Kols egenbehandlingsplan

Utgitt av:
LHL-klinikkene

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(til revidering)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleiere, leger og fysioterapeuter som arbeider med kols i spesialist- og primærhelsetjenesten

Pasienter prosedyren gjelder for:
Personer med kols som har erfaring med forverringer, har god kognitiv funksjon og har adekvat forståelse for s.mptomer og sykdom

Hensikt og omfang

Pasienter med kols er utsatt for forverringer ( 1 ). "En forverring er økning av tungpustenhet, hoste, oppspytt med eller uten farge og eller andre symptomer fra øvre og nedre luftveier hos en person med kols. Symptomene øker ofte i løpet av få dager og er mer uttalt enn den daglige symptomvariasjon ved sykdommen." ( 2 , s. 94).

Formål

  • Oppdage forverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre sykehusinnleggelse og gi økt trygghet og mestringsopplevelse ( 1-11 ).
  • Beskrive en strukturert metode for opplæring og utarbeiding av kols egenbehandlingsplan ( 12,13 ).

Målgruppe

  • Personer med kols som har erfaring med forverringer, har god kognitiv funksjon og har adekvat forståelse for symptomer og sykdom ( 2,6,14 ).
  • Sykepleiere, leger og fysioterapeuter som har kompetanse om kols og som er i klinisk arbeid med denne pasientgruppen i spesialist- og primærhelsetjenesten ( 15-17 ).

Ansvar

Lege, sykepleier og fysioterapeut skal følge gjeldende nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling av kols ( 1-5,12 ).

  • Sykepleier har hovedansvar for utarbeiding av egenbehandlingsplanen, samt veilede og undervise pasienten om planen ( 12,13 ).
  • Lege har medisinsk overordnet ansvar for egenbehandlingsplanens innhold ( 12,13 ).
  • Fysioterapeut har ansvar for råd om aktivitet og trening, opplæring og veiledning i slimmobilisering og hensiktsmessig pust ( 12,13 ).

Forkortelser

  • SABA* = Short Acting Beta2 Agonist
  • SAMA* = Short Acting Muscarine Antagonist
  • PEF* = Peak Expiratory Flow

Fremgangsmåte

Opplæring i kols egenbehandling bør gjøres i opplæringsprogrammer (kols-skoler/kurs), rehabilitering eller lignende ( 18 ). Egenbehandlingsplanens standardmal skal ikke kopieres, men gjennomgås kritisk for å finne en god ordlyd for varselsymptomer og tiltak for hver enkelt pasient ( 1,2,5,19 ).Trafikklysmodellen med grønn, gul og rød sone benyttes som metafor i  egenbehandlingsplanen  for å beskrive pasientens tilstand ( 2,20,21 ).

  • Grønn sone = stabil fase
  • Gul sone = begynnende forverring
  • Rød sone = Forverring, inklusiv kritisk fase

For begrunnelse av tiltak, se Kols egenbehandlingsplan med referanser .

Forberedelse 

Sykepleier og lege vurderer i samarbeid om pasienten tilhører den definerte målgruppen.

Områder som skal ligge til grunn for vurderingen:

  • Sykehistorie inkludert informasjon om forverringer og håndtering av disse, samt komorbiditet ( 4,6 ).
  • Pasientens evne til å oppfatte, lære, tolke symptomer og bruke helseinformasjon for en helsefremmende adferd ( 6,20 ).
  • Medisinbruk, forståelse for bruken og inhalasjonsteknikk ( 15 ).
  • Pasientens grad av oppfølging av helsetjenesten (fastlege, lungelege, kommunehelsetjenesten) ( 14 ).
  • Om pasienten ønsker en egenbehandlingsplan ( 14 ).
 

Tverrfaglig samarbeid

I tillegg til pasientmedvirkning ( 13 ) kreves tverrfaglig tilnærming av sykepleier, lege og fysioterapeut for å sikre at pasienten får en individuelt tilpasset egenbehandlingsplan ( 3,14 ). Sykepleier har en sentral rolle i dette arbeidet og koordinerer samarbeidet mellom faggruppene ( 14, 34 ). Sykepleier og lege sikrer at pasienten forstår planen.

Sykepleiers oppgaver

Temaer for pasientundervisning/ -veiledning, individuelt og gruppebasert ( 8,18 ):

  • Bevisstgjøring på symptomer ved forverring av kols ( 6 )
  • Medisinbruk og inhalasjonsteknikk ( 1,2,5,15-17 )
  • Prinsipper for egenbehandling ( 6,21 )

Utforme egenbehandlingsplanen sammen med pasienten.

Samarbeide med lege og fysioterapeut om tiltak i egenbehandlingsplanen ( 3,34 ).

Legens oppgaver

  • Pasientundervisning og veiledning ( 8,18 ).
  • Vurdere dosering av medikamenter i gul og rød sone ( 12 ).
  • Godkjenne planen ( 12 ).

Fysioterapeutens oppgaver

Tema for pasientundervisning /-veiledning, individuelt og gruppebasert ( 8,18 ):

  • Treningsprinsipper ( 2,3,22,23 )
  • Teknikker i slimmobilisering ( 2,14,27-30 )
  • Hensiktsmessig pust og hvilestillinger ( 2,14 )


Oppfølging

Egenbehandlingsplanen anbefales vedlagt epikrisen som sendes til pasientens behandlere. Det er viktig at fastlegen får kjennskap til egenbehandlingsplanen for videre oppfølging ( 14 ). Egenbehandlingsplanen bør være tema ved legebesøk (fastlege og lungelege) ( 14,31 ). Ved evt senere medisinjustering tilpasses planen av fastlege/lungelege ( 14 ).

Referanser

  1. Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease. I: GOLD. 2015. Hentet 30. oktober 2014 fra: http://www.goldcopd.com
  2. Helsedirektoratet. Kols. Nasjonalfaglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging; 2012. IS-2029.
  3. Spruit MA, Singh SJ, Garvey C, ZuWallack R, Nici L, Rochester C, et al. An Official American Thoracic Society/European Respiratory Society Statement: Key Concepts and Advances in Pulmonary Rehabilitation. Am J Respir Crit Care Med 2013.188(8):e13-e64.
  4. Stoller, JK. Management of exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. I: Uptodate. Hentet 6. april 2015 fra http://www.uptodate.com
  5. COPD treatment. I: BMJ Best practice 2014. Hentet 24. oktober 2014 fra http://bestpractice.bmj.com
  6. NICE quality standard [QS10]. I: nice.org.uk. Hentet juli 2011 fra https://www.nice.org.uk/guidance/qs10/chapter/list-of-statements
  7. Socialstyrelsen. Nationella riktlinjer för vård vid astma och KOL. I: socialstyrelsen.se. Hentet 18. november 2014 fra http://www.socialstyrelsen.se/Lists/Artikelkatalog/Attachments/19602/2014-11-18.pdf
  8. McCurdy BR. Action Plans for Individuals with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD): A Rapid Review (Structured abstract). I: hqontario.ca 2013. Hentet fra http://bit.ly/1FReDfQ
  9. Harrison SL, Janaudis-Ferreira T, Brooks D, Desveaux L, Goldstein RS. Self-management following an acute exacerbation of COPD: a systematic review. Chest 2015. 147(3):646-61. doi: 10.1378/chest.14-1658.
  10. Stoilkova A, Janssen DJ, Wouters EF. Educational programmes in COPD management interventions: a systematic review. Respiratory Medicine 2013. 107(11):1637-50.
  11. Zwerink M, Brusse-Keizer M, van der Valk PD, Zielhuis GA, Monninkhof EM, van der Palen J, et al. Self Management for patients with chronic Obstructive Pulmonary Disease (review). Cochrane Library 2014. 3(19): CD002990. doi: 10.1002/14651858.CD002990.pub3.
  12. Helsepersonelloven. 1999. Lov om helsepersonell m.v. av 1999-07-02 nr 64.
  13. Pasient og brukerrettighetsloven. 1999. Lov om pasient- og brukerrettigheter av 1999-07-02 nr 63.
  14. Konsensus fra LHL-Klinikkene, Glittre.
  15. Kolberg E, Holt HM. Inhalasjonsmedisiner må brukes riktig. I: Sykepleien 2014. Hentet 12. september 2014 fra http://sykepleien.no/forskning/2014/02/inhalasjonsmedisiner-ma-brukes-riktig
  16. Grydeland TB, Methlie P, Bakke PS. Opplæring av pasienter i riktig bruk av inhalasjonsmedisiner. Tidskriftet for den norske legeforening 2006. 126:312 – 4.
  17. Dantica DE. A critical review of the effectiveness of ‘teach-back’ technique in teaching COPD patients self-management using respiratory inhalers. Health Education Journal 2014. 73(1):41-50.
  18. Walters JAE, Turnock AC, Walters EH, Wood-Baker R. Action plans with limited patient education only for exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. I: Cochrane Library 2010. Hentet mai 2010 fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD005074.pub3/abstract
  19. Bourbeau J, Saad N. Integrated care model with self-management in chronic obstructive pulmonary disease: From family physicians to specialists. Chronic Respiratory Disease 2012. 10(2):99-105. DOI: 10.1177/1479972312473844
  20. Suter PM, Suter WN. Timeless Principles of Learning. A Solid Foundation for Enchanging Chronic Disease self-Management. Home Health Nurse 2008. 26(2):82-8; quiz 89-90. doi: 10.1097/01.NHH.0000311024.11023.09.
  21. Mac Gowan P. Self – Management Education and Support in Chronic Disease Management. Prim Care Clin Office Pract 2012. 39: 307-325. DOI: 10.1016/j.pop.2012.03.005 0095-4543/12/$
  22. Watz H, Pitta F, Rochester CL, Garcia-Aymerich J, ZuWallack R, Troosters T. An official European Respiratory society statement on physical activity in COPD. I: Eur Respir J. 2014. Hentet 12.juli 2014 fra http://www.ers-education.org/guidelines.aspx DOI: 10.1183/09031936.00046814
  23. Beauchamp MK, Evans R, Janaudis-Ferreira T, Goldstein RS, Brooks D. Systematic review of supervised exercise programs after pulmonary rehabilitation in individuals with COPD. Chest 2013. 144( 4):1124-1133.
  24. Gallefoss F. PEFs rolle i diagnostisering og kontroll av astma. Allergi i praksis 2009. 4:44-47.
  25. Chronic obstructive pulmonary disease: Management of chronic obstructive pulmonary disease in adults in primary and secondary care (partial update) I:NICE guidelines [CG101] 2010. Hentet 30.oktober 2014 fra http://www.nice.org.uk/guidance/CG101
  26. Borges RC, Carvalho CR. Impact of resistance traning in copd during periods of acute exacerbation. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 2014; 95(9):e1638–e1645.
  27. Osadnik CR, McDonald CF, Jones AP, Holland AE. Advances in airway clearance techniques for chronic obstructive pulmonary disease (Review).I: The Cochrane Library 2012. Hentet 10. juni 2015 fra http://proxy.helsebiblioteket.no/login?url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22419331
  28. Bott J, Blumenthal S, Buxton M, Ellum S, Falconer C, Garrod R, et al. Guidelines for the physiotherapy management of the adult, medical, spontaneously breathing patient : on behalf of the British Thoracic Society Physiotherapy Guideline Development Group Thorax-08 (Grade C and D). Thorax 2009. 64 (Suppl I):i1–i51. doi:10.1136/thx.2008.110726 
  29. Strickland SL, Rubin BK, Drescher GS, Haas CF, O`Maley CA, Volsko TA, et al. Clinical Practice Guideline: Effectiveness of Nonpharmacologic Airway Clearance Therapies in Hospitalized Patients. Respir Care 2013. 58(12): 2187-2193.
  30.  Andrews J, Sathe NA, Krishnaswami S, McPheeters ML. Nonpharmacologic Airway Clearance Techniques in Hospitalized Patients: A Systematic Review. Respir Care 2013. 58(12):2187–219.
  31. COPD action plan. I: Canadian Thoracic Society (CTS). Hentet 17. desember 2014 fra http://www.respiratoryguidelines.ca/sites/all/files/CTS_COPD_updated_Action_Plan_editable_PDF.pdf
  32. Bartlett JG, Sethi S. Management of infection in exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. I: UpToDate. Hentet 3. Februar 2015 fra http://www.uptodate.com/contents/management-of-infection-in-exacerbations-of-chronic-obstructive-pulmonary-disease?source=related_link
  33. Pasientinformasjon; Lungebetennelse. I: Helsebiblioteket. 2014. Hentet 18. desember 2014 fra http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/lungebetennelse
  34. Sykepleierforbundet. NSF's faggruppe i rehabilitering. 2011. I: nsf.no. Hentet 02. juni 2015fra https://www.nsf.no/vis-artikkel/671533/573837/Definisjon-sykepleie-i-rehabilitering 
  35. COPD self-management plan. I: lothianrespiratorymcn.uk. Hentet 8. juni 2015 fra http://www.lothianrespiratorymcn.scot.nhs.uk/index.php/launch-of-new-copd-se
  36. Egenbehandlingsplan. Sykehuset Innlandet. I: demo.datakvalitet.no. Hentet 8. juni 2015 fra http://demo.datakvalitet.no/egg/dok/dok27698.pdf 

Utarbeidelse

Utgitt av:
LHL-klinikkene

Godkjent av:Aina Kjensli og Mette Dønåsen.

Forfatter(e):
Liv Hasund Eid, Lena Kristin Jørgensen, Iren Kristiansen, Karen Aurmo, Lars Morland, Ulla Pedersen.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/kols-egenbehandlingsplan)