Barn som pårørende – 3. Delprosedyre tiltak

Utgitt av:
BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende og Sørlandet sykehus

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
De som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken. Ledere for helsepersonell som ivaretar barn som pårørende.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter som har mindreårige barn eller søsken

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Gjelder når:

  • det er usikkerhet om barns trygghet, liv og helse
  • barna har behov for informasjon, støtte og oppfølging
  • tiltak skal iverksettes av helseforetaket

Bidra til:

  • at barna får hjelp tidlig
  • trygghet og forutsigbarhet for barna
  • mestring av foreldrerollen
  • medvirkning og mestring for barna

Fremgangsmåte

Tiltak

(1 § 10a, og § 25, tredje ledd; 2)

Ved usikkerhet om barns trygghet, liv og helse:

  • Sørg for at barna har forsvarlig tilsyn av voksne
  • Varsle barnas nære omsorgspersoner (familie, nettverk, barnehage/skole). Husk gyldig samtykke (1§ 22).
  • Send bekymringsmelding til barneverntjenesten når helsepersonells opplysningsplikt inntreffer (1 § 33).
  • Varsle politi, brannvesen eller kommunal helse- og omsorgstjeneste (1 § 31, § 32).

Aktuelle tiltak når barn har behov for informasjon, støtte og oppfølging:

Innhent gyldig samtykke når andre enn pasienten deltar i tiltak (1 § 22).

Samtaler om barna med pasient/foreldre

Inviter andre til å bli med i samtaler når det er hensiktsmessig

  • Orienter om at samtaler tilbys pasienter med barn/søsken, vanlige temaer og at mange opplever dem som nyttige.
  • Temaer: Sykdommen/tilstanden og foreldre/søskenrollen. Barnas situasjon og behov. Kommunikasjon med barna. Familiens fungering, ressurser og nettverk. Familiens ønsker og behov for oppfølging (3, 4, 5, 6, 7, 8, 9).
  • Vis til aktuell pasientinformasjon og informer/veiled om aktuelle tiltak/tjenester.
  • Avtal hva pasient/foreldre selv ønsker å gjøre og hva de eventuelt ønsker at helsepersonell eller andre gjør.
  • Innhent samtykke for å gjennomføre avtalte tiltak (1 § 22).

Samtaler med familie eller barna alene

Inviter andre til å bli med i samtaler når det er hensiktsmessig

  • Orienter om at samtaler tilbys familier/barn, vanlige temaer og at mange opplever dem som nyttige.
  • Temaer: Hva barna vet om sykdommen/tilstanden; hva de har sett/hørt/blitt fortalt og hva de ønsker å vite. Informasjon om sykdommen/tilstanden, behandling og hvordan pasienten ivaretas. Vanlige reaksjoner, konsekvenser og mestringsstrategier. Barnas/familiens reaksjoner, konsekvenser og mestringsstrategier. Familiens/barnas ønsker og behov for oppfølging (10, 11, 12, 13, 14).
  • Etterspør hvordan barna har forstått det dere har snakket om.
  • Vis til aktuell pasientinformasjon og informer/veiled om aktuelle tiltak/tjenester.
  • Avtal hva familien/barna selv ønsker å gjøre og hva helsepersonell eller andre eventuelt skal gjøre.
  • Innhent samtykke for å gjennomføre avtalte tiltak (1 § 22).

Barn på besøk (15, 16, 17)

  • Tilrettelegg for barn i alle aldre (f. eks. egnet rom, bøker, leker, aktiviteter, informasjon)
  • Bidra til at barna er forberedt på hva som venter dem ved besøk
  • Vær imøtekommende, tilby omvisning og informasjon om behandlingsstedet

Lokale tiltak

(lokale tilpasninger etter hvilke tiltak som er tilgjengelige internt/lokalt) (18)

Vurder om barnas behov for informasjon og oppfølging er tilstrekkelig ivaretatt.

Ved behov se delprosedyre Samhandling for barn som pårørende, eventuelt prosedyre for Bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Dokumentèr i pasientens journal

  • relevante og nødvendige opplysninger fra gjennomførte tiltak (19 § 8 tredje ledd).
  • helsepersonells vurdering av om mindreårige barn er godt nok ivaretatt (19 § 8 første ledd bokstav t).
  • skriftlig eller muntlig samtykke (1 § 10a tredje ledd bokstav b).
  • eventuelle henvisninger av mindreårige barn (inkludert helsehjelp for barnet) (1 § 4; 19 § 8 bokstav t).
  • eventuell bekymringsmelding til barneverntjenesten (19 § 8 første ledd bokstav q).

Inkluder relevante og nødvendige opplysninger i epikrise og pleie- og omsorgsmelding (19 § 9 og § 8 første ledd bokstav q).

Referanser

  1. Helsepersonelloven.  1999.  Lov om helsepersonell m.v. av 02.07.1999.
  2. Helsedirektoratet. IS-5/2010 Rundskriv. Barn som pårørende. Oslo: Helsedirektoratet; 2010.
  3. Morris JN, Martini A, Preen D. The well-being of children impacted by a parent with cancer: an integrative review. Supportive Care in Cancer. 2016;24(7):3235-51.
  4. Velleman R, Templeton LJ. Impact of parents' substance misuse on children: An update. Advances in Psychiatric Treatment. 2016;22(2):108-17.
  5. Limbers CA, Skipper S. Health-related quality of life measurement in siblings of children with physical chronic illness: a systematic review. Families, systems & health : the journal of collaborative family healthcare. 2014;32(4):408-15.
  6. Jeppesen E, Bjelland I, Fosså SD, Loge JH, Dahl AA. Health-related quality of life in teenagers with a parent with cancer. European Journal of Oncology Nursing. 2016;22:46-53.
  7. Christ G. Parental cancer: Developmentally informed practice guidelines for family consultation and communication. Christ, Grace [Ed]; Messner, Carolyn [Ed]; Behar, Lynn [Ed] (2015) Handbook of oncology social work: Psychosocial care for people with cancer (pp 419-428) xxxi, 837 pp New York, NY, US: Oxford University Press; US. 2015:419-28.
  8. Punamaki R, Paavonen J, Tokki S, Solantaus T. Effectiveness of preventive family intervention in improving cognitive attributions among children of depressed parents: A randomized study. Journal of Family Psychology 2013,27(4): 683-690. Doi: 10.1037/a0033466.
  9. Park S, Schepp KG. A systematic review of research on children of alcoholics: Their inherent resilience and vulnerability. Journal of Child and Family Studies. 2015;24(5):1222-31.
  10. Morris JN, Martini A, Preen D. The well-being of children impacted by a parent with cancer: an integrative review. Supportive Care in Cancer. 2016;24(7):3235-51.
  11. Ruud T, Birkeland B, Faugli A, Hagen K A, Hellman A, Hilsen M, Kallander E K, Kufås E, Løvås M, Peck G C, Skogerbø Å, Skogøy B E, Stavnes K, Thorsen E, Weimand B M.  Barn som pårørende. Resultater fra en multisenterstudie. Rapport, Aker universitetssykehus HF, Lørenskog 2015.
  12. Reupert A, Cuff R, Maybery D. Helping children understand their parent's mental illness. Reupert, Andrea [Ed]; Maybery, Daryl [Ed]; Nicholson, Joanne [Ed]; Gopfert, Michael [Ed]; Seeman, Mary V [Ed] (2015) Parental psychiatric disorder: Distressed parents and their families (3rd ed ) (pp 201-209) xi, 379 pp New York, NY, US: Cambridge University Press; US. 2015:201-9.
  13. Gerhardt CA, Lehmann V, Long KA, Alderfer MA. Supporting Siblings as a Standard of Care in Pediatric Oncology. Pediatric blood & cancer. 2015;62 Suppl 5:S750-804.
  14. Cooklin A. Promoting children’s resilience to mental illness: Engaging the child’s thinking. Advences in PsychiatricTreatment. 2013,19(3), 229-240.
  15. Clarke C, Harrison D. The needs of children visiting on adult intensive care units: a review of the literature and recommendations for practice. J Adv Nurs.2001, 34(1):61-8.
  16. O'Brien L, Anand M, Brady 16. P, Gillies D. Children visiting parents in inpatient psychiatric facilities: perspectives of parents, carers, and children. Int J Ment Health Nurs. 2011;20(2):137-43.
  17. Henshaw C, Adshead G, Bende B. Parents as patients: supporting the needs of patients who are parents and their children. London, UK: Royal College of Psychiatrists. 2011.
  18. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord. Ungsinn. Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Tilgjengelig fra: http://www.ungsinn.no/
  19. Journalforskriften. 2000. Forskrift om pasientjournal av 21.12.2000.

Utarbeidelse

Utgitt av:
BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende og Sørlandet sykehus

Godkjent av:Per Engstrand, Fagdirektør.

Forfatter(e):
Signegun Romedal og BarnsBeste i samarbeid med arbeidsgruppe SSHF.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/barn-som-parorende-3-underprosedyre-tiltak-internt)