Rehabilitering – samvalg i målavklaringsprosessen

Utgitt av:
Sykehuset Innlandet

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Fagpersoner som arbeider med rehabilitering

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasientgrupper som mottar rehabilitering

Hensikt og omfang

Prosedyren gjelder for alle fagpersoner som arbeider med rehabilitering skal ha opplæring i og bruke prosedyren (1).

Samvalg vil si å involvere pasienten i beslutningene angående egen helse. Begrepet kommer av det engelske Shared Decision Making (2).

Målsettingsarbeid er en kjernekomponent i rehabilitering(3-6). Effekten av det å sette mål er imidlertid usikker(7). Det er helsepolitisk enighet om at mål bør defineres i en rehabiliteringsprosess og at de bør utarbeides sammen med pasient og evt pårørende (3, 5, 8).

Hensikten med prosedyren er å gjøre både pasient og fagperson bedre i stand til å samhandle i målavklaringsprosessen.

 

  • Hensikten er at tiltakene skal være i samsvar med pasientens ønsker, behov og mål, og at rehabiliteringen oppleves mer vellykket (4, 5).
  • Hensikten med samvalg er at pasienten skal oppleve eierskap til egen rehabilitering og at målavklaringsprosessen skal bidra til:
    • Innsikt i egen situasjon (4, 9)
    • Selvfølelse (9)
    • Selvstendighet (8-10)
    • Tilfredshet (10)
    • Forbedret måloppnåelse (10)
    • Trygghet (11)

 Prosedyren skal gjelde alle i Sykehuset Innlandet HF.

Fremgangsmåte

Målavklaringsprosessen må tilrettelegges individuelt (5, 12, 13). Det bør brukes verktøy ut fra hvor pasienten er i prosessen (14).

Individuell plan (IP) er lovpålagt og pasienter med sammensatte behov har rett til IP og koordinator(15). IP er et viktig arbeidsverktøy i målavklaringen. 

Det er opp til pasienten i hvor stor grad denne ønsker å medvirke. De som er aktivt involvert i beslutninger om eget liv og helse, har bedre behandlingsresultat (1). Derfor bør pasienten motiveres til å medvirke.

Mulige arbeidsverktøy

  • Individuell plan (15)
  • Samtale (16)
  • Lokale måleskjemaer
  • Canadian Ocupational Performance Measure(COPM), er kartleggingsverktøy for pasientens aktivitet (17)
  • Short Form (SF) 36, brukes som grunnlag for målsamtale, og er et måleinstrument for helserelatert livskvalitet (18)

Terminologi

Langsiktige mål kan være overordnet mål, mål på deltakelsesnivå, livsmål eller drømmemål. Kortsiktige mål kan være delmål, mål på funksjonsnivå, mellommål eller arbeidsplan (3, 4).
Fagpersonen skal hjelpe pasienten å dele langsiktige mål til kortsiktige og konkrete mål (10).

Holdninger

Pasienten er eksperten på seg selv og sitt liv og fagpersonen på det faglige. Samvalg forutsetter gjensidig respekt og at ved å jobbe kunnskapsbasert, vil både pasienterfaringer og erfaringsbasert kunnskap være likeverdig (19).

Hvordan skal målene være?

  • De kortsiktige målene må ha en logisk sammenheng med det langsiktige målet. Delmålene bør være konkrete og målbare (3).
  • Spesifikke mål som motiverer pasienten og som fører til engasjement hos pasienten. Pasienten må ha tro på at målene er oppnåelige (3, 4, 9).
  • Mål som tar hensyn til aktivitet, autonomi, kompetanse, emosjon, mellommenneskelige relasjoner og roller i ulike livsområder øker pasientens tilfredshet og deltakelse (5, 10, 20).
  • Pasienten og fagperson bør bli enige om et tidsperspektiv for oppnåelsen av delmål (3, 21).

Kommunikativ kompetanse

Kommunikasjon er nøkkelen til samvalg i målavklaringsprosessen (1). Pasientens kunnskap og fortelling om seg selv, tanker og drømmer om fremtid kan bidra til å få frem mål (4, 10, 20). Det bør hentes inn informasjon om bekymringer og ønskemål(10, 22). Åpne spørsmål og samtaleteknikker stimulerer til refleksjon (23).
Tilbakemelding fra fagperson gir bedre måloppnåelse (4).

Pårørende

Pårørende kan være en god støtte i pasientens liv og kan involveres dersom pasienten ønsker det (5, 10, 13, 24). Dersom pårørende definerer mål, må fagpersonen forsikre seg om at pasienten er enig i målene som blir satt (21, 24). Når pasient og pårørende har ulik oppfatning av situasjonen, er det viktig å lytte til begge parter (21).

Informasjon og opplæring til pasienter og evt. pårørende

  • Informasjon til pasienten om rehabiliteringsprosessen, diagnosen og aktuelle tiltak er nødvendig (12, 20). Informasjon på riktig sted og til rett tid (14). Viktig å opprettholde håp (25).
  • Informere om viktigheten av pasientens deltakelse slik at samvalg blir mulig. Gi pasienten skriftlig informasjon om målavklaringsprosessen og forventninger om deres medvirkning (9, 10, 20).
  • Pasienten skal ha informasjon om innsynsrett i sin pasientjournal (15).
  • Pasient bør ha opplæring i å sette mål og om pasientmedvirkning (10, 11, 23, 26).

Organisering

  • Det må gjøres avtaler om målavklaringsprosessen med pasienten og sette disse på en timeplan (10).
  • Det skal være en hovedkontakt / team som følger pasienten i målavklaringsprosessen (26).
  • Målsamtaler bør foregå fortrinnsvis i små fora(14)
  • Måloppnåelse må følges opp og evalueres av fagpersoner som til enhver tid følger opp pasienten (4, 10).
  • Målene dokumenteres i journal, i et tverrfaglig målskjema(14).

Oppfølging

Overgang fra spesialisthelsetjenesten til hjem

  • Ved utskrivelse skal pasienten ha måldokumenter, sluttrapporter /epikriser og andre aktuelle journaldokumenter med seg hjem. I tillegg skal fastlege og andre aktuelle samarbeidspartnere i kommunen ha kopi etter avtale med den aktuelle pasienten. Måldokumentene kan være starten på eller oppfølgingen av en individuell plan (14)
  • Fagpersonen bør stimulere pasienten til å tenke gjennom hvilke mål som er viktig å følge opp etter utskrivelse (5).
  • God samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er en forutsetning for å sikre at måle følges opp (14). 

Referanser

  1. Sugavanam T, Mead G, Bulley C, Donaghy M, van Wijck F. The effects and experiences of goal setting in stroke rehabilitation - a systematic review. Disabil Rehabil. 2013;35(3):177-90.
  2. Psyknytt. «Samvalg» lansert som nytt norsk begrep. 2015. Available from: https://psyknyheter.wordpress.com/2014/05/26/samvalg-lansert-som-nytt-norsk-begrep-kunnskapssenteret/
  3. Playford ED, Siegert R, Levack W, JE F. Areas of consensus and controversy about goal setting in rehabilitation: a conference report. Clin Rehabil. 2009(23):334–44.
  4. Hart T, Evans J. Self-regulation and goal theories in brain injury rehabilitation. J Head Trauma rehabilitation. 2006;21:142-55.
  5. Seigert T. Theoretical aspects of goal-setting and motivation in rehabilitation. Disabil Rehabil. 2004;26(1):1-8.
  6. Helse-og omsorgdepartementet. Ansvar og meistring: Mot en heilskapleg rehabiliteringspolitikk,. St melding nr21 [Internet]. 1998-1999. Available from: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/19981999/stmeld-nr-21-1998-99-.html?id=431037
  7. Levack W TK, Seigert R DS, McPherson KM, Weatherall M. Is goal planning in rehabilitation effective? A systematic review. Clin Rehabil. 2006;20:739-55.
  8. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. 2010.
  9. Bergquist T, Jacket M. Awareness and goal setting with the traumatically brain injuried. Brain Injury. 1993;7:275-82.
  10. McClain C. Collaborative rehabilitation goal setting. Stroke rehabil 2005;12(4):Stroke rehabil
  11. Young CA, Manmatthan GP, Ward JCR. Perception of goal setting in a neurological rehabilitation unit: A qualitative study of patients, carers and staff. J Rehabil Med 2008;40:190-4.
  12. Turner-Stokes L, Nair A, Sedki I, Disler PB, Wade DT. Multi-disciplinary rehabilitation for acquired brain injury in adults of working age. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005(3).
  13. Watkins CL., Wathan JV., Leathley MJ., Auton MF., Deans CF., Dickinson HA., et al. The 12-Month Effects of Early Motivational Interviewing After Acute Stroke. Stroke. 2011;42(7):1956-61.
  14. Sykehuset Innlandet. Erfaringsbasert kunnskap fra fagmiljøet i rehabilitering. 2015
  15. Helse- og omsorgsdepartementet. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). 2001.
  16. Seljelid B. Pasientmedvirkning på individnivå. Kunnskapsbasert nasjonal prosedyre utarbeidet på Oslo Universitetssykehus. 2012.
  17. Wressle E, Eeg-Olofsson J, Henriksson C. Improved Client Participation in rehabilitation process using a client-centred goal formulation structure. J Rehabil Med. 2002;34(1):5-11.
  18. Callahan MB, Le Sage L, Johnstone S. A model for patient participation in quality of life measurement to improve rehabilitation outcomes. Nephrol News Issues. 1999;13(1):33-7.
  19. Tveiten S. Den vet best hvor skoen trykker-: om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforl.; 2007. 159 s. : fig. p.
  20. Almborg, Ulander, Thulin, Berg. Patients and families perspectives: Patients’ perceptions of their participation in discharge planning after acute stroke. J Clin Nurs. 2008;18:199-209.
  21. Brukererfaringer. Se pkt. 5 i metoderapporten.
  22. Northen JG, Rust DM, Nelson CE, Watts JH. Involvement of Adult Rehabilitation Patients in Setting Occupational Therapy Goals. Am J Occup Ther. 1995;49(3):214-20.
  23. Nelson CE, Payton OD. The planning process in occupational therapy: Perceptions of adults rehabilitation patients. J Rehabil Med. 1997;51(7):576-83.
  24. Lewack WMM, Siegert SG, Dean SG, McPherson KM. Goal planning for adults with aquired brain injury: How clinicans talk about involving family. Brain Inj. 2009;23(3):192-202.
  25. Cott AC. Client centred rehabilitation. Disabil Rehabil. 2004;26(24):1411-22.
  26. Holiday RC, Ballinger C, Playford ED. Goal setting in neurological rehabilitaion: Patient‘s perspectives. Disabil Rehabil. 2007;29(5). 

Utarbeidelse

Utgitt av:
Sykehuset Innlandet

Godkjent av:Toril Kolås, fagdirektør.

Forfatter(e):
Janne Evensen, Fysioterapeut,Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik Reidun Skøien, Ergoterapeut, Ambulerende rehabiliteringsteam, Lillehammer Eija Sareneva, Fysioterapeut, Ambulerende rehabiliteringsteam, Ottestad Geir Risberg, Nevrolog, Rehabiliteringsavdelingen, Gjøvik Inger Elisabeth Hansen, Sykepleier, Rehabiliteringsavdelingen, Gjøvik Anne Margrete Brenna, Sykepleier, Granheim Lungesykehus Trude Johansson, Fysioterapeut, Granheim Lungesykehus Veileder: Jette Foss, Avdeling for kunnskapsstøtte, Sykehuset Innlandet HF .

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/rehabilitering-samvalg-i-malavklaringsprosessen)