Barn som pårørende – 2. Delprosedyre kartlegging

Utgitt av:
Sørlandet sykehus og BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
De som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken. Ledere for helsepersonell som ivaretar barn som pårørende

Pasienter prosedyren gjelder for:
Psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter som har mindreårige barn eller søsken

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Gjelder når:

  • pasienter har kontakt med spesialisthelsetjenesten

Bidra til:

  • avklaring om pasienten har mindreårige barn/søsken
  • avklaring av barnas omsorgssituasjon
  • kartlegging av barnas behov for informasjon og oppfølging

Fremgangsmåte

Kartlegging

(1 § 10 og § 25, tredje ledd; 2)

Avklar alltid om pasienten har mindreårige barn /søsken eller ikke:

  • Spør pasienten eller eventuelt ledsager
  • Søk eventuelt i pasientens journal eller epikriser
  • Søk eventuelt i kjernejournal eller folkeregisteret

Avklar alltid når pasienten har mindreårige barn/søsken:

  • Barnas navn, fødselsdato, bosted, eventuelt språk, landbakgrunn og botid i Norge
  • Pasientens relasjon til barna; foreldreansvar, søsken, annen relasjon, samvær (eventuelt omfang)
  • Hvem som har den daglige omsorgen for barna
  • Hvor er/bor barna når pasient mottar behandling/er innlagt
  • Om barna er informert innleggelsen/behandlingen
  • Om barna har forsvarlig tilsyn av voksne

Ved usikkerhet om barns trygghet, liv og helse: Se delprosedyre Tiltak for barn som pårørende.

Vurder om barnas situasjon og/eller pasientens helsetilstand tilsier at barnas behov for informasjon og
oppfølging bør kartlegges. Hvis ja, sørg for at videre kartlegging gjennomføres.

Kartlegging av barnas behov for informasjon og oppfølging sammen med pasient/foreldre

Forklar formålet med kartleggingen og at den gjennomføres for pasienter med barn/søsken

  • Hva vet barna om sykdommen/tilstanden? Hva har de sett/hørt/blitt fortalt?
  • Hvordan reagerer barna på det de har sett/hørt/blitt fortalt? (3, 4)
  • Hvordan påvirkes barnas hverdagsliv? (rutiner, omsorgsoppgaver, barnehage/skole, fritid) (3, 5, 6)
  • Hvordan påvirkes din rolle som foreldre? (7, 8)
  • Hvem er ressurspersoner for barna? (f.eks. familie, venner, naboer, ansatte i barnehage/skole, trenere)
  • Har barna kontakt med andre hjelpeinstanser? (f.eks. helsesøster, PPT, barneverntjenesten)
  • Hvilken oppfølging ønsker du/dere at barna skal få, og hva mener barna selv? (9)

Innhent samtykke for å informerer andre, og gi nødvendig oppfølging (1 § 22).

Vurder om barnas behov for informasjon og oppfølging er tilstrekkelig ivaretatt.
Ved behov se delprosedyre Tiltak for barn som pårørende og/eller Samhandling for barn som pårørende.

Dokumentèr i pasientens journal

  • om pasienten har, eller ikke har, ett eller flere mindreårige barn (10 § 8 bokstav t)/søsken
  • relevante og nødvendige opplysninger fra avklaring og kartlegging (10 § 8 tredje ledd)
  • helsepersonells vurdering av om mindreårige barn er godt nok ivaretatt (10 § 8 første ledd bokstav t)
  • skriftlig eller muntlig samtykke (1 § 10a tredje ledd bokstav b)
  • eventuelle henvisninger av mindreårige barn (inkludert helsehjelp for barnet) (1 § 4; 10 § 8 bokstav t)
  • eventuell bekymringsmelding til barneverntjenesten (10 § 8 første ledd bokstav q)

Inkluder kartlagte opplysninger om mindreårige barn i epikrise og pleie- og omsorgsmelding (10 § 9 og § 8 første ledd bokstav q).

Referanser

  1. Helsepersonelloven.  1999.  Lov om helsepersonell m.v. av 02.07.1999.
  2. Helsedirektoratet. IS-5/2010 Rundskriv. Barn som pårørende. Oslo: Helsedirektoratet; 2010.
  3. Jeppesen E, Bjelland I, Fosså SD, Loge JH, Dahl AA. Health-related quality of life in teenagers with a parent with cancer.European Journal of Oncology Nursing. 2016;22:46-53.
  4. 4. Limbers CA, Skipper S. Health-related quality of life measurement in siblings of children with physical chronic illness: a systematic review. Families, systems & health: the journal of collaborative family healthcare. 2014;32(4):408-15.
  5. Ruud T, Birkeland B, Faugli A, Hagen K A, Hellman A, Hilsen M, Kallander E K, Kufås E, Løvås M, Peck G C, Skogerbø Å, Skogøy B E, Stavnes K, Thorsen E, Weimand B M.  Barn som pårørende. Resultater fra en multisenterstudie. Rapport, Aker universitetssykehus HF, Lørenskog 2015
  6. Park S, Schepp KG. A systematic review of research on children of alcoholics: Their inherent resilience and vulnerability. Journal of Child and Family Studies. 2015;24(5):1222-31.
  7. Christ G. Parental cancer: Developmentally informed practice guidelines for family consultation and communication. Christ, Grace [Ed]; Messner, Carolyn [Ed]; Behar, Lynn [Ed] (2015) Handbook of oncology social work: Psychosocial care for people with cancer (pp 419-428) xxxi, 837 pp New York, NY, US: Oxford University Press; US. 2015:419-28.
  8. Gerhardt CA, Lehmann V, Long KA, Alderfer MA. Supporting Siblings as a Standard of Care in Pediatric Oncology. Pediatric blood & cancer. 2015;62 Suppl 5:S750-804.
  9. National Institute for Health and Care Excellence. Arthroscopic trochleoplasty for patellar instability. London: NICE; 2014.
  10. Journalforskriften. 2000. Forskrift om pasientjournal av 21.12.2000.
Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/barn-som-parorende-2-underprosedyre-kartlegging)