meghani, M., Lafferty, J., Gala, B. Access-site complications and their management during transradial cardiac catheterization. Expert Review of Cardiovascular Therapy, 2012, 10(5), 627-634.
  14. Hamon M, Pristipino C, Di Mario C, Nolan J, Ludwig J, Tubaro M, Sabate M, Mauri –Ferre J, Huber K, Niemela K, Haude M, Wijns W, Dudek D, Fajadet J, Kiemeneij F. Consensus document on the radial approach in percutaneous cardiovascular interventions: position paper by the European Association of Percutaneous Cardiovascular Interventions and Working Groups on Acute Cardiac Care and Thrombosis of the European Society of Cardiology. Eurointervention 2013; 8- online publish-ahead-of-print January 2013.
  15. Pancholy SB. Impact of Two Different Hemostatic Devices on Radial Artery Outcomes after Transradial Catheterization. J Invasive Cardiol 2009;21:101-104.
  16. Rathore S, Stables RH, Pauriah M, Hakeem A, Mills JD, Palmer ND, Perry RA, Morris JL. A Randomized Comparison of TR Band and Radistop Hemostatic Compression Devices After Transradial Coronary Intervention. Published online 6 October 2010 in Wiley Online Library.
  17. Kardiologisk avdeling, LHL-klinikkene Feiring. Registrering av blødning/ hematom ved kompresjonsfjerning hos pasienter etter koronar angiografi via radialisinnstikk 2015-2016
  18. Clementsen S.S., Elstad, H.L., Ottosen, I. (2015). Kartleggingsskjema- kompresjonsmetoder ved koronare prosedyrer via arteria radialis på norske sykehus 2015 (upublisert).
  19. Lunde, K., Røine, E. Kompresjon av radialt innstikksted etter koronar angiografi og PCI. Oslo Universitetssykehus, Hjerte- lunge karklinikken/ Avd. poliklinikk og koordinering  Fagprosedyre Rikshospitalet, 2014, versjon 1.
  20. Kardiologisk avdeling, LHL- klinikkene Feiring. (2015) VELKOMMEN TIL kardiologisk avdeling. Hentet 06.09.2016.
  21. Rødevand, O., Myreng, Y. Overvåking og mobilisering etter PCI og FFR ved radialisinnstikk. Prosedyre hentet fra Elektronisk kvalitetssystem (EK) 09.09.2016 Kardiologisk avdeling, LHL- klinikkene Feiring
  22. Rashid, M., Kwok, C.S., Pancholy, S. Chung S., Kedev, S.A., Bernat, I. et al. Radial Artery Occlision After Transradial Interventions;  A systematic Review and Meta-Analysis. Journal of the American Heart Association 2016; 5:e002686 doi: 10.1161/JAHA.115.002.686
  23. Venestase. Store medisinske leksikon. Hentet 20.09.2016.

Utarbeidelse

Utgitt av:
LHL-klinikkene

Godkjent av:Bente Doknes, klinikksjef.

Forfatter(e):
Marianne Bakke, intensivsykepleier - Inger- Lise Bråthen, spesialsykepleier - Silje Sunnarvik Clementsen, fagutviklingsradiograf - Irene Ottosen, spesialsykepleier - Heidi Lunde Elstad, fag- og forskningssykepleier - Olaf Rødevand, avd.overlege/intervensjonskardiolog - Anne Edvardsen, PhD/ forsker FoU - Kari Kalland, bibliotekar.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/Kompresjon-av-arteria-radialis-etter-koronar-angiografi+og+perkutan+koronar+intervensjon)