Non­invasiv kjernetemperaturmåling i perioperative pasientforløp

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Leger og sykepleiere

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter som etter en medisinsk‐faglig vurdering bør ha en slik måling

Hensikt og omfang

Hensikt med fagprosedyren er å identifisere og forebygge mild grad av hypotermi hos kirurgiske pasienter. Temperaturmålingene kan gjennomføres ved elektiv kirurgi (ev. øyeblikkelig hjelp) hvor invasiv temperaturmåling ikke er standard (1). Den non-invasive målemetoden er innført i Oslo universitetssykehus basert på en mini‐metodevurdering fra Helse Bergen (1), og på en oppdatert litteraturgjennomgang.

Bakgrunn

Selv mild perioperativ hypotermi kan øke risiko for infeksjon, forlenge halveringstiden for anestesimedikamenter, bidra til å redusere blodets koagulasjonsevne, øke behovet for blodtransfusjoner og forlenger det postoperative forløpet (2, 3). Ved langvarig og kompleks anestesi, og ved barneanestesi er kroppstemperaturmåling sterkt anbefalt av WHO (4). I følge Norsk Standard for anestesi, skal temperaturmåling vurderes hos alle pasienter som får anestesi (5). Normaltemperatur anbefales opprettholdt i hele det perioperative forløpet, siden hypotermi øker morbiditet (2-6). I det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet er forebygging av hypotermi og måling av kjernetemperatur hos alle kirurgiske pasienter prioritert som et av verktøyene i tiltakspakken for Trygg kirurgi (7).

Internasjonale retningslinjer anbefaler måling og dokumentasjon av temperatur 1 time før pasienten går til operasjonsavdelingen (8). Ved kjernetemperatur under 36.0° C anbefales aktiv pre-oppvarming av pasienten 30 minutter før innledning av anestesi (9, 10). Aktiv varming og temperaturmonitorering opprettholdes i hele kirurgiforløpet, for å unngå utilsiktet hypotermi før, under og etter generell/regional anestesi. Pasienters kjernetemperatur synker blant annet som følge av varmetap til omgivelsene på operasjonsstuen, samtidig som den normale temperaturreguleringen blir påvirket av anestesimedikamentene. Etter innledning av generell anestesi reguleres temperaturen ned via hypothalamus. Den viktigste årsaken til at pasienten kjøles ned er redistribusjon av varme fra kroppskjernen til perifert vev, som skyldes anestesimedikamentenes vasodilaterende effekt (10, 11, 12, 13). Kjernetemperaturen faller med 0,5-1,5° C i løpet av den første timen, og stabiliserer seg rundt 34-35° C etter 3-5 timer, uten aktiv varming (9). Utilsiktet perioperativ hypotermi utvikles raskt, og dette kan gi belastende komplikasjoner. Monitorering av temperatur og bruk av aktive varmetiltak ved anestesivarighet > 30 minutter, anbefales sterkt for å forebygge komplikasjoner knyttet til hypotermi.

I dagens kirurgiske praksis blir temperaturmåling gjennomført av forskjellige helsearbeidere, på forskjellige tidspunkt i pasientforløpet og med ulike målemetoder. Dette gir stor variasjon i måleresultater. Non-invasiv zero-heat-flux temperaturmåling er vist i stor grad å være egnet til å kunne redusere variasjon ved slike målinger (1, 8, 14, 15). Det er beregnet at den største kostnaden ved metoden er forbruksmateriell, men justert for kvalitetsheving av praksis, kan totalkostnad reduseres (1).

Ansvar

Sykehuset er ansvarlig for bruk av aktuell non-invasiv temperaturmålingsmetode etter en medisinsk‐ faglig vurdering av hvilke pasienter eller grupper av pasienter som har størst nytte en slik måling. Sykepleiere håndterer utstyret, måler og dokumenterer pasientens kjernetemperatur før, under og etter operasjon.

Fremgangsmåte

Den nye målemetoden

Metoden består i å måle pasientens kjernetemperatur ved hjelp av zero‐heat‐flux teknologi. Den ble utviklet på 1970‐tallet (16). Ved hjelp av isolerende skumlag dannes det en sone av perfekt isolering som eliminerer varmetapet til omgivelsene (Figur 1). Dette resulterer i en isotermisk tunnel hvor pasientens kjernetemperatur stiger til hudoverflaten (8). Temperatur målingen lagres og registreres i sensoren.

Bair Hugger
Figur 1. Zero-heat-flux teknologi for måling av kjernetemperatur, her illustrert ved 3M™ Bair Hugger™ Temperaturovervåkningssystem. Figuren er gjengitt med tillatelse fra 3M.

Målingene utføres i hele det kirurgiske pasientforløpet via den samme målesensoren (2). Data om pasientens kjernetemperatur ligger i sensorens minnebrikke og gir løpende informasjon med en to‐timers tidslinje. Tidslinjen viser temperatur og trend.

Håndtering og måling av temperatur

  • Monitor, sensorkabel og sensor kobles sammen i en gitt rekkefølge avhengig av produsent.
  • En målesensor plasseres på pasientens panne i henhold til produsentens anvisning og følger pasienten gjennom hele forløpet. Se figur 2.
  • På hver ny avdeling kobles samme målesensor til kabel og monitor f. eks: på sengepost, mottaksareal, operasjonsstue, postoperativ enhet og tilbake til sengepost (1).
  • Monitoren viser kjernetemperaturen kontinuerlig.
Doppler
Figur 2. Måling av kjernetemperatur via målesensor festet på pasientens panne, her illustrert ved Dräger sin Doppler sensor™. Figuren er gjengitt med tillatelse fra Dräger.

Pasientinformasjon

Pasienten må informeres om hva målingen går ut på og oppfordres til å si fra om det er ubehag knyttet til målesensoren. Gitt informasjon dokumenteres i pasient- eller anestesijournal.

Komplikasjoner

Det er ikke rapportert komplikasjoner eller hudreaksjoner ved bruk av tiltaket.  

  • Rødhet i huden under sensoren pga. transport og sentrering av kjernetemperatur kan forekomme, i følge produsent (2).
  • Sensoren kan løsne ved svett hud, i følge brukererfaring ved HUS (1).
    Ev. komplikasjoner ved bruk av utstyret dokumenteres etter sykehusets rutiner.

Opplæring

Opplæring i bruk av elektromedisinsk utstyr for alle brukere er lovpålagt og nødvendig å gjennomføre ved innføring av metoden. Opplæring utføres som en del av generell intern kompetanseutvikling ved innføring av elektromedisinsk utstyr.

Referanser

  1. Haugen AS. Bruk av Spot On temperaturmåling  perioperativt. Den nasjonale database for mini-metodevurdering. Folkehelseinstituttet. Februar 2016.
  2. Kurz A, Sessler DI. Perioperative normothermia to reduce the incidence of surgical wound infection and  shorten hospitalization. Study of Wound Infection and Temperature Group. New England Journal of Medicine. 1996; 334(19):1209‐15.
  3. Reynolds L, Beckmann J, Kurz A. Perioperative complications of hypothermia. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology. 2008; 22(4):645-657.
  4. WHO Guideline for Safe Surgery 2009.
  5. Bekkevold M, Gran Bruun AM, Finjarn TJ, Haugen AS, Isern E, Skjeflo GW, Ulvik A, Ringvold EM. Norsk  Standard for Anestesi. Versjon 6. ALNSF og NAF. 2016, Oktober.
  6. Sessler DI. Complications and Treatment of Mild Hypothermia. Anesthesiology. 2001; 95(8):531-543.
  7. Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram: «I trygge hender 24/7». Nedlastet 24.08.2017 fra: http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet/i-trygge-hender-24-7    
  8. Eshraghi Y, Nasr V, Parra‐Sanchez I, Van Duren A, Botham M, Santoscoy T, Sessler DI.  An Evaluation of a Zero‐Heat‐Flux Cutaneous Thermometer in Cardiac Surgical Patients. Anesthesia & Analgesia. 2014; 119(3):543‐549.
  9. CENTER FOR KLINISKE RETNINGSLINJER AUD. Klinisk retningslinje for nonfarmakologisk forebyggelse af perioperativ utilsigtet hypotermi. 2014.
  10. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Guideline. Hypothermia: prevention and management in adults having surgery. 2016.
  11. Torossian A, Brauer A, Hocker J, Bein B, Wulf H, Horn EP. Preventing inadvertent perioperative hypothermia. Deutsches Arzteblatt International. 2015;112(10):166-72.
  12. Sessler DI. Perioperative thermoregulation and heat balance. Lancet. 2016;387(10038):2655-64.
  13. Sessler DI. Temperature Monitoring and PerioperativeThermoregulation. Anesthesiology. 2008;109:318-38.
  14. Mäkinen TM, Pesonen A, Jousela I, Päivärinta J, Poikajärvi S, Albäck A, Salminen US. Novel Zero-Heat-Flux Deep Body Temperature Measurement in Lower Extremity Vascular and Cardiac Surgery. Journal of Cardiothoracic and Vascular Anesthesia. 2016;30(4):973-978.
  15. Cobb B, Cho Y, Hilton G, Ting V, Carvalho B. Active Warming Utilizing Combined IV Fluid and Forced-Air Warming Decreases Maternal Comfort During Cesarean Delivery: A Randomized Control Trial. 2016;122(5):1490-7.
  16. Keatinge WR, Sloan RE. Deep body temperature from aural canal with servo-controlled heating to outer ear. Journal of Applied Physiology. 1975. 38: 919-921.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Stig Hartug.

Forfatter(e):
Arvid Steinar Haugen, fagsjef sykepleie/postdoktor - Gry Akre Sundal, fagutviklingssykepleier anestesi - Bjørg Vikås, fagutviklingssykepleier intensiv - Tove Staff, fagutviklingssykepleier operasjon.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/Non%C2%ADinvasiv-kjernetemperaturm%C3%A5ling-i-perioperative-pasientforl%C3%B8p)