Obstipasjon hos pasienter som får antiemetika og kjemoterapi – forebygging og behandling

Utgitt av:
Helse Bergen

Versjon:
2.0

Siste litteratursøk:

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Helsepersonell

Pasienter prosedyren gjelder for:
Kreftpasienter som blir behandlet med kjemoterapi og antiemetika

Hensikt og omfang

Målet er å forbygge obstipasjon hos voksne pasienter som får kjemoterapi og antiemetika hvor rådene er basert på beste tilgjengelige kunnskap. Prosedyren gjelder ikke opioid- indusert obstipasjon og ikke for pasienter som er i livets sluttfase.

Antiemetiske behandlingsregimer medfører at pasienter opplever oppkast og kvalme som et mindre problem enn tidligere, mens obstipasjon er derimot et økende problem. Obstipasjon medfører oppblåsthet og ubehag og kan i tillegg være smertefullt. Obstipasjon kan påvirke livskvaliteten i stor grad og i ytterste konsekvens føre til sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold (1). I klinisk praksis kan forebygging av obstipasjon bli oversett, og tiltak iverksettes først når det er blitt et problem for pasienten.

Det er sparsomt med litteratur som fokuserer på kjemoterapi-indusert obstipasjon, noe som fører til at det er lite anbefalinger for forebygging og / eller behandling av akutt obstipasjon. Dette er årsaken til at det er stor variasjon i rådene mot dette innen pleie og behandling (1).

Imidlertid er den litteraturen som finnes rettet mot behandling av obstipasjon, og i mindre grad forebygging. Selv om både diaré og obstipasjon er kjente bivirkninger av kreftbehandling er det gjort lite forskning for å vite mer om mekanismene bak disse symptomene (2).

I klinisk praksis anvendes oftest ingen definisjon på obstipasjon. Det blir det pasientens eget utsagn, faglig skjønn etc. som legges til grunn (1). North American Diagnosis Association (NANDA) definerer obstipasjon som endringer i individets normale avføringsmønster ledsaget av en reduksjon i hyppighet og/eller passasje av tørr, hard avføring (3).

Fremgangsmåte

Symptomer

(1, 4)

  • Smertefullt, forlenget eller problematisk tarmtømming
  • Avføring kommer sjeldnere enn normalt
  • Hard eller klumpete avføring
  • Ufullstendig tarmtømming
  • Magesmerter
  • Oppblåsthet
  • Tretthet

Kartlegging av tarmfunksjon

Pasienten bør risikovurderes med hensyn til obstipasjon slik at det blir satt i gang forebyggende tiltak (5, 6).

  • I forbindelse med kartleggingen er det viktig å merke at det er individuelle forskjeller i normale antall tarmtømminger som varierer fra 3 til 21 avføringer per uke (6).
  • The Bristol scale er et visuelt verktøy som har vært i bruk ca. 20 år og anses som hensiktsmessig både i forbindelse med utredning og i kommunikasjon med pasienten (7).

Råd mot forstoppelse /obstipasjon

(5, 8, 9)

  • Informer pasienten om forebyggende tiltak i forkant av første behandling. Kartlegg eventuelt pasientens mage/tarmfunksjon. Forebyggende tiltak fra første behandling er også viktige for å forhindre plager i form av alvorlig obstipasjon og eventuelle kroniske plager (f.eks. hemoroider, analfissurer) og/eller sykehusinnleggelse.
  • Drikke ca. 2 liter væske per døgn. All væske teller med i regnskapet. Varier med ulike typer juice, saft, te og buljong. Mage og tarm har best av temperert drikke.
  • Mosjon fremmer fordøyelsen, motvirker forstoppelse og gir en naturlig apetittfølelse.
  • Fiberrik kost i form av:
    • Mørkt eller grovbrød
    • Grønnsaker: rå, kokte eller puré
    • Frukt (helst med skall) og fruktbrød
    • Fikener, rosiner og aprikoser
    • 5-10 svisker bløtlagt i vann daglig, sviskegrøt, sviskejuice
  • Fibertilskudd i form av tabletter og granulater. Fiber binder væsken i tarmen og bløtgjør tarminnholdet. Hvis man ikke kan drikke mye væske, bør man unngå fibertilskudd, ellers kan fibrene forverre forstoppelsen. Fiberrik mat gir hurtig metthetsfølelse, og kan hindre at man spiser nok dersom man har nedsatt appetitt.
  • Faste toalettbesøk i et rolig og komfortabelt miljø. Gi seg selv ro og god tid. Man skal snarest mulig gå på toalettet så snart man kjenner trang til det. Hvis man pleier å ha et fast tidspunkt for toalettbesøk, kan det være hjelp å drikke noe varmt en halv time før. Sørg for å ha en bekkenstol ved siden av sengen dersom toalett ikke er lett tilgjengelig. Unngå bruk av bekken i sengen.
  • Hold oversikt over avføringshyppighet
    Ikke vente mer enn 3 dager uten avføring før sykepleier eller lege kontaktes.

NB!

Immunsupprimerte pasienter skal unngå rektale tiltak og/eller manipulasjon (suppositorier, rektal undersøkelse, klyster). Slike tiltak kan føre til blødning, analfissurer eller abscesser. Man skal i tillegg unngå manipulering av stomien hos den neutropene pasienten (5).

Erfaringer fra praksis

Pasienter har savnet informasjon om risiko for og forebygging av obstipasjon i forbindelse med kjemoterapi. Pasienterfaringer tilsier at Laxoberal® dråper startes med som profylakse hos pasienter med risiko for obstipasjon. Kontaktlaksantia av typen natriumpikosulfat (Laxoberal® dråper) er et effektivt middel mot obstipasjon. Den er uten smak og kan blandes med ulike drikker eller mat. Vi har funnet svært lite dokumentasjon på medikamentet, men konsensus blant gruppens medlemmer og ressurspersoner, samt brukererfaringer, gjør at dette kan anbefales.

Medikamentelle tiltak ved forstoppelse

  • Osmotisk virkende laksantia (Duphalac®, Laktulose®, Levolac®) kan anbefales til behandling av akutt obstipasjon hos voksne (>18 år) uten kjente mage/tarmsykdommer (1). Osmotisk virkende midler blir assosiert med signifikant forbedring av avføringskonsistens (5). Laktulose, i væskeform, kan blandes i annen drikke. Laktulose kan gi følelse av oppblåsthet, magekramper, flatus (4).
  • Polyetylenglykol eller makrogol (Laxabon®, Movicol®, Endofalk®). Funn fra ti randomiserte studier for pasienter med kronisk obstipasjon viser at polyetylenglykol har bedre effekt enn laktulose (10).
  • Psyllium (Lunelax® og Visiblin®) blir ofte gitt til kreftpasienter på tross av manglende forskning om effekten. For å ha nytte av disse må pasientene ha god funksjonell status, være fysisk aktive og innta adekvate mengder drikke.  Det anbefales at man inntar psyllium sammen med min. 200-300 ml. vann (5).
  • Blir avføringen så hardpakket at den stopper helt opp, kan det bli nødvendig med klyster for at tarmen kommer i gang (4).
  • Siste utvei er sykehusinnleggelse (4).
  • Se vedlegg for laksantia – oversikt (PDF, 116 KB) .

Referanser

  1. Hansen B, Jensen JG. Klinisk retningslinje for medicinsk behandling af akut obstipation hos voksne patienter uden kendte tarmsykdomme, Aarhus, Danmark: Institut for Sundhetsvidenskab og Teknologi, Aarhus Universitet; 2013.
  2. Gibson RJ, Keefe DM. Cancer chemotherapy-induced diarrhoea and constipation: mechanisms of damage and prevention strategies. Supportive care in cancer : official journal of the Multinational Association of Supportive Care in Cancer. 2006;14(9):890-900.
  3. Cachero MD, Klopp A. Constipation - Impaction; Obstipation: Elsevier 2012.
  4. BMJ Group, Oversettelse Helsebiblioteket. Forstoppelse: BMJ Publishing Group Limited 2012.
  5. Woolery M, Bisanz A, Lyons HF, Gaido L, Yenulevich M, Fulton S, et al. Putting evidence into practice: evidence-based interventions for the prevention and management of constipation in patients with cancer. Clinical journal of oncology nursing. 2008;12(2):317-37.
  6. Sykes NP. 18 - Constipation during active cancer therapy: Diagnosis and management. In: Davis MP, Feyer PC, Ortner P, Zimmermann C, editors. Supportive Oncology. Saint Louis: W.B. Saunders; 2011. p. 177-86.
  7. Minguez Perez M, Benages Martinez A. The Bristol scale - a useful system to assess stool form? Revista espanola de enfermedades digestivas : organo oficial de la Sociedad Espanola de Patologia Digestiva. 2009;101(5):305-11.
  8. Gobel BH, Yarbro CH, Wujcik D. Cancer nursing : principles and practice. 7th ed. ed. Sudbury, Mass: Jones and Bartlett; 2011.
  9. Ida Nymand Ammundsen, Sidse Hertz Larsen. Gode råd ved forstoppelse. København, Danmark: Kræftens bekæmpelse 2012.
  10. Lee-Robichaud H, Thomas K, Morgan J, Nelson RL. Lactulose versus Polyethylene Glycol for Chronic Constipation. The Cochrane database of systematic reviews. 2010(7):CD007570.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Olav Mella.

Forfatter(e):
Paula Mjelde, Kari Simensen, Marianne Heggø Hansen, Mari Kårstad, Anne Dahlheim.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/obstipasjon-hos-pasienter-som-far-antiemetika-og-kjemoterapi-forebygging-og-behandling)