Cufftrykk ved bruk av tube eller tracheostomi hos voksne pasienter

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Alle sykepleiere og leger som deltar i behandlingen av intensivpasienter som har en endotrakealtube eller trakeostomikanyle med cuff

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne pasienter med tube eller tracheostomi

Hensikt og omfang

Hensikten med retningslinjen er å sikre et optimalt cufftrykk for å:

  • forhindre gasslekkasje forbi cuffen og tap av tidalvolum
  • forebygge mikroaspirasjon og VAP
  • forebygge trykkrelaterte skader i trakea.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Anbefalt cufftrykk:

Cufftrykket anbefales opprettholdt på 25 cmH2O (3, 5), men kan justeres etter behov innen følgende referanse:

  • > 20cmH2O
  • < 30cmH2O (1)

Dokumentasjon:

  • Målinger dokumenteres i kurve.

Ved cufflekkasje:

  • Øk cufftrykket til fravær av lekkasje. Cufftrykk som overstiger øvre referanseområde er avvik fra prosedyre og skal rapporteres til lege
  • Kontroller tubeposisjon, rapporter endringer
  • Kontroller cuffpilot og tilhørende slange
  • Beredskap for tubeskifte og akutt intubasjon skal foreligge ved defekt cuff (6).

Situasjoner der det kan være behov for økt cufftrykk:

  • Økt risiko for aspirasjon (stor ventrikkelretensjon, reflux, oppkast, intraabdominal hypertensjon, ved undersøkelser med kontrast i ventrikkelen) (5)
  • Intrahospital transport (5, 7, 8)
  • Prosedyrer som kan medføre forandring i tubens plassering (leieendring, mobilisering) (6)
  • Matinntak/drikke (6)
  • Munnstell (6)

Viktige aspekter ved måling av cufftrykk:

  • Det måles ikke cufftrykk på Bivona® tuber, hvor cuffen fylles med vann (6). Følg anvisning i pakkevedlegg.
  • Enkelte tuber og trakealkanyler har et sideløp som munner ut over cuffen (subglottis drenasje). Det skal aspireres regelmessig fra sideløpet for å unngå sekretopphopning over cuffen. Ellers viktig å påse at det blir aspirert før deflatering av cuffen, samt før måling av cufftrykk for å begrense mikroaspirasjon og forekomst av VAP (9, 10).
  • Våkne pasienter oppfordres til å hoste i forbindelse med deflatering av cuffen (6).
  • Cufftrykket påvirkes av vesentlige endringer i kroppstemperatur, endringer i atmosfærisk trykk og ved gassanestesi (11).
  • OBS: Ved trykktankbehandling fylles cuffen med vann! Dette styres av personell ved trykktanken.
  • OBS: cufftrykk-manometeret er ikke MR kompatibelt (12).

Målemetode:

  • Kontinuerlig cufftrykksmåling kan gi bedre trykkregulering og mindre forekomst av mikroaspirasjon enn intermitterende måling (3, 13, 14, 15, 16, 17, 18). Ved intermitterende cufftrykkskontroll anbefales hyppigere målinger på grunn av variasjon i cufftrykket (2, 3, 4, 19).

1. Kontinuerlig måling:

  • Cufftrykket stilles inn så nært topptrykket på respiratoren som mulig (2, 20)
  • Ved topptrykk < 25 cmH2O stilles cufftrykket på 25 cmH2O.

2. Intermitterende måling

  • Måles ved mottak av ny pasient og i forbindelse med retur fra operasjon
  • Måles som rutine ved vaktskiftet
  • Måles og justeres opp i øvre referanseområde i forkant av intrahospital transport. Kontrolleres og justeres ved tilbakekomst til avdelingen
  • Måles ca. 15 min. etter leieendring av pasient, eller minimum hver 4. time (2, 3, 4, 8).

Hvordan bruke VBM cufftrykk manometeret:

  • Koble metallnippel fra trykkmanometeret direkte på ventilen på cuffen (ikke bruk mellomkoblinger).
  • Registrer trykket som vises i manometeret. Ved variasjon registreres trykket ved endt ekspirasjon.
  • Ved behov for etterfylling/økt trykk i cuffen, brukes pumpemekanismen på måleren, det sorte håndtaket.
  • Ved behov for å slippe ut/redusere trykket i cuffen brukes den røde knappen/ventilen på måleren. Slipp ut litt luft av gangen ved raske og lette trykk.

Rengjøring av VBM cufftrykkmanometeret:

Manometeret tørkes med en spritklut eller fuktig klut med såpe etter bruk.

Definisjoner

  • Cuffens funksjon er å tette rommet mellom tube og trakealvegg, slik at man legger til rette for kontrollert overtrykksventilasjon, samtidig som man reduserer faren for aspirasjon til lungene fra ventrikkel og øvre luftveier (6, 21).
  • Måling av cufftrykk hører inn under intensivsykepleierens forebyggende funksjon. Både for høyt og for lavt cufftrykk kan medføre helsesvikt eller forhøyet risiko for helsesvikt (22).
  • Cuffpilot = påfyllingsventil

Referanser

  1. Hyzy, R., C. 2016. Complications of the endotracheal tube following initial placement: Prevention and management in adult intensive care unit patients. UpToDate, https://www.uptodate.com/contents/1644 (lest 12. desember 2016).
  2. DOH (Department of health) 2010. High impact intervention. Care bundle to reduce ventilation-associated pneumonia (lest 29. mars 2016).
  3. Sole, M., L., Su, X., Talbert, S., Penoyer, D., A., Kalita, S., Jimenez, E., Ludy, J., E. og Bennett, M. 2011. Evaluation of an intervention to maintain endotracheal tube cuff pressure within theraputic range. American journal of critical care 20 (2).
  4. Nseir, S., Brisson, H., Marcuette, C., H., Chaud, P., Di Pompeo, C., Diarra, M. og Durocher, A. 2009. Variations in endotrachael cuff pressure in intubated critically ill patients: prevalence and risk factors. European journal of anaesthesiology 26(3): 229 - 234.
  5. Jailette, E., Ignacio, M., L., Artigas, A. og Nseir, S. 2014. Optimal care and design of the tracheal cuff in the critically ill patient. Annals of intensive care 4 (7).
  6. Bakkelund, J. og Thorsen, B., H. 2015. Respiratorbehandling. I Intensivsykepleie. Red. Gulbrandsen, T. og Stubberud, D., G. s. 470 – 533. Oslo: Cappelen dam akademisk.
  7. Bercault, N., Wolf, M., Runge, I., Fleury, JC. og Boulain, T. 2005. Intrahospital transport of critically ill ventilated patients: A risk factor for ventilator-associated pneumonia – a matched cohort study. Critical care medicine 33 (11).
  8. Hess, D. 2015. The ventilator circuit and ventilator-associated pneumonia. UpToDate.
  9. Carter, E., L., Duguid, A., Ercole, A., Matta, B., Burnstein, R., W. og Veenith, T. 2014. Strategies to prevent ventilation-associated penumonia: the effect of cuff pressure monitoring techniques and tracheal tube type on aspiration of subglottic secretions. An in vitro study. European journal of anesthesiology 31: 166 – 171.
  10. Diaz, E., Rodríguez, A. H. og Rello, J., 2005. Ventilator-associated pneumonia: Issues related to the artificial airway. Respiratory care 50 (7).
  11. Rubes, D., Klein, A., A., Lips., M., Rulisek, J., Kopecky, P., Blaha, J., Mlejnsky, F., Lindner, J., Dohnalova, A. og Kunstyr, J. 2014. The effect of adjusting tracheal tube cuff pressure during deep hypothermic circulatory arrest. A randomized trial. European journal of anaesthesiology 31: 452 - 456.
  12. Mediplast Kendan A/S u.d. Bruksanvisning.
  13. Nseir, S., Lorente, L., Ferrer, M., Rouzè, A., Gonzalez, O., Li Bassi, G., Duhamel, A. og Torres, A. 2015. Continuous control of tracheal cuff pressure for VAP prevention: a collaborative meta-analysis of individual participant data. Annals of intensive care 5 (35).
  14. Lizy, C., Swinnen, W., Labeau, S., Poelaert J., Vogelaers, D., Vandewoude, K., Dulhunty, J. og Blot, S. 2014. Cuff pressure of endotracheal tubes after changes in body position in crititically ill patients treated with mechanical ventilation. American journal of critinal care 23 (1).
  15. Branson, R.D., Gomaa, D. og Rodriquez Jr, D. 2014. Management of the artificial airway. Respiratory care, 59(6): 974-90.
  16. Jaillette, E., Zerimech, F., Jonckheere, J. og Makris, D. 2013. Efficiency of a pneumatic device in controlling cuff pressure of polyurethane-cuffed tracheal tubes: a randomized controlled study. BMC anesthesiology 13 (50).
  17. Lorente, L., Lecuona, M., Jimenez, A., Lorenzo, L., Roca, I., Cabrera, J., Llanos, C. og Mora M., L. 2014. Continuous endotracheal tube cuff pressure control system protects against ventilator-associated pneumonia. Critical Care 18(2): R77.
  18. Nseir, S., Zerimech, F., Fournier, C., Lubret, R., Ramon, P., Durocher, A. og Balduyck M. 2011. Continous control of tracheal cuff pressure and microaspiration of gastric contents in critically ill patients. American journal of respiratory critical care medicine 184.
  19. Hamilton, V., A., og Grap, M., J. 2012. The role of the endotracheal tube cuff in microaspiration. Heart and lung 41: 167-172.
  20. Weiss, M., Doell, C., Koepfer, N., Madjdpour, C., Woitzek, K. og Bernet, V. 2009. Rapid pressure controllers by automated cuff pressure controllers worsens sealing in tracheal tubes. British journal of anaesthesia. 102(2) 273–2.
  21. Talekar, C. R., Udy, A., A., Boots, R., J., Lipman, J. og Cook, D. 2014. Tracheal cuff pressure monitoring in the ICU: a literature review and survey of current practice in Queensland. Anaesthesia and intensive care 42(6): 761-770.
  22. Heggelund, S., B. 2009. Er palpasjon av cuffpiloten god nok praksis for å male cufftrykket? Inspira 3.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Oslo universitetssykehus

Godkjent av:Kjell Magne Tveit, fagdirektør.

Forfatter(e):
Victoria F. Backe, intensivsykepleier - Robert Chr. Solum,iIntensivsykepleier.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/cufftrykk-ved-bruk-av-tube-eller-tracheostomi-hos-voksne-pasienter)